#Metoo❤️

I disse dager pågår det en aksjon på Internett. Alle kvinner/jenter som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller trakassering , skriver #Metoo( jeg også) på sine sosiale medier for å støtte hverandre. Det blir gjort for å vise omfanget av kvinner som har opplevd slike opplevelser. Jeg har skrevet #Metoo på Facebook og på Instagram. Jeg er en av dem. 

Jeg vil ikke fortelle mer detaljert om min historie. Men jeg ønsker å vise verden at vi finnes! Rundt omkring oss lever enormt mange mennesker med en tung erfaring. Å oppleve krenkelser er ødeleggende, og setter dype spor. Det kan få konsekvenser i veldig lang tid. Det hjelper å se at vi er flere. Man står sammen om noe veldig viktig selv om man ikke kjenner hverandre. 

Jeg har dype sår, men de er i gang med å gro. For gjennom åpenhet, respekt og kjærlighet har jeg kommet meg videre i livet! Jeg er heldig som klarer å leve nesten helt normalt i hverdagen. Men jeg kommer aldri til å glemme helt.

#Metoo. Jeg også. Jeg er en av dem❤️

Vi blogges!

Jeg nyter øyeblikkene!

Noen ganger føler jeg meg selvsikker, og veldig klar for å møte verden! Det er bare gøy å lage videoer, og jeg våger å poste dem på internett uten store kvaler. Jeg er fornøyd med eget utseende, og jeg skjemmes ikke over eget pågangsmot. De øyeblikkene nyter jeg! For jeg trenger de øyeblikkene hvor jeg ikke er så veldig redd. Når jeg kan stole på mine egne ferdigheter, og våge å jobbe aktivt for drømmene mine. Det er så utrolig gode øyeblikk. Jeg forsøker å nyte dem så godt jeg bare kan. Det er så deilig når jeg har en formiddag hvor jeg tørr det meste!

Jeg trenger å ha slike øyeblikk! Når jeg ikke bryr meg nevneverdig om hva andre mennesker måtte tenke og mene. Altfor masse energi blir til stadighet brukt opp på å engste seg. Tenke på hva andre tenker og mener om mitt liv. Jeg trenger noen pauser fra alt det som holder meg nede. Det er deilig når jeg kjenner at kropp og sinn spiller på samme lag! Når jeg bare kjører på, og jobber aktivt med innlegg på blogg og video. Jeg føler meg selvsikker og sterk. Jeg jobber nøye, og tenker over hva jeg vil si. For jeg ønsker å nå ut med mitt budskap!

Jeg ønsker ikke å såre mennesker. Men jeg må av og til få lov til å være sterk i meg selv. Våge å pushe meg ut av komfortsonen. Når jeg har slike stunder som dette, så er jeg veldig lettet og glad. For det viser meg at jeg kan få ting til! Jeg er faktisk sterk nok til å være synlig i samfunnet vårt! Det gjør meg glad og stolt. Jeg skal jobbe videre med meg selv, og ta nye steg inn i offentlighetens lys! Jeg er sterk nok til å takle dette nå. Jeg føler meg klar!

Vi blogges!

Skummelt å endre hårsveis!

Jeg har hatt veldig kort hår i nesten 15 år. For noen måneder bestemte jeg meg for å la håret få vokse ut. Jeg skal få en helt nytt hårsveis, og jeg aner ikke hvordan det kommer til å bli. Det er merkelig å se at håret nå blir lengre og lengre. Jeg går innom frisøren hver 6.uke for å holdelitt kontroll på fasong og slitasje. Men nå skal det virkelig bli masse mer hår på mitt hode. Jeg er veldig spent på hvordan dette ender opp. Jeg vet at det kommer til å ta veldig lang tid, men jeg skal holde ut. Det er jo ganske spennende å endelig tørre noe helt nytt! Jeg er bare litt utålmodig iblant. 

Ungene mine har kun sett meg med kort frisyre, og synes dette er veldig rart. Mamma skal liksom bare være slik som hun alltid har vært. Men nå er tiden inne for en stor forandring, og jeg er kommet godt i gang. Håret vokser jevnt og trutt. Nå er det litt mer jobb med å ha et fint hår enn tidligere. Men det skal nok gå veldig fint det også. Jeg er så klar for å endre mitt utseende. Det er på tide med en liten oppgradering på denne damen! Når man virkelig kjenner inni seg at man trenger en forandring, da må man bare komme i gang!

Jeg er sikker på at der kommer stunder hvor jeg egentlig vil gi opp. Men det skal ikke skje denne gangen. Nå skal det bli noen år med lengre hår på denne damen her! Jeg gleder meg til å se resultatet en vakker dag! Foreløpig forsøker jeg å håndtere en litt sånn vill hårfrisyre som er mellom barken og veden., Liksom ikke langt og ikke kort. Så det er litt kaos akkurat nå, men det var jeg forberedt på. Dette blir en spennende reise! Jeg håper at Du henger med videre!

Janteloven skal i dass!

Jeg har bestemt meg for at janteloven skal kastes i dass, og jeg skal dra i snoren! Rett og slett fordi jeg ikke gidder å bry meg mer om nedsettende kommentarer eller meninger om mitt liv! Jeg har valgt å ha blogg, og dermed en offentlig stemme. Da må jeg også være villig til å vise meg frem, og stå for det jeg skriver eller sier offentlig. Det er helt i orden at ikke alle mennesker verken liker meg, eller ønsker å gjøre det samme. Men det er ikke dermed sagt at man trenger å snakke vondt om meg, eller forsøke å få meg til å slutte. For jeg er voksen, og velger helt selv. Det er ingen andre som kan bestemme hvordan jeg vil leve livet mitt! Så lenge jeg og min familie er enige, så må rett og slett andre bare roe seg ned!

