hits

Sammen kan vi gjøre en forskjell!

Jeg jobber for åpenhet rundt psykisk helse! Det er veldig viktig for meg. Jeg brenner for at man skal få bort stigmatisering og tabu. Psykisk helse er ikke farlig å snakke om! Jo mer vi snakker om det, jo mindre skummelt blir det for andre mennesker rundt oss! Alle sammen har en psykisk helse. Hvert enkelt menneske kjenner på det hver eneste dag. humøret svinger, og vi opplever goder og vonde dager. Sammen kan vi gjøre en forskjell! Hvis vi inkluderer et annet menneske i hvordan vi faktisk har det, så vil vi gradvis jobbe for mer åpenhet. Det er en lang prosess, og det er fortsatt et godt stykke igjen. Men vi er i gang!

Jeg ønsker ikke å kjempe alene for dette! Jeg trenger at flere henger seg på, og forsøker å åpne opp litt. Det er ikke alle som verken kan eller vil skrive blogg og holde foredrag. Det forstår jeg veldig godt. Men vi kan alle sammen være en god venn. Vi kan lytte og vise omsorg. Vi kan hjelpe en venn eller venninne som sliter. Sammen kan vi bære litt av det som er vanskelig. Det handler om å vise empati og forståelse. Være rause mot hverandre, og gi kjærlighet. Da senker man skuldrene, og våger å prate om livet. 

Jeg er veldig glad for den kjærligheten jeg får fra familie og venner. Det gir meg en trygghet. Jeg vet at jeg er elsket, og at der er noen som bryr seg om akkurat meg. Jeg har blitt sterkere som menneske når jeg fikk et trygt fundament. Kjærlighet og respekt ble veldig viktige faktorer i min hverdag. Det har gjort meg sterk nok til å kjempe for åpenhet rundt psykisk helse! Jeg håper at Dere blir med!

Vi blogges!

Jeg klarer mer enn jeg tror!

Det hender ganske ofte at jeg gir opp. Særlig når jeg får tekniske utfordringer i hverdagen. Da blir jeg veldig fort frustrert, og de vonde tankene om meg selv blomstrer opp. Men jeg jobber med meg selv på dette området. Det har gitt resultater. Her om dagen satt jeg foran pc i flere timer, og til slutt hadde jeg laget min helt egen nettside til WeLG Foredrag! Jeg var så usikker underveis, og holdt på å gi opp veldig mange ganger. Men denne gangen ga jeg meg ikke! Jeg skulle få det til. Det var noen intense timer, men jeg er veldig stolt over egen innsats!

Jeg fikk lastet opp de bildene som jeg ønsket å bruke. Jeg fikk skrevet inn de tekstene som jeg måtte ha med. Alt sammen uten hjelp fra noen som helst! Det var faktisk veldig stort for meg! Jeg ble faktisk ganske imponert. nå er det kanskje ikke så veldig vanskelig for mange, men for meg var det en viktig seier! Jeg må nemlig slutte med å gi meg så fort. Det kan ikke nytte å bli sur, og gi opp. Da kommer man faktisk ingen vei i livet. Jeg skal derfor jobbe videre med den tekniske biten. For jeg har veldig mye å lære. Det er viktig at jeg får mer innsikt i det, og kan fikse mer selv uten hjelp!

Mestring er veldig viktig! Det betyr masse for meg når jeg opplever mestring. Da er jeg plutselig veldig fornøyd med egen innsats, og jeg snakker meg selv opp! Det trenger vi alle sammen. Jeg har en veldig ustabil selvtillit og selvfølelse. Derfor må jeg fokusere på å jobbe med mestring. Det gir meg påfyll av positiv energi. Jeg er veldig heldig som får muligheten til å lære veldig mye nytt. Livet er veldig spennende for øyeblikket, og jeg gleder meg over hverdagen!

Vi blogges!

WeLG Foredrag er min drøm!

Jeg har mitt eget lille firma. WeLG Foredrag er resultatet av en drøm. Jeg ønsker å drive mitt eget lille firma, og kunne jobbe med formidling. Jeg har bestemt meg for at WeLG Foredrag skal opp og stå! Det er veldig spennende for meg å holde på med mitt eget prosjekt. Jeg forsøker å bli trygg foran kameraet også, og poster litt videoer iblant. Det er veldig viktig for meg at jeg får dette til. Det er liksom en egen mulighet kun for meg. Tenk om dette virkelig kan bli min jobb etter hvert. Det vil være en stor seier for meg personlig. Jeg må nemlig være min egen sjef dersom jeg skal klare å være i aktivitet. Helsen min tilsier det, og den må jeg ta hensyn til. 

Jeg jobber nå med markedsføring. Det er viktig å være så synlig som mulig. Men med veldig begrensede midler, så må jeg tenke smart. Foreløpig blir det markedsføring via sosiale medier. Det er derfor veldig fint dersom Dere deler mine videoer og innlegg. Da hjelper Dere meg videre med mine drømmer! Jeg er veldig sikker på at dette er riktig vei å gå. Men det kan jo hende at det tar lang tid før jeg virkelig ser resultater. Det er uansett veldig stort for meg å kunne gjøre dette selv. Jeg lærer utrolig mye, og jeg skal tilegne meg mer kunnskap om kort tid. Jeg er veldig klar for å jobbe med WeLG Foredrag fremover!

Jeg har full støtte her hjemme! Det er veldig viktig for meg. Jeg vet også at jeg kan få hjelp av min familie når jeg må dra av sted på oppdrag. Det er betryggende å vite at jeg kan ha mine foreldre her. Da vet jeg at ungene har det fint selv om jeg er på en liten tur. Vi har muligheten til å få dette til på en fin måte. Jeg er veldig glad for all støtte som jeg får. Det er viktig for meg å kunne få dette til på en skikkelig måte! WeLG Foredrag skal forhåpentligvis bli min plattform! Jeg er spent på fortsettelsen.

Vi blogges!

Bloggen er en god venn!

Bloggen min hjelper meg gjennom hverdagen. Jeg kan skrive ned mine tanker og følelser. Få satt ord på de tingene som svirrer rundt i hodet mitt. Jeg har altfor mange tanker inni hodet mitt. Jeg er også til tider plaget av tankekjør. Da spinner det inni hodet mitt i en vill fart. Og det blir en salig blanding av godt og vondt. Da hjelper det å skrive. Sortere det som skjer. Sette ting i et visst system. Jeg kan kjenne det på hele kroppen at jeg bør skrive. Det hjelper meg til å vite når jeg bør lage innlegg til bloggen. Det er jo ikke alltid at det er like enkelt å skrive så mange innlegg hver dag.

Jeg får rensket hodet mitt. Det har blitt en veldig god terapi for meg. Jeg føler virkelelig at bloggen har hjulpet meg gjennom mange harde perioder. Jeg håper at mine lesere også kan merke at livet går fremover. Det er til tider lite krefter, og en del tungsinn i denne kroppen. Men bloggen er med på å jage de negative tingene lenger vekk. Det er jeg veldig takknemlig for. Uten bloggen vet jeg ikke hvordan jeg kunne fått kommunisert ut mange av mine tanker. Det gikk jo veldig lenge før jeg klarte å starte med bloggen også. Jeg tenkte nøye over det. 