Jeg forstår at mange mennesker synes det er rart at jeg vil/orker å dele såpass mye av livet mitt. Men jeg er nå engang skrudd sammen slik som dette, og bloggen hjelper meg fremover i livet. Det er mitt valg, og det føles riktig for meg. Da trenger ikke folk å bry seg så veldig mye om mitt valg. Dette gjelder jo tross alt mitt liv, og ikke deres. Jeg er heldig som har så mange lesere som støtter meg og oppmuntrer meg. Det er jeg veldig glad for. Men jeg blir matt når jeg får vite om nedsettende prat, og vonde kommentarer om meg og mitt liv.

Hvis du ikke liker min blogg, så la vær å lese den da! Hvis du synes blogging er teit, hvorfor leser du dem da? Hvorfor bruker du dine minutter på å lese min blogg hvis du egentlig ikke liker verken meg eller bloggen min? Jeg tenker at de som leser min blogg, skal ha en fin stund de minuttene det tar. Så ikke gidd å lese dersom det gjør det så opprørt. Det er bare en blogg. Finn noe annet i livet å bruke kreftene dine på! 

Og liker du blogg, og mine betraktninger, ja så håper jeg du fortsetter å følge meg videre!

Vi blogges!

Deilig å rydde!

De siste ukene har jeg hatt rydde dilla. Slik går det når man ser intenst på rydde programmer på tv! Men det er faktisk veldig deilig å få ting på riktig plass. Vi har alle noen steder i huset som blir mer rotete enn andre. Nå har jeg endelig fått ryddet noen av disse områdene. Det føles veldig godt, og liker å ha det ryddig rundt meg. Da er det ikke noe stort problem hvis man plutselig får besøk her hjemme. Jeg er veldig glad for at vi ser nytten av å ha et godt system her hjemme. Min mann er hakket mer ryddig en meg, og har lært meg veldig mye. 

Som liten var jeg et skikkelig rotehue. Jeg levde i rot på mitt eget rom i veldig mange år. Det var ikke snakk om å ville eller kunne rydde skikkelig. Jeg innrømmer det. Men jeg er ikke slik lenger! Nå har jeg funnet det som er hjemmet mitt, og jeg vil være med på å ha det fint og greit her hjemme. Det betyr faktisk veldig mye for meg nå. Når det blir mye rot, så sliter jeg mentalt. Når man rydder opp, så forsvinner mye av det vonde inni hodet også. Det er rart hvordan man blir påvirket av omgivelsene.

Man skal kunne se at der bor en familie her, Jeg har ikke blitt helt hysterisk når det kommer til orden og rydding. Men jeg liker veldig godt at det er fint rundt meg. Jeg vil så gjerne bevare den gode atmosfæren som vi lever i! Som voksen har jeg virkelig fått nye interesser, og jeg liker faktisk å rydde ting skikkelig. Jeg trenger å vite hvor det aller meste ligger. Jeg er veldig ofte alene med ungene her hjemme, så da må jeg ha kontroll over tingene her hjemme!

Vi blogges!

Frokosten starter forbrenningen!

Endelig har jeg kommet inn i en god rutine når det kommer til frokost. Jeg har alltid vært veldig dårlig på å spise frokost. Men nå er det virkelig blitt endring på dette. For jeg spiser nå en god frokost sammen med ungene mine hver eneste skoledag. Og i helgene spiser jeg sammen med mannen min. Det merkes faktisk veldig på kroppen min allerede. Forbrenningen kommer skikkelig i gang tidlig på dagen, og jeg får i meg flere måltider i løpet av dagen. Jeg har mistet noen få kg, og det er jo ikke noe som jeg blir trist av! Jeg er sikker på at frokosten har hjulpet meg veldig!

Frokost har vært en stor utfordring for meg i veldig mange år. Jeg har aldri hatt roen til å kunne spise noe som helst om morgenen. Det har resultert i veldig mange timer uten mat. Nå er jeg i gang med mat allerede kl 07.20! Da kommer kroppen skikkelig i gang, og jeg kjenner at den jobber annerledes. Det er godt å endelig komme inn i en god rutine på disse tingene. Jeg vet jo veldig godt om alle de positive tingene frokosten hjelper oss med. Men nå er det i hvert fall kommet inn i et system som jeg klarer å følge!

Det er godt med de tingene som man klarer å endre på! Jeg er stolt over min egen innsats, og jeg kommer til å fortsette med dette. For endelig har jeg liksom knekket en kode. Nå blir det lettere å få i seg nok mat i løpet av dagen! Da vil forbrenningen fortsette, og jeg føler meg bedre i kroppen min! Det er aldri for sent å snu en vanskelig uvane. Men man må lete litt etter den løsningen som faktisk fungerer for en selv. Nå er det koselige frokoster som gir oss en veldig god start på dagen! Det føles veldig godt!

Vi blogges!

Jeg føler meg heldig!

Jeg har kjent på mange følelser den siste tiden. Det har vært noen vanskelige stunder. Men jeg har også fått litt tid til å tenke over livet og vår situasjon. Jeg føler meg veldig heldig! For jeg er gift med verdens beste ektemann, og jeg har fått lov til å oppleve ekte kjærlighet! Ungene mine får bo i et trygt og stabilt hjem med masse omsorg, forutsigbarhet og trygghet. Vi er veldig heldige alle sammen! Jeg tenker at det er veldig viktig å tenke over de positive tingene vi har i livene våre. Man kan ikke kun fokusere på det som er vondt og vanskelig. Da blir det bare altfor vanskelig for oss alle sammen.

Jeg bruker en del tid sammen med ungene mine her hjemme. Det er deilig å se at de har det fint her, og de har gode venner. Jeg ser også at de har funnet en ro som vi alle trengte sårt. Når vi kan være sammen her i Mandal, så gir det oss alle sammen en velfortjent hverdag. Det skal vi minne hverandre på, og være veldig takknemlige for! Vi er så heldige som har fått komme til dette huset, og et koselig byggefelt. Det er utrolig deilig å kjenne på følelsen av å ha kommet hjem! Jeg trives utrolig godt her, og er helt sikker på at det er Mandal som er vårt hjem!

Jeg er heldig som har fått en ny sjanse i livet! Den muligheten skal jeg ta veldig godt vare på. Sammen med min herlige familie. Vi skal kose oss masse sammen, og hjelpe hverandre gjennom de vanskelige dagene. Det bygger oss mennesker innenfra. Selv om vi har hatt masse vondt, så skal vi bygge oss opp til å bli sterke mennesker! Det er den viktigste oppgaven jeg har i livet mitt.

Vi blogges!

Utrolig mye å lære!

Jeg har faktisk veldig masse som jeg må lære meg. Det er mange utfordringer når man forsøker å komme i gang med noe eget helt alene. Jeg vil så veldig gjerne få WeLG Foredrag frem i lyset, og få litt fortgang på tingene. Men jeg skal jobbe veldig langsiktig, og bygge et solid fundament for fremtiden. Jeg vet med sikkerhet at jeg ønsker å jobbe mot denne drømmen. Jeg vil bli en god foredragsholder! Jeg drømmer om å få lov til å jobbe med formidling i årene som kommer. Det er det som hjertet mitt forteller meg at jeg skal drive med. Jeg kan ikke bare sitte stille, og la sykdommene mine få ta over hele livet mitt. Jeg må gjøre det som jeg kan for å være aktiv og oppegående. Da må jeg ha en drøm å jobbe mot! Jeg må sette meg nye mål som jeg kan oppnå!

Veien dit kommer nok til å bli ganske utfordrende! Men jeg er allerede i gang, og jeg kommer til å bli enda mer synlig etter hvert som tiden går. Små steg videre hver eneste dag. Det er viktig for meg å ha denne drømmen! Den kan ingen ta i fra meg. Jeg skal se hva jeg kan klare å få til på egenhånd. Jeg har tro på egne ferdigheter, og har også masse å lære. Det er mye som er veldig nytt. Jeg må sette meg inn i mange ting fremover. Men det er veldig spennende å ha slike drømmer å jobbe mot!

Jeg aner ikke hvor dette fører meg! Men jeg kjenner at dette føles veldig riktig. Det er dette jeg ønsker å få til selv om jeg er syk. Det kommer til å bli tunge motbakker underveis. Men jammen tror jeg det blir veldig spennende også! Nå må jeg finne en løsning sammen med NAV, og så kan jeg jobbe aktivt mot mine mål!

Vi blogges!

Jeg kan ikke gi opp!

Noen ganger så lurer jeg veldig på hvor jeg skal finne mer krefter! Det hender at jeg føler meg veldig tom og sliten. Som om batteriet alltid kommer til å forbli flatt. Null energi. Null glede. Null reaksjon. Bare sliten og lei. De dagene er skumle og vanskelige. Jeg kommer meg stadig gjennom slike dager innimellom. For de kommer når jeg minst aner det. Det passer aldri. Jeg hater dem. Det er ikke så veldig lenge siden sist gang, men jeg håper at det blir lenge til neste gang. For jeg kan ikke gi opp!

Jeg må jobbe videre med meg selv og min familie hver eneste dag! Jeg kan ikke kaste inn håndkleet. Her må vi fortsette med de samme tingene dag etter dag. Det er den eneste måten å komme seg videre i livet. Små steg videre dag for dag. Uansett hvilken form man er i. Jeg må fortsette med min systematikk og forutsigbarhet her hjemme. Noen ganger er jeg veldig sliten. Men utrolig nok så har jeg nok verktøy til å samle ny energi. Det er jeg veldig glad for å kunne si. For jeg vet at jeg kommer ikke til å gi opp!

Jeg og min kjære skal ta denne familien gjennom hverdagen! Vi skal finne krefter til å holde oss på riktig vei. Det er lov å bli litt sliten iblant. Det er faktisk også lov til å bli sur og lei. For vi er bare mennesker. Vi forsøker å fikse opp i livene våre. Det skal vi klare, for vi er kommet veldig godt i gang med prosessene. Nå gjelder det å fullføre denne jobben! Jeg vet at vi kommer til å klare dette sammen. Her skal ingen gi opp troen på en god fremtid! 

Vi blogges!

Jeg kjenner presset!

Jeg merker at jeg er litt presset for tiden. Jeg er veldig spent på de neste ukene. Rett og slett fordi jeg vet at det kommer en veldig travel periode , og jeg må være i god form over lang tid. Det kommer en del reising, og møter som krever en del av meg. Jeg skal innom mange nye plasser, og møte masse mennesker for aller første gang. Det kommer til å bli veldig interessant, og spennende på samme tid. Jeg håper inderlig at jeg klarer å holde hodet kaldt, og mestre de situasjonene som kommer underveis. Jeg er helt sikker på at det blir mange , kjekke opplevelser! Jeg kjenner i magen at sommerfuglene flyr en del. Jeg skal ut av komfortsonen flere ganger på veldig kort tid.

Jeg er heldigvis optimist! Det er helt utrolig at jeg plutselig skal av sted på slike arrangement. Jeg ønsker å gjøre en god jobb, og er veldig fokusert på de møtene jeg skal på. Det er viktige temaer som skal diskuteres, og jeg er som vanlig veldig engasjert. Jeg må faktisk tenke litt på å begrense mitt engasjement. For det baller veldig fort på seg, og travle tider kommer. Denne vinteren kommer til å fly av sted, og ukene vil bare forsvinne. Jeg skal jo tross alt bort flere helger etter hverandre. Det er godt at jeg får ukedagene hjemme hos mine kjære.

Jeg merker presset som jeg legger på meg selv! Det må jeg forsøke å holde på et forsvarlig nivå. Jeg skal forsøke å komme meg gjennom alle disse ukene på en god måte. Jeg skal fokusere på de vanlige verktøyene. Jeg skal få i meg nok mat, få nok søvn og være god mot meg selv! Det blir ekstra viktig for meg de kommende ukene. Heldigvis har vært ute en vinterdag før, så jeg vet veldig godt hva jeg må fokusere på! Dette blir spennende og gøy!