Bloggen har kommet for å bli! Jeg har ingen planer om å stenge den ned. Men kommentarfeltet forblir stengt. Jeg har ikke sterk nok psyke til å takle alle nett trollene. Det er min måte å beskytte meg selv på. Bloggen skal bygge meg opp, og ikke rive meg i fillebiter. Jeg håper at min blogg kan gi et innblikk på en hverdag med utfordringer. Jeg har mine dager hvor alt er tungt og vanskelig. Da er det veldig stor trøst å ha en stor heiagjeng! Bloggen gir meg mange muligheter, og jeg skal formidle mine tanker i lang tid fremover!

Vi blogges!

Jeg skal få det til!

Det er spennende å jobbe seg frem mot nye mål! Jeg har alltid likt å jobbe for å oppnå resultater. Men nå er det annerledes. For nå forsøker jeg virkelig å lage noe helt eget. Med egen blogg og WeLG Foredrag. Det er veldig viktig for meg å få dette til. Jeg vet at det kommer til å kreve masse tid og energi. Jeg må tenke langsiktig, og ikke forhaste meg. Det er viktig med små skritt mot målet. Jeg har nå jobbet meg frem til flere delmål. Da merker jeg en stor glede. Det er veldig godt å ha noe helt eget. Noe som egentlig bare er mitt. Tenk om jeg virkelig klarer å få dette skikkelig til!

Jeg er i en viktig prosess akkurat nå. Det gjelder å ta de valgene som er riktig for meg akkurat nå. Samtidig må jeg ha en veldig langsiktig plan. Jeg er iblant veldig usikker på egne ferdigheter. Men så hender det igjen og igjen at jeg imponerer meg selv. Hvis jeg bare våger, så oppnår jeg nemlig veldig mye. Det er viktig ta de sjansene som kommer, og velge hvilke mål jeg skal nå aller først! Jeg har bloggen min, og den kommer til å fortsette. Jeg håper at det blir flere lesere etter hvert som jeg blir mer synlig i tiden som kommer.

Det handler ikke om å bli rik! Det handler om å kunne ha sin egen plattform. Få lov til å drive med formidling. Jeg vil så inderlig gjerne få være en kvinne som våger og vinner! Jeg skal nemlig vise meg selv at jeg er god nok akkurat slik som jeg er! Det handler ikke om å imponere en hel  verden. Men om å bidra på min egen måte, og i mitt eget tempo. Jeg er veldig klar over at min helse setter visse begrensinger. Det må jeg bare leve med. Men det skal ikke få lov til stoppe meg! Jeg må bare finne mine egne veier, og bruke litt lenger tid.

Jeg føler meg ganske sikker på at det kommer til å ende godt! Jeg har pågangsmot, og en stor heiagjeng. Jeg våger å være synlig, og ta litt plass i det offentlige rommet! Da vil jeg få muligheter etter hvert. Jeg ser virkelig frem til 2018! Det skal bli et spennende år for meg, bloggen og WeLG Foredrag!

Vi blogges!

De uventede klemmene er de beste!

Noen ganger skjer der ting som jeg ikke forventer. Det skjedde i helgen. Jeg fikk en varm klem fra et menneske som jeg ikke forventet det fra. Det var veldig godt og sterkt. Jeg ble lettet og glad. Jeg fikk en følelse av en omtenksomhet og varme som jeg ikke nødvendigvis kunne regne med å få. Jeg blir veldig glad når jeg opplever slike ting. For jeg tar ikke noen ting for gitt. Det har skjedd så mange ting i livet mitt. Det har resultert i at noen har vendt ryggen til meg, og det aksepterer jeg. Men jeg kan ikke unngå å merke at det gjør vondt. Iskalde blikk er ikke kjekke å få. 

Men når man får en varm og god klem, ja da blir jeg veldig takknemlig og glad! Det gjør meg glad å se at andre personer vil gi meg den varmen. Det er veldig vanskelig å takle at det vonde iblant. Så da er det ekstra godt når man blir overrasket på en positiv måte. Denne klemmen som jeg fikk i helgen, var en slik opplevelse. Jeg forventet det ikke, og det ble en fin opplevelse for meg personlig. Det er mange følelser i sving hos meg. Men de gode tankene og følelsene fikk en fremgang der og da. Jeg vet at det ikke er en selvfølge å bli vist varme og respekt.

Gi en klem til noen som trenger det! Det kan godt hende at du faktisk hjelper dette mennesket mer enn du tror. Når man har mange utfordringer i livet, så betyr omtanke veldig mye. Det er ikke alle som liker klemmer, så ikke bare kast det over dette mennesket! Men hvis du kjenner at det er riktig for dere begge, så ikke nøl! Jeg tror at vi mennesker kan hjelpe hverandre mye i hverdagen dersom vi ser hverandre. En hjelpende hånd kan gjøre en forskjell for et menneske som trenger det!

Vi blogges!

Jeg tar en dag om gangen!

Jeg kjenner at jeg er ganske sliten for tiden. Det er veldig mye som har skjedd de siste månedene. Jeg har opplevd veldig mye som er spennende og kjekt. Jeg har møtt veldig mange nye mennesker, og fått nye vennskap. Det er utrolig gledelig for meg å oppleve. Men det har også kostet meg krefter. Jeg merker at kroppen min trenger en rolig julefeiring sammen med de som jeg er glad i. Det skal jeg få. Jeg er veldig heldig. Jeg har derfor tatt noen grep, og tar en dag om gangen. Jeg har fortsatt noen avtaler, men har roet ned tempoet betraktelig. Det var helt nødvendig for meg akkurat nå.

Jeg er veldig glad i livet mitt! Selv om det til tider er veldig krevende å stå i det, så har jeg likevel en veldig positiv utvikling. Jeg er også i gang med å jobbe frem mine egne prosjekter. Det gjør meg spent og glad! Jeg utfordrer meg selv slik at det oppstår ny mestring. Jeg er veldig takknemlig for den erfaringen livet gir meg. Det er nemlig slik at jeg skal bruke den til noe fornuftig og viktig. Jeg graver meg ikke ned i gammel dritt. Men jeg bruker mine erfaringer til å hjelpe andre mennesker som trenger det. Det er en viktig oppgave som hjertet mitt elsker.

En dag om gangen holder i massevis! Det er viktig å kunne ta en ting om gangen. Være tilstede i øyeblikket, og nyte det som er positivt i livet. Jeg har lært meg dette på den harde måten. Gledene blir så uendelig mye større enn før! Når man har erfart mange vonde ting i livet, så betyr glede så utrolig mye mer. Jeg jobber meg fremover med små skritt. Det er viktig å ikke ta alt litt for kjapt. Jeg skal skynde meg langsomt. 

Vi blogges!

Jeg ble helt utslitt!

Vi dro på en liten dagstur til Egersund i går. Rett og slett for at minstemann skulle få gå i julebyen, og vi ville levere julegaver. Vi har tenkt oss en tur til Egersund på lille julaften, men dersom været blir skikkelig dårlig så orker vi ikke det. Så dermed var det greit å få levert og hentet det vi trenger. Vi hadde en veldig fin dag sammen med min familie. Vi fikk kommet oss gjennom julebyen og sentrum på en ok måte. Det ble handlet masse godsaker, og julen kan bare komme! Det er kjekt å se gleden hos de små når det kommer til julen!

Vi dro hjem til mine foreldre etterpå, og spiste der før vi dro hjemover igjen. Jeg presser meg selv veldig når jeg besøker Egersund, og det fikk jeg virkelig kjenne på veien hjemover. Jeg begynte å verke noe veldig i armer og føtter. Det er typisk når adrenalin skal ut av kroppen min. Jeg fikk tatt smertestillende i bilen, og så sovnet jeg et lite kvarter. Jeg var fullstendig utslitt i hele går kveld. Det var vanskelig å finne energi til å lage taco. Men vi fikk kost oss sammen her hjemme. Jeg havnet på sofaen resten av kvelden.