Vi blogges!

Jeg bestemmer selv!

Jeg setter mine egne grenser i livet mitt. Jeg velger selv å være åpen min hverdag og mine utfordringer. Jeg bestemmer selv hvordan jeg ønsker å leve livet mitt. Jeg snakker selvfølgelig masse med min kjære mann om disse tingene, men det er til slutt mitt eget valg. Jeg er glad for at jeg kan finne ut av disse tingene selv. Det er veldig viktig for meg at jeg får kjenne på ansvaret selv. Når jeg velger å vise ansiktet mitt, så må jeg også ha rygg nok til å bære det som dukker opp i kjølvannet av mine beslutninger. Jeg har et stort behov for å få dele mine tanker og følelser. Det er slik jeg er skrudd sammen, og det er min personlighet. Det føles godt å kunne få leve slik man selv ønsker. 

Jeg hører etter på hva min familie mener og tenker. Men beslutningen ligger hos meg til slutt. Det er nemlig ofte jeg går veldig mange runder før jeg tar en avgjørelse. Vi lever under samme tak, og jeg vil ikke at mine barn eller ektefelle skal få trøbbel på grunn av meg. Vi prater sammen, og det er godt at vi kan utveksle våre tanker og bekymringer med hverandre. Jeg har valgt å være åpen. Det koster ganske mye i perioder. Men jeg vet at jeg vil verne om de som jeg elsker aller mest. Bloggen er min plattform, og jeg skal ha den som mitt prosjekt i årene som kommer. Det er ikke hele familien sin blogg. Den er min. Jeg deler av mitt liv, og mine opplevelser. 

Jeg er veldig glad i bloggen min! Jeg føler at det er riktig av meg å satse videre på bloggen. Jeg vil at den skal nå enda flere mennesker. Jeg har nemlig et viktig budskap, og jeg skal jobbe hardt for å nå enda flere. Langsiktig jobbing vil mest sannsynlig gi resultater etter hvert. Jeg er faktisk veldig innstilt på at det vil ta veldig lang tid, og jeg har satt meg noen private delmål underveis. Gradvis skal jeg gjøre bloggen min kjent, og jeg håper på flere oppdrag for WeLG Foredrag fremover!

Vi blogges!

Jeg måtte tilkalle hjelp!

Det er veldig travle dager for tiden. Nå kommer det en veldig hektisk periode, og det baller på seg. November kommer til å være svært hektisk, og jeg må planlegge veldig godt. Når det rett før helgen kom enda flere avtaler inn de samme dagene, så fant jeg ut at jeg måtte tilkalle hjelp. Så nå har jeg invitert mine foreldre ned her til Mandal om noen uker. Jeg trenger barnevakt, og jeg trenger å vite at der er voksne her hjemme. Jeg skal nemlig gjennom en særdeles hektisk uke i månedsskiftet oktober/november. Jeg vet at det kommer til å kreve veldig mye av meg, så da må jeg være sikker på at ungene mine har det fint her hjemme.

I løpet av en uke skal jeg rekke en tur til Skien med en overnatting, så hjem igjen og neste dag et ettermiddag/kveldsmøte i Kristiansand. Så drar jeg til Drammen fra fredag til søndag. Når min kjære kommer hjem, så kan  foreldrene mine få dra hjem igjen. Jeg får jo vært litt sammen med dem også, og det er hyggelig for oss alle sammen. Jeg skal nyte disse ukene nå før det virkelig setter i gang. Det er litt skummelt, men også veldig kjekt å få slike muligheter. Jeg skal av sted for Mental Helse, så det er veldig mye å lære underveis!

Jeg er heldig som har foreldre som stiller opp! Det er veldig godt å kunne be om litt assistanse selv om jeg ikke lenger bor i samme by. Jeg ble veldig glad da de ville komme ned og være her sammen med ungene og meg de dagene. Da vet jeg at det er noen andre her som kan bidra med ungene mine. Når jeg kommer hjem fra Drammen, så blir det en helg hjemme før jeg drar til Oslo igjen. Etter det blir det to helger med kurs. Så jeg må finne en ro inni meg, og være veldig godt forberedt. Det er helt rart hvordan jeg plutselig skal få oppleve så mye forskjellig og spennende!

Jeg er veldig heldig! Jeg håper helsen min holder, og at det blir spennende opplevelser for meg!

Vi blogges! 

Jeg skjuler min psykiske lidelse!

Jeg holdt ett innlegg for alle deltakerne som var med til Knaben. Der fortalte jeg åpent og ærlig om min psykiske lidelse, og min fortid. Jeg ville at de skulle få bli kjent med meg, og få en forståelse for hvorfor jeg velger å være så aktiv i Mental Helse. Jeg snakket om min angst og min sårbarhet og usikkerhet. Det ble veldig stille i lokalet. Mange av dem satt med åpen munn, og var tydeligvis veldig overasket over min historie og hverdag. Så fikk jeg noen spørsmål, og jeg svarte så godt som jeg kunne. Det var ganske intenst, men likevel god stemning i kjellerstuen.

Så fikk jeg vite fra dem at jeg skjuler min psykiske sykdom veldig bra. Det kom som et sjokk på dem at jeg slet så veldig. Og jeg fikk det som en positiv tilbakemelding. Men jeg ble likevel liggende å tenke denne kvelden. For jeg er jo glad for å virke frisk og oppegående. Men samtidig så ble det noe å tenke over. For skjuler jeg det virkelig så godt? Er det en god ting å skjule det så godt? For meg så ble det faktisk slik at jeg tenkte mye på det den natten. Jeg kom frem til at det er godt jeg ser frisk ut. Men desto viktigere å være åpen om hvordan jeg egentlig har det. For sykdommen synes altså ikke utenpå. Og hvis jeg ønsker forståelse, så må jeg dele av meg selv. Jeg må fortsette å skrive og prate åpent om psykisk helse!

Jeg fikk så mange gode ord, og gode klemmer! Det varmer hjertet mitt, og jeg føler at det er riktig sted for meg å være. Jeg fikk også mange tilbakemeldinger som gjorde sterkt inntrykk på meg. Når jeg kan være stemme og ansikt for dem som enda ikke er sterke nok til å klare det. Når det gir andre mennesker håp og trøst, ja da er det virkelig viktig for meg å fortsette mitt arbeid! Jeg merket at innlegget mitt gav dem noe å tenke over. De fikk se at jeg velger å kjempe denne kampen for oss alle sammen. Sammen med mange frivillige mennesker forsøker jeg å gjøre en forskjell! 

Det gav meg pågangsmot, og det gav meg ny energi til å jobbe videre!

Vi blogges!

Rart å være friluftsmenneske!

Da jeg var på Knaben med Mental Helse, så hadde vi fokus på sunn mat, kosthold og fysisk aktivitet. Lørdagen var satt av til å gå tur. Vi var så heldige å få en guidet tur til Ørnehommen. Det er en nedlagt gruve. Jeg er ikke vant med å være friluftsmenneske. Så jeg skal ærlig innrømme at det var en spent dame som kledde seg i varme ull klær og lue. Jeg var veldig urolig inni meg, og var redd for å ikke kunne klare de utfordringene som ville komme denne dagen. Jeg slet veldig hardt med angst første døgnet, så jeg trengte virkelig en positiv opplevelse denne dagen. Vi fikk heldigvis med oss alle sammen ut av leiligheten denne dagen. De som ikke klarte å gå tur, fikk kjøre sightseeing rundt på Knaben i bil. Dermed fikk også de være med på det sosiale sammen med oss andre. Jeg var veldig klar for å pushe meg ut av komfortsonen!

Først gikk vi et stykke på grusvei, og praten gikk bra sammen med de andre. Jeg kjente på en glede og lettelse over at kroppen min ville samarbeide ganske bra. Jeg hang fint med, og følte ikke at jeg senket gruppen. Når vi skulle over i ulendt terreng ble det straks mer utfordrende for meg personlig. Jeg er ikke vant med dette i det hele tatt, så jeg fokuserte veldig mye på hvordan jeg skulle komme meg fremover. Det gikk sakte oppover hele tiden. Og jeg klarte selvfølgelig å sette begge beina i et lite myrparti med gjørme og vann. Skoene satte seg nesten helt fast, og jeg ble klissvåt som førstemann! Men jeg tok det med et smil, og hadde heldigvis ullsokker som holdt beina varme likevel!

Etter hvert som det ble mer stigning, så falt flere og flere personer av, og valgte å snu. Da merket jeg at jeg ble mer og mer sta. For når jeg ønsker å overvinne angsten, så må jeg være tøff mot meg selv inni hodet mitt. Da må jeg virkelig snakke hardt til meg selv, og bare ta et steg om gangen. Jeg kom meg med oppover, og pusten ble vanskeligere å håndtere. Jeg gikk bakerst, og ble motivert av  en herlig dame som virkelig var til god hjelp. Det var så herlig å få all den støtten og motivasjonen fra de andre som fikk oppover mot målet. De ville ha meg med! Jeg er veldig glad for at jeg ikke gav opp. Jeg var veldig sliten da vi skulle gå de siste 30 meterne opp en bratt stigning med steinete sti. Men jeg klarte å komme meg helt opp til gruva!

Jeg ble faktisk veldig glad, stolt og rørt! Det var en stor mestringsfølelse for meg personlig. Jeg fikk noen tårer, og jeg kjente på mange ulike tanker. Det er ikke så veldig mange år siden dette ville være helt utenkelig for meg å gjennomføre denne turen. Jeg vet veldig godt at dette ikke var en vanskelig tur for de som er fjellvante. Men for meg så var dette veldig stort, og jeg er glad for at jeg klarte å komme meg helt opp dit vi skulle! Gode mennesker hjalp meg nedover på de bratteste partiene, men så kunne jeg vandre lett nedover. Det var en stolt og glad dame som kom seg ned til grusveien igjen!

Så gikk vi tilbake et stykke til en gapahuk hvor vil spiste lunsj. Det smakte veldig godt med grillede pølser og karbonader etter en slik tur.Vi var utendørs i mange timer! I et flott høstvær, og med kjekke mennesker. Det var en veldig fin dag. Det er så sjelden jeg er med på slike utflukter. Men det gav meg en stor opplevelse av mestring! Jeg er stolt over egen innsats! Det er virkelig ikke den siste skogsturen jeg skal delta på!

Endelig eier jeg min egen kropp...

Å leve i en kropp som man ikke føler at man eier, det gjør vondt. Jeg hadde det slik i veldig mange år. Kroppen min ble en bruksting som jeg ikke rådet over selv. Jeg var ikke den som hadde makten over min egen kropp. Den ble en ting som ble brukt og kastet bort akkurat som det passet seg. Som alltid skulle være tilgjengelig selv om jeg kun ønsket fred. Det er en opplevelse som jeg ikke unner noen i hele verden. For det er skadelig, og det setter veldig dype spor inni meg. Kroppen blir noe som man egentlig ikke hører hjemme i. Som man aller helst vil rømme fra. Man eksisterer, men man er ikke tilstede. For når man ikke eier sin egen kropp, så stenger man av seg selv. Man lukker ned alt som egentlig skal leve. Man bare er i live. Man er våken, men vil egentlig bare sove.

Sakte med sikkert har jeg tatt bolig i min egen kropp. Jeg har tatt steg for steg. Små skritt har føltes som mange mil. Jeg har følt meg vemmelig og ekkel. Jeg har følt meg skitten og stygg. Jeg har ikke likt hvordan kroppen min reagerer. Det måtte jeg jobbe med. For jeg trenger nærhet og ømhet. Jeg trenger å være i min egen kropp. Jeg kan ikke leve livet på utsiden av min egen kropp. Det var skummelt å stole på at det var ok. Det var så godt, men samtidig så uendelig skummelt. For min kropp reagerte veldig sterkt da jeg endelig fikk kjenne på kjærlighet og ømhet.