Jeg sov som en stein om natten. Kropp og sjel var helt ferdig. Det var veldig vanskelig å komme seg opp av senga. Men det måtte jo til. Nok en gang har en Egersund tur virkelig gitt kroppen min skikkelig juling. Men jeg trøster meg med at selve besøket gikk fint, og jeg fikk mange klemmer. Det er også ganske gøy for meg å merke at folk nesten ikke kjenner meg igjen! Jeg har tydeligvis forandret meg veldig mye! Jeg fikk veldig masse ros og gode ord. Det gjør meg glad i hjertet mitt!

Vi blogges!

Gleder meg til å holde foredrag!

Nå er jeg i full gang med å planlegge foredrag som jeg skal ha på Mental Helse Vest Agder sin fagdag om kort tid. Jeg skal få lov til å prate om Post Traumatisk Vekst! Det er et spennende tema som jeg har mange tanker om. Jeg har jo en del erfaring på dette området selv, og jeg gleder meg til å dele det med en fin gjeng! Jeg er alltid ganske spent før jeg holder foredrag, men jeg gleder meg aller mest. Det er veldig viktig tema, og det er mange ting som blir viktige for meg å ta med. Men jeg skal holde det enkelt og forståelig. Jeg er ikke noe stor fan av masse fremmedord!

Det er utrolig spennende å jobbe med foredrag! Det er noe som jeg virkelig brenner for, og det gir meg en mulighet til å formidle mitt budskap. Jeg trenger jo også å få trent på dette, da jeg virkelig drømmer om å kunne ha det som levebrød på lang sikt. Jeg lærer mer og mer for hver eneste gang. Jeg har vært veldig heldig til nå, og fått flotte tilbakemeldinger. Det er jeg evig takknemlig for, og det gir meg selvtillit til å satse på dette! Jeg er veldig glad for at det føles så riktig for meg å holde på med dette. Jeg merker at det er en hjertesak.

Nå gjelder det å finne frem de bildene som jeg vil bruke, og så må jeg ha noen få stikkord. Ellers så skal jeg snakke fra hjertet mitt. Det pleier å fungere veldig fint. Jeg gleder meg til å holde foredrag for Mental Helse Vest Agder sine medlemmer. Når fagdagen er overstått skal vi kose oss med julebord om kvelden! Det blir kjekt!

Vi blogges!

Jeg må ofte legge meg selv til lading!

Det er ganske utfordrende å ha kroniske sykdommer. Hver eneste dag må jeg ta hensyn til mine smerter og min utmattelse. Jeg blir nemlig veldig sliten etter kort tid. Jeg kan jobbe veldig bra, men så er det plutselig veldig tomt for krefter. Da må jeg legge meg selv til lading på sofaen i stuen. Jeg sover som regel ikke på dagtid, men jeg må strekke ut kroppen min ganske mange ganger i løpet av en dag. Det er faktisk veldig viktig at jeg gir meg selv noen minutter innimellom avtalene. Jeg kan ligge på sofaen og jobbe. Det hender at jeg leser eposter eller skriver blogg. Men jeg lytter aller mest på musikk, og roer ned hodet mitt. Jeg forsøker å senke farten på den indre motoren som alltid jobber!

Jeg har revmatiske lidelser. Da blir man fortere sliten. Det har tatt meg ganske lang tid å innfinne meg med situasjonen. Jeg er fortsatt ganske trist fordi det er blitt slik. Men jeg skal ta godt vare på meg selv fremover. Da må jeg ta noen hvilepauser på sofaen i løpet av dagen. Noen ganger er det umulig å ikke bli sur og frustrert over dette. Jeg blir liksom ganske rasende på min egen helse iblant. Det hjelper absolutt ingenting. Det er bare dumt, og bortkastet energi! Jeg vil veldig gjerne klare mest mulig, og være en veldig driftig dame. Det går ikke.

Jeg trenger påfyll av energi oftere enn andre. Men jeg er jo fortsatt frisk nok til å gjøre litt. Det er min trøst når tungsinnet kommer over meg. Jeg er som regel smilende og blid. Det som er vanskelig gjemmes hjemme. Men jeg innrømmer glatt at det noen dager er rimelig dritt å være syk. Jeg skulle svært gjerne vært helt frisk og rask. Men livet har tæret på meg. Det har satt sine spor. Belastningen har vært altfor stor. Slik er livet. Jeg skal forsøke å gjøre det beste jeg kan likevel!

Vi blogges! 

Jeg tar min del av ansvaret!

Jeg har gått gjennom store deler av livet mitt i mine terapi timer de siste årene. Jeg har fått hjelp til å sortere alt som har skjedd, og jeg jobber meg gjennom hvert eneste traume. Det er en vanskelig prosess, og det tar veldig lang tid. Men det er helt nødvendig å komme til kjernen av mine utfordringer. Det er veldig lettvint å legge all skyld over på andre personer eller omstendigheter. Men jeg har valgt å ta min del av ansvaret. Jeg vet at det er blitt gjort valg som ikke var bra. Det må jeg leve med, og det kan til tider være veldig vanskelig og sårt. Men for meg er det viktig å rydde skikkelig opp i det som var galt, og finne en ny vei videre. Heldigvis er jeg veldig godt i gang med den prosessen nå.

Men det har kostet meg mange år og mange tårer. Det har vært veldig mye fortvilelse underveis. Jeg er likevel veldig klar på at min del av ansvaret skal tas! Jeg kan ikke komme bort fra at det har gått en del skeis i livet mitt. Det blir helt feil å tro at jeg ikke har gjort noen feil selv også underveis. Men jeg skiller mellom det ansvaret som er mitt, og det som er påført oss av andre omstendigheter. Jeg skal ta den delen som er min, men plassere resten på riktig plass. Det har vært en stor prosess. Jeg har kjent på veldig mange følelser underveis. Det har virkelig tæret på meg. Jeg bærer på en stor sorg som ingen kan ta fra meg. Altfor mange år har blitt ødelagt underveis.

Livet er full av lekser å lære! Jeg har fått kjenne på den vonde siden av livet, men har kommet meg velberget gjennom det. Jeg har store arr på sjel og kropp. Men jeg er fortsatt her, og jeg kan gjøre mye bra! Det har ikke fått knekke meg helt. Jeg skal aldri tenke at dette klarer jeg ikke. For etter å ha kommet meg gjennom en slik krise i livet, så tror jeg at det meste kommer til å gå bra. Jeg vet at jeg er veldig sterk! Jeg kan kjempe når det virkelig behøves. Selv om jeg angrer på veldig mange valg, så har jeg likevel tatt noen veldig gode valg også. Det gjør meg faktisk veldig stolt!

Vi blogges!

Jeg har en god følelse!

Jeg har mange mål som jeg jobber for å oppnå. Jeg vet at noen av dem kommer til å bli krevende. Men det er jo litt av  spenningen med livet. For man må noen ganger gå noen ekstra runder før man kommer dit man vil. Jeg vet med sikkerhet at det vil ta meg en stund. For jeg har ikke helse til å holde et veldig høyt tempo. Da er det best å skynde seg langsomt. Men jeg har en veldig god følelse! Jeg føler meg trygg på at det går riktig vei. Jeg forsøker å finne en vei som er god å gå. Det er krevende, men jeg vet at det vil lønne seg tilslutt for meg også.