Da våknet plutselig en kropp som jeg ikke kjente. Jeg måtte lære meg selv å kjenne helt på nytt igjen. Isen smeltet sakte men sikkert. Varmen tok plass inni meg igjen, og jeg kunne både gi og ta imot berøring og kjærlighet. Man blir veldig sensitiv når man våkner etter en slik dvale. Hver minste berøring merkes veldig sterkt. Jeg har tatt eierskap i min egen kropp. Jeg har lært meg dens svakheter og styrker. Den har båret meg gjennom livet. Jeg ønsker å være glad i kroppen min. Den er ikke stygg. Den er ikke ekkel. Den er et skaperverk med mange egenskaper.

Jeg eier min kropp. Kjærligheten har gjort meg i stand til det. Det er jeg evig takknemlig for.

Vi blogges!

Deilig å gå tur i nydelig høstvær!

Her om dagen fikk jeg gått en fin tur i nydelig høstvær! Deilig sol, men likevel litt skarp luft. Blader på bakken, og litt regn igjen på veien. Det var så godt å kunne bevege seg litt utendørs i nydelig oppholdsvær. Det har vært så mye regn de siste ukene. Så jeg nøt den lille gåturen. Jeg kjenner på en glede når jeg er ute og spaserer i slikt vær. Jeg får liksom en god og lett følelse inni kroppen min, og hodet renskes for tanker. Det er like deilig hver eneste gang vi bare kommer oss ut. Jeg er glad for at jeg skulle på en avtale denne dagen, og at jeg kunne bruke beina dit jeg skulle!

Jeg elsker egentlig høsten! Når man kan kose seg med skjerf og kosegensere. Når man får den skarpe lufta, og nesten litt frost. Høst solen som titter frem gir et eget spill i naturens farger. Jeg blir så glad av slike stunder. Turen varte bare i et lite kvarter, men jammen var det veldig godt for kropp og sjel. Det er lurt å ta seg en liten gåtur. Det handler ikke alltid om å gå verken langt eller raskt. Det handler om å komme seg ut i frisk luft, og få ny energi! Denne lille turen gav meg en veldig god start på dagen! 

Jeg håper vi får mange slike dager! For jeg trenger gode opplevelser i naturen. Det gjør meg til et bedre menneske, og jeg får brukt kroppen min. Det er viktig for både den mentale helsen, og fysisk helse. Jeg skal pushe meg selv ut døren flere ganger fremover. For jammen meg får jeg et stort utbytte av slike turer i nydelig høstvær!

Vi blogges!

Nå skal skjørtene brukes!

Jeg har mange klær i skapet mitt. Noen av dem bruker jeg nesten aldri, men likevel klarer jeg ikke å kaste dem. Jeg har en hel del skjørt som jeg nesten aldri går med. Jeg vet ikke helt hva som er årsaken, men jeg tror det henger sammen med min mangel på feminitet. Det er liksom så veldig "damete" å gå med skjørt. Men nå må jeg virkelig ta meg sammen på dette området. Jeg kan ikke la alle disse fine skjørtene bare ligge i skuffen min fremover. Det er dumt, og svært lite økonomisk. Jeg må jo bruke det som jeg faktisk allerede har! Så nå er jeg i ferd med å ta grep.

Nå er det frem med tykke strømpebukser, og på med skjørt! Her skal det pyntes litt på en sliten skrott! Jeg håper at jeg kan bli mer komfortabel med skjørt og kjoler. For jeg har veldig masse fint, men jeg sverger nesten alltid til bukser. Jeg mangler liksom den tryggheten på at jeg være fin i kjoler og skjørt. Det er slike små ting som jeg må jobbe meg tryggere på. Detaljer som gjør at jeg prater meg selv nord og ned, må lukes vekk. For jeg har lov til å kle meg fint! Jeg er så lei den ekle stemmen inni hodet mitt som holder meg tilbake! Den stemmen som minner meg på at jeg er både stygg og feit! Den skal jages vekk!

Akkurat nå er jeg faktisk min verste fiende. For jeg lar meg selv bli snakket ned av gamle minner inni hodet mitt. Ord som har fortalt meg at jeg er stygg. At jeg ikke er noe å samle på. At jeg bør se meg lenge i speilet, og innse hvor ekkel og stygg jeg er. Disse ordene og setningene som hodet mitt ikke vil glemme. De er vonde å leve med. Jeg vil ikke ha dem i livet mitt lenger! Så jeg skal derfor jage dem vekk. Jeg skal vise meg selv at jeg er fin! Jeg skal pynte meg, og være stolt over meg selv. For jeg skal reise meg, og gå vekk fra de vonde ordene. De tilhører fortiden.

Det er en hard kamp. Men jeg skal vinne. Jeg skal kle meg opp litt i hverdagen, og ikke gjemme meg bort. For jeg er ikke stygg, feit eller ekkel! Jeg er meg, og jeg er bra nok! 

Vi blogges!

Jeg blir så utrolig glad og rørt!

Rett som det er så kommer der personlige meldinger til meg. Jeg får så utrolig mange gode ord, og flotte tilbakemeldinger. Det varmer hjertet mitt veldig, og jeg blir veldig rørt. For veldig ofte kommer disse meldingene fra mennesker som jeg ikke hadde forventet det fra. Og da gjør det ekstra godt å lese de varme og gode ordene som skrives til meg. Jeg takker fra innerst i hjertet. Det gjør så utrolig godt, og jeg kjenner at det gir meg inspirasjon og energi til å jobbe videre med blogg og foredrag. Jeg vet nemlig at det koster å være åpen. Men når slike meldinger popper inn til meg, så blir dagen veldig god!