Jeg forsøker å skaffe meg mer kunnskap. Jeg deltar på webinar som flinke folk holder på sosiale medier. Det er en fin måte å lære masse nytt på, og det koster meg ingenting økonomisk! Jeg trenger mer kunnskap om markedsføring, og formidling. Det er veldig kjekt å kunne lære det her hjemme. Jeg kan til og med ligge på sofaen samtidig dersom kroppen min streiker! Jeg har lært en del om video, men har ikke kommet skikkelig i gang med jevnlige oppdateringer. Det er rett og slett litt mangel på energi som har holdt meg tilbake! Men det er absolutt noe som jeg skal jobbe videre med!

Jeg håper å kunne ta noen flere nettbaserte kurs etter hvert. Men alt koster, så det må jeg spare opp til først! Jeg er veldig klar for å oppnå nye resultater, og da er det viktig å tilegne seg den kunnskapen som behøves. Jeg har jo en grunn utdanning som handler om salg og service. Jeg kan derfor en del om salg, og bruker den kunnskapen for å selge meg selv inn som foredragsholder. Men jeg trenger mer kunnskap, og må oppdatere meg på de mulighetene som finnes innenfor sosiale medier. Jeg ønsker å nå veldig mange samtidig som lommeboken er ganske slunken. Da er det viktig å være smart!

Det er spennende for meg! Jeg elsker å ha slike prosjekter. Det gir meg energi, og jeg merker at det hjelper på min selvtillit. Det er nemlig veldig viktig for meg å kunne bidra i samfunnet. Jeg er jo så mye mer enn en pasient. Jeg håper at Dere heier meg videre, og hjelper meg på veien!

Vi blogges!

Ta meg som jeg er!

Jeg er meg selv på godt og vondt. Det er mulig å være glad i meg, og det er også en mulighet å mislike meg. Jeg kan aldri klare å gjøre alle fornøyde til enhver tid. Slik er det for oss alle sammen. Vi har plusser og minuser. Men jeg håper jo at jeg er en ok person. Det er jo slik at mange ting har endret seg i mitt liv de siste årene. Jeg har tatt viktige og vanskelige valg. Men det har ført meg og familien min på riktig spor. Vi har kommet oss gjennom mange ting, og er i ferd med å få et godt fundament her i Mandal. Men jeg kan ikke nekte for at disse årene har satt sine spor i meg. Jeg har fått erfare mange oppturer og nedturer underveis. Jeg takler veldig mye etter hvert, men har noen ting som hemmer meg i min hverdag. 

Jeg kan ikke late som om at alt er fint. Selvfølgelig har jeg dager og stunder som virker helt håpløse. Når traumene herjer med meg, og jeg reagerer sterkt på ting som andre ikke skjønner. Da er jeg ikke særlig høy i hatten, Det er veldig tøft å leve med. Men dere får ta meg som jeg er. Det er helt frivillig å følge meg, og jeg er veldig glad for at så mange velger å henge med meg på sosiale medier! Jeg er et følelsesmenneske, og det bærer bloggen preg av. Dere får følge meg i min hverdag, og kjenne på mine tanker og følelser. Jeg er syk, men likevel såpass frisk at jeg kan gjøre dette på en riktig måte. Jeg deler ikke alt, og jeg har mine egne grenser.

Jeg er meg selv, men er likevel i endring! Det er spennende å se hvor dette ender. Jeg har en veldig god følelse, og tror at det vil løse seg for meg etter hvert. Jeg har et håp om å kunne bidra litt på min egen måte, og jeg skal jobbe meg sterkere! Jeg trenger fortsatt å bli sterkere i kropp og sinn. Det må bygges et enda sterkere fundament. Jeg kan nemlig enda bli ganske skjelven i beina dersom det blir for mye. Jeg må bare prøve og feile!

Jeg vil så gjerne være en god venn!

Vennskap er veldig viktig. Det er en egen form for kjærlighet. Når man finner kjemi med et annet menneske, og kan prate fritt. Det er en veldig god følelse, og jeg er veldig glad for mine venner. Det har jo tatt sin tid å finne dem, men jeg har vært veldig heldig! Jeg har fått nære og gode vennskap, og det gir meg veldig mye. Men jeg vil jo også være en god venn tilbake. Jeg ønsker også å være der når de trenger det. Jeg er veldig opptatt av at man skal gi omsorg. Men noen ganger blir mine egne utfordringer litt for store, og jeg strekker ikke helt til.

Det er ikke alltid jeg kan være fysisk tilstede. Men jeg kan sende meldinger eller prate i telefonen. Og hjemmet mitt er alltid åpent. Jeg har stor respekt for de som velger å ta meg inn i privatlivet sitt. Det er en veldig stor tillitserklæring, og jeg blir varm om hjertet. Å føle seg inkludert er veldig stort for meg. Jeg har fått erfare at man kan finne nye vennskap i voksen alder. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg savner noen vennskap som jeg hadde tidligere. Livet er en reise, og man vet ikke alltid hvor den ender. Jeg har startet helt på nytt igjen, og det er både godt og vondt.

Jeg håper at jeg er en god venn! Men jeg må jobbe med meg selv. For jeg er jo så inderlig redd for å bli avvist. Det sitter i ryggmargen min. Men jeg gleder meg til å tilbringe tid sammen med mine venninner fremover! Det gir meg masse positiv energi, og jeg har noen jeg kan diskuterer ting sammen med. Det er deilig å kunne rådføre seg med venninner som jeg stoler på! Jeg er glad i hver enkelt av mine venner!

Vi blogges!

Jeg gleder meg til 2018!

Vi er snart ferdige med 2017. Ett nytt år venter på oss om ikke mange ukene. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å starte på 2018! Jeg har så mange kjekke og spennende ideer til det neste året, og jeg gleder meg veldig til å jobbe mot de målene som jeg har satt meg. Jeg vet allerede at jeg kommer til å bli mer synlig, og jeg forbereder meg mentalt på å takle flere tilbakemeldinger. Jeg må nemlig forberede meg mentalt på veldig mange ting. Jeg skal være komme i et stort, norsk magasin. Det vil bli lest av veldig mange mennesker. Jeg er veldig spent på hva som kommer i kjølvannet av den reportasjen. Jeg er i hvert fall klar for å gjøre mitt beste på min egen måte.

Det er godt å se fremover! Det ligger så mye som vi ikke vet. Vi kommer til å få mange gode opplevelser. Når de vonde periodene kommer, så skal vi tenke tilbake på hva som hjalp oss sist gang. Da vil vi komme oss gjennom dette også. Jeg har mange forventninger til det nye året, og jeg håper inderlig at det blir et godt år for oss. Jeg håper å komme en del videre med mine prosjekter. Jeg vil veldig gjerne kunne se tilbake på året, og vite at det fikk fremover. Da må jeg være innstilt på å ta de stegene som behøves. Jeg vet allerede nå om spennende ting som skal skje, og jeg skal få lov til å drive med formidling!

Jeg er glad i livet mitt! Det har virkelig kommet seg veldig i løpet av dette året her. Jeg håper at fremgangen fortsetter, og at jeg blir enda mer stabil. Jeg har brukt dette året til å bli litt mer kjent med meg selv på godt og vondt. Jeg har en kronisk syk kropp som jeg forsøker å finne ut av. Og den mentale biten jobbes med hver eneste dag. Det har gitt resultater, og jeg føler meg som en annen person i dag. Jeg er i ferd med å finne meg selv, og det er en spennende prosess som fortsetter inn i 2018! Jeg håper at DU blir med på denne reisen!

Vi blogges!

Blir jeg noen gang fornøyd?