Jeg kan ikke få takket Dere nok! Det er så utrolig viktige tilbakemeldinger! Jeg er en person som ikke er vant med å ta imot ros i hverdagen. Det er noe jeg må jobbe med. Men jeg er i ferd med å innse at jobben min bærer frukter, og hjelper andre mennesker. Jeg er sikker på at det er dette jeg vil jobbe med i fremtiden. Når jeg kjenner innerst i hjertet mitt at dette er riktig for meg, ja da kommer jeg til å stå på fremover. Når der tikker inn noen fine ord midt på formiddagen, så gir meg en glede som varer veldig lenge. Hele meg blir så utrolig lettet og glad!

Så takk til alle dere som sender meg gode ord! Dere skal vite at det hjelper meg videre. Jeg skriver denne bloggen for meg og for andre mennesker som trenger en stemme. Jeg rører tydeligvis med folk, og det er også meningen med bloggen. Jeg vil så gjerne bidra til mer åpenhet og respekt. Jeg vil at vi skal behandle hverandre på en god måte, og være rause mot hverandre. For da kommer det gode i mennesket frem i lyset. Da kan vi utrette så masse godt. Samfunnet vårt blir varmere og bedre. 

De fine ordene er med på å lege mine sår. Tusen takk!

Vi blogges!

Jeg orket ikke alle marerittene!

De siste årene har jeg vært veldig plaget av mareritt. Det var fryktelig å legge seg til å sove om kvelden, for jeg visste at traumene mine ville komme nådeløst tilbake. Det ble til slutt så galt at kroppen min nektet å sovne. For jeg gruet meg så inderlig til å våkne opp i affekt med gråten i halsen. Jeg ble nødt til å få hjelp til dette etter hvert. For jeg hang ikke sammen, og det gikk ut over resten av gjengen her hjemme. Jeg har nå tatt medisiner mot tankekjør i noen uker. Det hjelper heldigvis, og jeg er glad for det. Jeg vil ikke dele mer detaljer om dette, men jeg er åpen om at det er ok motta hjelp når det er nødvendig.

Det er mange ting som skal gjennomføres her hjemme i løpet av en uke. Og jeg skal få alle sammen gjennom alle avtaler og aktiviteter. DA må jeg ha energi, og jeg trenger mine timer med god søvn. Jeg er veldig glad for at jeg endelig klarte å be om hjelp. Det er ikke et nederlag. Det handler om å ta ansvar for egen helse, og familiens beste. Jeg fungerer bedre nå, og jeg sover mye roligere og bedre. Det er godt å kjenne at man ikke gruer seg til å legge seg om kveldene. Det har vært veldig mange tunge tak over lang tid. Nå er jeg ikke redd for å sove lenger.

Jeg fungerer bra i min hverdag. Jeg forsøker å komme meg noen steg videre. Det er ikke en skam for meg å ha en liten "krykke" underveis.Nå ser jeg fremover, og er klar for en bedre hverdag sammen med mine kjære. De fortjener en uthvilt mamma. Jeg vil være en flink og blid ektefelle. Det er lysere tider selv om det er høst ute!

Vi blogges!

 

 

Skremmende utvikling!

Når man ser på TV at unge jenter som allerede er veldig slanke og tynne, får beskjed om at de er for store, ja da er det noe som er riv ruskende galt med samfunnet vårt! Det er en skremmende utvikling, og jeg kjenner at jeg blir både oppgitt og sint! For hvilke signaler skal vi egentlig sende ut til alle de flotte ungdommene våre? For disse flotte ungdommene ser det samme som meg TV. Jeg er voksen, og klarer å skille rett og galt. Men dessverre blir veldig mange unge gutter og jenter påvirket på en veldig skadelig måte! Jeg gremmes over det som blir vist, og jeg føler meg maktesløs. Jeg har selv slitt med enorm overvekt, og har trøstespist store deler av livet mitt. Jeg har fått dette under kontroll nå. Men jeg vet hvordan psyken vår påvirker matinntaket. Og altfor mange unge mennesker får dårlige spisevaner fordi det kreves altfor mye av deres utseende. Det gjør meg veldig trist og lei.

Jeg så på Bloggerne på TV 2. Kristine Ullebø er en ung jente som så veldig gjerne vil bli modell. Hun har akkurat klart å komme seg opp noen få kg, og har fått litt mer former på en slank og mager kropp. Hun viser glede over å ha kommet seg litt opp i vekt, og jeg ble glad på hennes vegne. Så oppsøker hun en agent for å forsøke seg som modell. En vakker jente som absolutt burde ha potensiale. Så tar de mål av kroppen hennes. Hun får beskjed om at hun er 3 cm for stor rundt livet. Det er en skam! Jeg fatter ikke hvordan man kan si noe slikt til en så slank jente! Jeg vet at motebransjen er nådeløs, men det gjorde meg likevel opprørt. Hun sier det selv etterpå. Hun kommer mellom barken og veden. For hun vil egentlig ikke være så mager. Men skal hun satse, så er det skummelt for hennes helse. Som regel er det markedet som vinner.

Dette er bare et eksempel. Og jeg tenker på alle de unge jentene og guttene som ser på dette programmet, og får det rett i fleisen. Vi må nok innse at dette har gått altfor langt. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke om det. Men jeg vet at det er skremmende, Det er ødeleggende for mange sårbare, unge mennesker. Jeg vet at slike normer fører til spiseforstyrrelser. Man er veldig naiv dersom man ikke innser det. Jeg liker ikke denne utviklingen. Jeg vil så gjerne at vi skal klare å akseptere de kroppene vi har fått. Jeg har selv gjort en jobb for å få bukt med overvekt, og ønsker at vi skal ha et sunt fokus. Men det må være med måtehold begge veier. Det er ikke vanlig å være 90 cm rundt livet. Det er ikke det som er vanlig. Og det bør heller ikke være det som man skal strebe etter!