Jeg vil veldig gjerne være flink pike. Jeg ønsker å få til veldig mye. Det er i utgangspunktet en veldig fin ting. Men det kan også skape et press som er skadelig for meg. For blir jeg egentlig noen gang fornøyd? Klarer jeg å se at det jeg gjør faktisk er mer enn nok? Slik som jeg kjenner meg selv, så vet jeg at det blir vanskelig. For jeg vil alltid videre! Jeg ønsker alltid å oppnå nye mål. Det er en indre drivkraft som konkurrerer heftig med helsen min. Noen ganger slår helsen knock Out på meg, og da faller jeg litt sammen. Men så kommer jeg meg på beina igjen, og fortsetter så godt jeg bare kan.

Jeg liker å ha prosjekter, og det holder meg i aktivitet. Sånn sett er det jo positivt å være aktiv. Jeg holder meg i aktivitet slik at depresjoner ikke skal få slå rot i meg igjen. Men det kan også gå litt vel langt. For jeg merker på meg selv at jeg ikke helt vil gå inn i det som er vanskelig og vondt. Jeg vil så gjerne si meg ferdig med fortiden, og kun tenke fremover. Men det er komplett umulig å få til. Vi har enda en del i ryggsekken som må sorteres. det tar tid, og det gjør vondt. Jeg er sterk, og hjelper til med det som behøves. Men for min egen del så merker jeg at det blir liksom lettere å skyve det litt vekk i noen perioder.

Men så kommer det mot meg som en flodbølge, og jeg må jobbe hardt for ikke å synke. Det er liksom ikke så lett å slippe unna disse traumene. Jeg jobber iherdig, men de fanger meg igjen og igjen. Det er en evig kamp, og jeg blir liksom ikke fornøyd med meg selv. Sannheten er at jeg ikke kan styre alt dette selv om jeg ønsker det. Skadene er for store. Jeg har fått varige men, og jeg må jobbe meg gjennom det resten av livet. Det er snakk om altfor mange år med vonde opplevelser. Kroppen kan bli mindre redd etter hvert, men det sitter likevel i ryggmargen min. 

Jeg må innfinne meg med det. Det kommer til å ta lang tid. Og jeg må la meg selv være glad og fornøyd underveis. For jammen har jeg jobbet veldig hardt med dette. Jeg er alltid på jakt etter å nå nye mål. Jeg tror det redder meg fra mye tungsinn. Det gir meg påfyll av energi. Jeg glemmer det vonde litt iblant, og det gjør så godt. Men jeg er ikke sikker på om jeg noen gang blir helt fornøyd!

Vi blogges!

De vanskelige dagene gjør meg sterkere!

Jeg har faktisk mye å takke de vonde dagene for. Det høres sikkert veldig merkelig ut. Men det er faktisk sant. Jeg har lært utrolig mye av de vonde dagene. Jeg har funnet krefter inni meg selv som jeg ikke ante eksisterte. Jeg har lært meg selv å kjenne på en beinhard måte. Nå vet jeg hva som virkelig bor inni meg, og jeg vet at jeg kommer oppreist ut av det aller meste! Det er en veldig verdifull erfaring.  Det gjør meg faktisk veldig trygg. For jeg føler at jeg har vært gjennom veldig smertefulle opplevelser, og likevel er jeg faktisk her! Det gjør meg ikke til et supermenneske. Men det gir meg en veldig trygg plattform å stå på i fremtiden!

Jeg er stolt over meg selv! Det er ikke få ganger jeg har grått meg i søvn, og tenkt at livet ikke kom til å bli bra. Men jammen meg tok jeg grundig feil på det området! Heldigvis ville livet by på veldig mange kjekke utfordringer til akkurat meg! Jeg er veldig klar over at min kamp ikke er over. Men jeg er mye sterkere nå enn før. Jeg vet at jeg kommer meg gjennom det som måtte skje. Noen ganger vil jeg falle sammen. Men så reiser jeg meg igjen, og går videre. Det er veldig godt å vite. Da blir man ikke så veldig redd. Det blir enklere å våge å leve! Ta de sjansene som kommer min vei. Det har jeg blitt veldig god på, og det fører meg ut i verden! Det er ikke godt å vite hva som kommer, men jeg føler meg sikker på at ting vil ordne seg tilslutt!

Vanskelige tider er altså gode å ha i bagasjen! Da blir gleden så uendelig mye større på de gode dagene. Jeg nyter øyeblikkene på en helt annen måte nå. Det er viktig for meg at vi tillater oss å være glade. Nyte det som kommer mot oss av positive opplevelser. Jeg har lært utrolig mye, og jeg forsøker å bruke det jeg har lært til å hjelpe andre mennesker!

Vi blogges!

Skjuler jeg sykdommene mine med sminke??

Jeg har tatt tak i eget velvære, og legger ned mer fokus på eget utseende. Jeg gjør ikke det for å skjule at jeg er syk! Jeg lever med kroniske sykdommer, og har smerter hver eneste dag. Jeg lider av revmatiske sykdommer som noen ganger kan få meg rett på sofaen. Jeg har en psykisk diagnose som skaper trøbbel rett som det er. Men er det da galt å fikse seg litt ekstra? Kan man passe på sitt eget utseende, og likevel ikke være et glansbilde? Ser jeg for frisk ut?

Det er faktisk noen mennesker som mener at jeg ikke bør se så "vellykket" ut! Men jeg mener at det blir helt feil! Jeg føler nemlig at det er ekstra viktig for meg å kunne stelle godt med meg selv når jeg faktisk er syk. Det gjør nemlig at jeg føler meg bedre til tross for min helsetilstand! Jeg kommer mest sannsynlig til å alltid være syk. Jeg har etter hvert nesten mistet tellingen på alle diagnoser som har kommet min vei. Men da føler jeg det er ekstra viktig å gjøre det beste jeg kan utav min situasjon. Jeg ønsker ikke at det skal stå skrevet i pannen på meg at jeg er syk.

Jeg vet at noen alltid vil mene annerledes enn meg. Vær så god. Det er helt tillat. Men jeg nekter å la meg bli nedsnakket på denne måten. Det er nemlig ikke galt å stelle seg, og sminke seg! Jeg kjenner på kroppen min hver eneste dag hvordan det er å leve med kroniske smerter og psykiske utfordringer! Er jeg en dårligere talsperson fordi jeg sminker meg, og legger ut bilder av meg selv? Blir jeg da plutselig så veldig vellykket av den grunn? Blir leppestiften en trussel? I så fall så ber jeg om at de som mener det faktisk leser mine innlegg. For jeg er ikke noe glansbilde. Jeg sliter i min hverdag.

Men jeg har valgt min egen vei! Jeg bruker de verktøyene som gir meg mestring og fremgang. Jeg kommer til å ha dager hvor jeg ikke gidder eller ønsker å sminke meg. Det er helt ok. Men jeg skal i hvert fall ikke slutte med det fordi noen mener jeg blir for perfekt!

Vi blogges! 

Jeg føler meg annerledes....

Noen ganger lurer jeg veldig på om jeg virkelig er meg. For jeg kjenner meg ikke igjen. Jeg har forandret meg veldig mye, og jeg merker at det tar tid å henge med i svingene. Selv om jeg tar steg for steg. Jeg må liksom gjøre en endring, og så trenger jeg litt tid før hele meg forstår hva som skjer. Jeg må liksom bli helt kjent med meg selv på nytt igjen. Det føles merkelig og rart. Jeg vet at jeg har skrevet om dette før. Men der skjer så mye i livet mitt for tiden, så jeg trenger å skrive litt mer om dette. Jeg er i en utvikling som fører meg videre i livet mitt. Som en voksen kvinne. Som mamma og ektefelle. Jeg er i ferd med å finne en gnist som jeg ikke ante eksisterte inni meg.

Mitt hode sliter med å henge helt med. Men jeg pushes videre av meg selv. Jeg kjenner at det jobbes frem en annen dame samtidig som fortsatt er meg. Utfordringen min blir å få de to tingene til å bli ett. Jeg må liksom komme i kontakt med meg selv på en ny måte, og godta at jeg er annerledes nå. Det trenger ikke være negativt i det hele tatt. Jeg trenger bare litt ekstra tid for å bli skikkelig godt kjent med meg selv igjen. Jeg håper at jeg har bevart det som er positivt, og at det blir et menneske som andre kan like. For jeg ønsker å spre godhet og varme rundt meg. Jeg vil være en god venn. Jeg ønsker å sette familien min aller først. Det er mange ting som skal på plass.

Det hender at jeg skjelver litt. For jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal gripe dette an. Jeg følger magefølelsen min, og tar de stegene som føles riktige. Jeg tenker meg nøye om. Jeg velger ikke så ofte på impuls lenger. Jeg snakker masse med min kjære mann, og vi finner veien sammen. Men jeg jobber veldig mye med egne tanker og ideer. Jeg vil så veldig gjerne få ting til selv, og stå på egne bein. Jeg har en drivkraft inni meg som noen ganger tar pusten fra meg! Jeg forsøker å dempe tempoet litt slik at jeg faktisk henger med selv også.

Jeg er ikke så redd for å by på meg selv. Jeg trenger å dele en del av tankene mine. Det er ikke alltid like enkelt å være meg. Noen ganger skulle jeg virkelig ønske at ting var lettere. Men da ville ikke resultatet blitt det samme. Jeg er takknemlig og glad for alle de gode tingene som fyller mitt liv nå. Jeg kommer til å henge med så godt jeg bare kan. Det er en spennende reise for meg!

Vi blogges!

Der er mange som gruer seg til jul!

Det er veldig mange mennesker rundt oss som ikke gleder seg til jul! Mange har såre minner fra sin egen barndom, og vil aller helst hoppe over hele høytiden. Andre har opplevd vanskelige ting som gjør julen til en ekstra sårbar tid. Veldig mange har mistet sine kjære gjennom året, og må feire sin første jul uten sin kjære. Det er trist at mange barn opplever misbruk og vold også i høytiden. Men julen kommer mot oss med stormskritt. Hva kan vi gjøre for å hjelpe hverandre gjennom høytiden? Har vi øynene oppe, og virkelig ser hvordan vår venn eller nabo har det?

Vi kan være en venn. Vi kan gjøre noe koselig sammen. Man kan ta et lite besøk, eller invitere vedkommende hjem. Små ting som kan gjøre en stor forskjell. For det handler om å vise omsorg og forståelse. Respektere at man kommer seg gjennom dette på ulike måter. Jeg forstår at noen finner alt dette jule presset veldig vanskelig. Det er liksom en uskreven regel at alle skal like julen! Men slik er det faktisk ikke. Det er ikke alle som finner julefreden. For noen blir faktisk disse dagene ekstra vanskelige å komme seg gjennom. Det viktigste vi kan gjøre, er å vise forståelse og respekt.

Vi kan ikke ta bort alt det som er vondt og vanskelig! Men vi kan hjelpe hverandre. Vi kan være tilstede for et annet menneske. Bry oss litt ekstra om hvordan naboen har det. Prate litt med ungene som er rundt oss. Spre litt godhet og varme i denne kalde årstiden. Det er viktig at vi ikke glemmer det. Vi må ikke bare drukne i julehandel og julemat. Livet er til tider svært vanskelig for veldig mange mennesker. La oss spre litt ekstra godhet!

Vi blogges!

Julepynten er kommet på plass!

I løpet av få timer på søndag fikk vi pyntet huset til jul! Jeg husker veldig godt fra år til år hvordan pynten skal være, så det går egentlig veldig kjapt for meg å pynte til jul! Hver ting har sin faste plass, og jeg er like glad hver eneste gang vi er ferdige med det. Jeg er nemlig ikke så veldig glad i å pynte, men akkurat til jul så må jeg også gjøre en innsats for å få julestemning. Vi har fått frem all pynten utenom juletreet. Det har vi tradisjon på at vi pynter rett før julen starter for alvor! Men vi har fått hengt opp lys utenfor, og det er alltid veldig koselig!

Det er veldig viktig for hele familien at vi holder alle tradisjoner ved like! Jeg er derfor ekstra opptatt av å lage det så koselig som mulig i denne adventstiden. Ungene har fått inn egne adventsstaker i sine vinduer, og det liker de veldig godt. Ellers så har jeg fokusert på å pynte litt etter ulike tema. Vi har en egen plass for stallen og alle englene våre. Det er liksom et eget symbol på julen for oss. Det er alltid litt høytidelig å ta frem selve stallen. Det minner meg veldig om hvorfor vi feirer julen!

Nå skal vi bruke de neste ukene på å komme i skikkelig julestemning! Jeg ser frem til en rolig feiring her hjemme i Mandal. Det skal bli deilig når vi endelig kommer frem til selve julen. Jeg håper at de ukene vi har nå i adventstiden blir fylt med koselige minner og opplevelser. Jeg skal i hvert fall i gang med å lage julekaker og julesnop!

Vi blogges!

Bloggen er bare min!

Det er ikke så veldig mange ting ikke vil dele med andre. Men bloggen er kun min. Det er ikke aktuelt for meg med noen gjesteinnlegg her på bloggen min. Jeg føler nemlig at min blogg er så personlig. For den er en viktig del av min terapi, og jeg bruker den som min egen stemme. Jeg har tatt mange valg når det kommer til det å ha en blogg. Jeg har satt mange av de reglene selv, og en del sammen med min familie. Det har vært helt nødvendig for å kunne skrive en slik blogg. Jeg ønsker ikke at andre skal bli eksponert så mye her.

Jeg skriver om mammarollen fordi den er en veldig viktig del av meg. Men jeg velger å ikke publisere bilder eller navn på mine barn. Jeg ønsker ikke at der skal florere tusenvis av bilder av dem på internett. Jeg er veldig stolt over ungene mine, men det føles ikke riktig å eksponere dem her på bloggen min. Det var et av de viktigste punktene som vi ble enige om her hjemme. Min kjære mann har vært avbildet her etter samtykke et par ganger. Men stort sett så slipper han å være her. Det er jo greit for ham at jeg skriver blogg, så det føles veldig godt. Men jeg publiserer aldri bilder av ham uten tillatelse.

Det er min personlige blogg. Jeg trenger å ha en slik plattform. Så den er det jeg som bestemmer over. Jeg diskuterer kanskje noen tema med min kjære mann før jeg publiserer. Men ikke så veldig mange. For jeg er voksen, og tar egne valg i forholde til hvor mye jeg vil dele av egne erfaringer. Det er likevel veldig godt å ha en diskusjonspartner dersom jeg føler behov for det. Vi snakker sammen om alt mulig uansett, så bloggen er også et tema iblant. Jeg er veldig glad i bloggen min, og liker å skrive. Så den kommer til å bli med meg videre i min hverdag! Jeg håper at Du også blir med på ferden!

Vi blogges! 

Jeg får så mye ros!

Jeg er utrolig takknemlig for alle Dere som sender meg flotte kommentarer! Jeg mottar også personlige meldinger som varmer hjertet mitt veldig. Det er stort for meg at så mange mennesker gir meg komplimenter i hverdagen min. Jeg har kommet en lang vei, og det er mange ting som har endret seg. Jeg blir nesten sjokkert selv når jeg ser på gamle og nye bilder. Det har vært en lang prosess, men jeg føler meg mye bedre nå. Det er en større glede og trygghet inni meg nå. Jeg har kommet meg gjennom mange utfordringer, og klatret over mange hinder underveis.

Det er rart å se seg selv på bilder for tiden. Det er rett og slett et annet menneske jeg ser på bildene. Det gjør meg stolt og glad. Jeg føler meg friskere enn på lenge, og jeg mener selv at velvære gjør meg godt. Jeg tar mye bedre vare på meg selv, og det har Dere lagt merke til! Det er en ny verden som venter på meg. For jeg ser så annerledes på veldig mange ting. Det er blitt en annen forståelse inni meg. Jeg gir meg selv lov til å kose meg! Det var rett og slett på høy tid å kvitte seg med mange vonde tanker.

Det er utrolig deilig! Jeg gleder meg over de dagene som er bra! Dere skal vite at jeg leser hvert eneste ord som blir skrevet til meg. Jeg forsøker å takke alle sammen, for jeg mener det er riktig å vise min takknemlighet. Å få så mye ros er overveldende på mange måter. Jeg har beina godt plantet på jorden, men samtidig nyter jeg det lit også! For etter så utrolig mange år med hets på grunn av kropp og utseende, så er det herlig å få gode ord!

Vi blogges!

Jeg tok hensyn til kroppen min!

Jeg har tatt det veldig med ro de siste dagene. Kropp og sjel var veldig sliten. Jeg hadde et stort behov for å roe helt ned, og bare ta vare på mine nærmeste. Jeg merket at det var på full fart mot en ny depresjon, og dit vil jeg ikke komme. Jeg var bare helt nødt til å dra i nødbremsen, og stoppe opp litt. Det har vært nyttig og helt riktig av meg å lytte til kroppen min. Jeg har fått mulighet til å hvile, og jeg har slappet godt av. Det har gitt meg ny energi, og jeg kjenner at humøret er på plass. Det er ikke så lett å forutsi når slike reaksjoner kommer, men jeg har lært at jeg ikke kan ha det så travelt som dette. 

En ting var at min kalender ble for full. Men så skjedde der mange ting som jeg ikke kan skrive mer om her. Jeg var nødt til å ta en del grep, og det kostet nesten det siste jeg hadde av krefter. Men jeg stod i det der og da. Men det kostet, og jeg ble helt tom. Da var det bare en ting å gjøre. Gi fra seg ansvar, og ta en velfortjent pause der og da. Jeg er helt sikker på at det var viktig for meg. Jeg har nemlig ikke en helse som alltid spiller på mitt lag! Men nå føler jeg meg sterkere, og er veldig klar for å ha en fin adventstid!

Det er litt dumt å få slike smeller. Og at jeg kanskje burde visst at dette ikke kom til å gå. Men slik er jeg altså skrudd sammen. Jeg vi så inderlig gjerne bidra, og noen ganger blir det litt vel mye. Jeg tar ansvaret selv, og vet at det var mine valg. Da er jeg i hvert fall stolt over at jeg tok grep, og tok vare på meg selv!

Vi blogges!

Å finne seg sjæl!

Vi forandrer oss veldig i løpet av et liv. Der kommer utfordringer og opplevelser som gir oss ulike erfaringer. Vi formes etter hvert som livet skrider frem. Jeg er veldig forandrer de siste årene. Heldigvis til det bedre, og jeg har det veldig trygt og godt. Det har tatt veldig lang tid å finne meg selv, og jeg vet ikke om jeg noen gang kommer helt i mål. For vi kommer til å forandre oss etter hvert som årene kommer på. Men akkurat nå så har jeg det veldig fint, og jeg er på en god plass i livet mitt. Det er veldig mye som er godt og lunt i livet mitt, og det gjør meg endelig trygg.

Jeg har fortsatt kroniske smerter. Jeg lever fortsatt med angst. Men likevel så har livet mitt blitt bedre. For jeg har jobbet meg gjennom mange prosesser innvendig. Jeg er veldig klar over at det vil komme veldig mye som vil utfordre meg gjennom livet. Men nå er jeg i bedre stand til å takle de tingene som kommer. Jeg vet at jeg kommer til å gå på trynet noen ganger. Men jeg vet også at jeg er i stand til å reise meg igjen relativt raskt. Det er både godt og rart å bli kjent med seg selv på nytt. Jeg har oppdaget mange ting som jeg ikke visste. Det er veldig spennende å våge å leve!

Jeg er ikke noe glansbilde! Jeg har mine svakheter. Men jeg har en glede over livet! Jeg setter så utrolig stor pris på de dagene hvor alt er bra, og jeg føler meg fin. De dagene hvor jeg er god mot meg selv, og gir meg selv lov til å blomstre. Da kjenner jeg at livet er godt å leve! Da gir jeg meg selv en god opplevelse, og jeg får påfyll av selvtillit og selvfølelse!

Vi blogges!

Hva skal jeg gi deg til jul i år?

Hvert eneste år er det samme utfordring! Hva skal man gi til sine kjære til jul? Ungene vokser opp, og er ikke lenger interessert i leker. De ønsker seg ofte bare penger for å spare til kostbare ting. Men man vil jo aller helst ha noen pakker under juletreet. Det er faktisk slik at det blir vanskeligere for hvert eneste år som går. Men vi skal nok finne på noe lurt i år også. Jeg har bare en utfordring som er veldig stor. Hva i huleste skal jeg gi til min kjære mann? Jeg er fortsatt i villrede, men håper at en lur ide kommer frem snart. 

Det er ikke så veldig mange julegaver som skal kjøpes i år. Vi har satt noen regler for hvor lenge vi gir hverandre gaver i familien, så nå er det ikke så mange igjen. Det er godt for lommeboken, men litt kjedelig for julestemningen. Men jeg gleder meg uansett til å feire jul her i Mandal! Jeg elsker å ha det koselig og rolig i julen. Det er deilig å kunne kose seg med masse god mat, og stemningen i huset blir noe eget når julepynten kommer frem. Jeg gleder meg alltid aller mest til å sette opp juletreet, men det kommer ikke frem før lillejulaften her i huset.

Jeg ønsker aller mest å gi glede og kjærlighet i julegave! For vi glemmer så lett de nære tingene når vi drukner i materialistisk påvirkning. Jeg er ikke tilhenger av å bruke for mye midler på gaver, men vi skal likevel kose oss veldig mye! Jeg er glad i julen. Det er en tid hvor kjærligheten kommer tydelig frem, og vi koser oss sammen. Jeg er så utrolig glad i min lille familie! De betyr absolutt alt for meg, og jeg skal nyte julen sammen med dem!

Vi blogges! 

Jeg våger endelig å føle meg fin!

Det er deilig å endelig kunne føle seg fin! Jeg er endelig i stand til å kunne se på et bilde, og ikke gremmes over eget utseende lenger! Det er for meg en veldig stor seier, og det gjør meg veldig glad. For det er veldig vondt når man hver dag snakker seg selv ned. Nå er jeg endelig trygg nok til å gjøre som jeg selv vil! Jeg har tatt frem sminke og øredobber. Jeg kler meg i sterke farger, og har min egen stil. Jeg er så uendelig glad for at jeg endelig kan slappa litt av, og ikke være så veldig selvkritisk hele tiden. Det er godt å kunne ta egne bilder, og faktisk være fornøyd med resultatet!

Jeg er i ferd med å bli glad i meg selv, og det fortjener jeg! Jeg er blitt 40 år gammel, og da er det jammen meg på tide å legge ned hatet mot seg selv. Jeg skal gi meg selv glede og gode opplevelser fremover. For jeg trenger nemlig å fylle opp kvoten med positive tanker! Jeg er ofte veldig sliten, så de dagene hvor jeg blomstrer er veldig viktige for meg. Da føler jeg at dagen min er fin, og jeg kan overvinne absolutt alt! Jeg er i en stor endringsprosess, og det er veldig spennende for meg! Der skjer stadig vekk nye ting, og jeg overvinner flere utfordringer hver dag. Det er fordi jeg endelig føler meg trygg nok til å gjøre nye ting! Det er veldig spennende for meg personlig, og jeg jobber meg gjennom nye utfordringer etter beste evne!

Jeg håper inderlig at den gode følelsen ikke forsvinner igjen! Der kommer vonde dager, men da skal jeg lete frem det gode igjen. Nå er jeg kommet så langt at jeg vet at det skal ende godt for min del! Jeg gir meg nemlig aldri! Jeg vet at det vil kreve veldig mye av meg i årene som kommer, men det skal jeg klare. For gevinsten er så uendelig stor og viktig for meg! Det er deilig å endelig være glad i seg selv!

Vi blogges!

Jeg gleder meg til å få langt hår!

Jeg er i full gang med mange endringer! En av de mest synlige endringene som skjer med meg, er at jeg har latt håret mitt gro! Jeg kan nesten ikke vente til å se hvordan det blir med skikkelig langt hår. Jeg gleder meg til å dulle og style håret mitt. Jeg håper at det blir en fin hårmanke av dette til slutt. Akkurat nå er det jo litt kaotisk, men det kommer seg. Jeg er veldig glad for at min naturlige hårfarge er så fin! Jeg føler nemlig ikke noe som helst behov for å farge håret mitt lenger! Det er deilig å slippe det styret, og det koster jo veldig mye også!

Jeg ser frem til å leke med ulike frisyrer og oppsett av hår! Det kommer til å ta sin tid, og jeg må bare holde ut. Jeg vil ikke sette på løshår. Her skal det være skikkelig og mitt eget! Jeg er veldig spent, og føler allerede at jeg har fått et annet utseende enn tidligere! Jeg har også begynt med større øredobber. Jeg har funnet ut at det passer jeg, og det er kjempegøy! Jeg har jammen meg mye å ta igjen etter disse årene med joggebukse og hettegenser! Jeg føler endelig behov for å stelle meg skikkelig, og være feminin!

Jeg kjenner på en ro inni meg. Det føles riktig å endre på håret mitt etter veldig mange år med kort protestfrisyre! Nå vil jeg heller kose meg med langt hår, og være så feminin som jeg kan klare! For nå føles det helt riktig. Det er det kun jeg som kan kjenne på. Det er uvant for mine nærmeste å se meg med lengre hår og egen hårfarge. Men det får de bare venne seg til! Og jeg får heldigvis masse ros! Det gjør meg skikkelig glad! Jeg var klar for en endring. Nå må jeg bare vente på resultatet!

Vi blogges!

Vil Du følge meg på Snap Chat og Instagram?

Jeg er veldig aktiv på sosiale medier! Det er en viktig del av markedsføringen som jeg kan gjøre for egen blogg og foredragsfirma. Jeg blir veldig glad dersom Du har lyst til å følge meg på Snap Chat. Søk opp mitt navn Wenche Larsen Gundersen, så finner du meg! Jeg vil også veldig gjerne ha flere følgere på min Instagram, som heter WeLG Foredrag! Jeg gleder meg til å komme i nærmere kontakt med mine følgere, og da er det viktig å være med på alle arenaer. Jeg har vært ganske treg i avtrekkeren når det kommer til Snap Chat, men nå er jeg i full sving der også!

Jeg liker å dele. Det er kjekt å følge andre mennesker på sine sosiale medier. Stort sett er det bare hyggelig å få nye venner på sosiale medier. Jeg har endret min Facebook slik at alle mine innlegg er offentlige. Det betyr at man kan lese mine innlegg der selv om vi ikke er "venner". Jeg vil veldig gjerne at mange mennesker skal få lese mine innlegg, og da må jeg gjøre meg selv synlig for Dere! Jeg er blitt veldig glad i bloggen min, og gleder meg til å se hvordan jeg kan jobbe den større og enda bedre i mitt eget konsept. 

Jeg håper at Du søker meg opp på Snap Chat og Instagram! Så kan vi følge hverandre gjennom hverdagen! Jeg gleder meg til fortsettelsen, og håper at vi kan bli en god gjeng som følger hverandre! Jeg er veldig glad for alle meldinger som jeg får, og alle de positive tilbakemeldingene som Dere gir! Det gir meg påfyll av energi og glede! Jeg har funnet en plattform som jeg trives med, og jeg kommer til å jobbe aktivt med dette fremover. Dette kommer til å bli spennende for meg i årene som kommer!

Vi blogges!

Jeg trenger humor!

Jeg er helt avhengig av å kunne le! Jeg trenger å koble av til morsomme ting. For da slipper hjernen min å tenke negativt eller stresse. Jeg hadde ikke klart meg uten vår galgenhumor her hjemme. Noen ganger er jeg veldig glad for at ingen hører på hva jeg og min kjære mann ler av. Vi kan nemlig snu mange vonde ting til noe som man bare må flire litt av. Det tror jeg er en egenskap som har hjulpet oss gjennom de siste årene. Det har vært mange tårer, så det har vært veldig deilig å le litt iblant sammen med ham.

Det er vondt når man ikke orker å le. Da jeg var innlagt ved Dalane DPS i 2014, så gikk der mange uker før jeg lo. Og jeg kan faktisk huske min fysiske og psykiske reaksjon da latteren kom gjennom kroppen og ut av munnen min! Det var en veldig rar og sterk følelse. Man fikk plutselig et håp om at hverdagen ville komme tilbake igjen! Jeg kan huske hvordan magemusklene reagerte. Lattermusklene hadde vært i dvale i veldig lang tid, og jeg måtte vekke dem til live igjen. Jeg lo mens tårene trillet! Det var en veldig merkelig seanse, og legen kom faktisk inn på stuen for å sjekke hva som egentlig foregikk!

I mine mørkeste stunder har jeg sett på Senkveld. Jeg har spesielt likt å se på Senkveld duellene og Camp Senkveld. Det har hjulpet meg til å få le. For det er noe eget med de karene der, og deres rause væremåte. Jeg har kunnet le selv om livet var mørkt og vanskelig. Jeg husker spesielt en kveld jeg var alene i Egersund, og livet var så uendelig vanskelig. Jeg satt i stummende mørke i stuen med nettbrettet i fanget. Jeg fikk frem Senkveld, og jeg begynte å le. Det var så deilig å kjenne på litt latter og humor!

Vi må ikke glemme å LE! Vi må ha det moro og tulle litt iblant. På Snap Chat tuller og leker jeg litt. Jeg trenger å være litt artig iblant. Jeg gleder meg over alle de latterkulene jeg får! Det kommer til å forlenge livet mitt. Jeg håper at Du også klarer å flire litt i hverdagen! Det er godt for hjertet!

Vi blogges!

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017