Det eneste jeg kan gjøre, det er å skrive mine tanker om dette temaet. Vi kan få det frem i lyset. Snakke med ungdommene våre, og veilede dem så godt som vi kan. Vi kan vise dem at kroppene våre er gode nok. Jeg har slitt veldig mange år med å akseptere min kropp. Jeg jobber fortsatt med saken, og det kommer seg for hver eneste dag som går. Jeg streber ikke etter et vist cm mål. Jeg jobber for å ha det godt med meg selv og min kropp. Det ønsker jeg for alle andre også!

Vi blogges!

Det er lov å NYTE!

De dagene hvor alt stemmer er magiske. De små øyeblikkene hvor ingenting gjør vondt, de er gull verd. Jeg nyter de øyeblikkene så godt som jeg kan. For jeg må bli flinkere til å nyte. Bare glemme alt annet, og fokusere på det som er så godt! Da kan man sanke inn energi til de vonde stundene. Det er blitt viktigere og viktigere for meg de siste månedene. For når angsten kommer nådeløs og sterk, så må jeg huske på de gode dagene. For jeg har aller flest av de gode dagene nå. Og det er jeg veldig glad for. Jeg må tåle at livet mitt svinger veldig. Men jeg kommer meg alltid gjennom det som er vondt. Jeg står stødig gjennom stormene, og skal virkelig nyte de gode dagene som kommer etterpå!

Det er virkelig lov å nyte! Jeg fortjener det, og jeg trenger å si det til meg selv. Jeg skal ikke bare gå og lure på når neste smell kommer. Det blir man ikke god av. Jeg har derfor bestemt meg for at de dagene som er gode, de skal jeg bruke veldig godt til egen pleie også. Ikke bare for alle andre rundt meg. Det er krevende å leve en hverdag med mine utfordringer. Da er det ekstra viktig å nyte de små tingene i livet. Jeg nyter et kafebesøk med en god venninne, eller en liten tur på neglesalong. Jeg koser meg foran tv med gamle programmer og strikketøyet. Jeg er sosial, og ler sammen med gode venner. Oppvask og klesvask blir kan vente noen timer. Jeg finner det alltid igjen etterpå.

Jeg håper at Du også klarer å nyte! Vi fortjener det, og det må vi minne hverandre på. En travel hverdag med tidsklemme spiser oss ofte opp. Jeg håper at Du kan unne deg et godt øyeblikk med kopp kaffe eller brus. Gi deg selv et lite pusterom mellom slagene. Da kommer ny energi til deg, og dagen blir så mye letter å komme seg gjennom! 

Vi blogges!

Skrivegleden er STOR!

Det er så uendelig deilig å kunne skrive til Dere! Jeg kjenner at det letter sjelen min veldig å ha denne stemmen ut i det offentlige rom. Jeg har et stort ønske om å få dele. Jeg kan regelrett kjenne når det er på tide å sette seg ned for å skrive. Jeg kjenner liksom en trang til å få ut alle ordene fra hodet og hjertet mitt. Jeg er veldig masse hjemme, så det har kanskje noe med det å gjøre. Jeg trives veldig godt her hjemme ved kontorpulten min om kveldene. Når ungene har roet seg på rommene sine. og jeg kan jobbe med bloggen i fred og ro. Det er balsam for sjelen iblant. Det føles så utrolig deilig når innlegg etter innlegg bare kommer i  fingrene mine, og jeg nesten ikke tenker over hva jeg skal skrive. Det bare kommer ut av meg. Jeg kan nesten ikke få forklart det skikkelig for Dere!

Jeg har mange ganger lurt på hva det kommer av. For vi har ingen forfattere i slekten som jeg kan komme på. Det er liksom ikke vanlig å skrive så mye. Det hender at jeg ikke skriver noe en dag. Men det varer ikke lenge før jeg kjenner denne trangen til å få skrive igjen. Jeg er svært heldig som har en blogg som har faste lesere hver eneste dag. Det betyr masse for meg at noen faktisk leser det som jeg skriver. Jeg må liksom vite at jeg når ut til noen. Slik er det å ha et formidlingsbehov. Jeg har masse på hjertet. Det må få komme ut. Jeg valgte blogg som mitt virkemiddel, og foredrag har kommet etterpå.

Nå er drømmen å kunne drive med formidling resten av livet! Jeg har så mange tanker og ideer som jeg håper kan bli virkelige etter hvert som tiden fører oss fremover i livet. Jeg har et stort håp om å ha mange år igjen av livet. Det innebærer muligheter som vi ikke aner noe om i dag. Det er spennende å tenke over! vi vet ikke hva som kommer vår vei. Men drømmer er viktige å ha! Jeg skal jobbe aktivt for å oppnå noen av dem!

Vi blogges!

Gøy å sette sammen antrekk!

Jeg koser meg hjemme med å sette sammen antrekk! Det er veldig kjekt å holde på med. Jeg er veldig glad i å tenke ut hvilke antrekk som jeg kan bruke, og til hvilke anledninger det vil passe til. Jeg tar en del bilder av klær, og publiserer på min Instagram wenchel77! Men jeg tenkte at det ikke skader å vise litt av dette her på bloggen min også. Innlegget er ikke sponset i det hele tatt! Men jeg har fått gode tilbakemeldinger på min smak, og da fikk jeg lyst til å vise litt her på bloggen min også. For jeg trenger å kle meg fint, og jeg vil ha en klassisk stil. Men jeg blander inn litt mer rocka antrekk iblant. Min personlighet skal jo få komme frem i klærne!

Jeg har funnet ny inspirasjon til å kle meg mer opp i hverdagen! Det handler om å gjøre seg selv litt finere, og det smitter over på innsiden. Man føler seg bedre, og tryggere på seg selv. Jeg kjenner at jeg blir mer trygg på egne oppgaver når jeg har kledd meg litt opp. Min selvtillit stiger noen hakk, og jeg tørr å vise meg litt frem. Det er faktisk veldig viktig for meg å føle meg trygg i eget utseende. Jeg har jobbet veldig lenge med innsiden, og den mentale biten. Det må jeg jo fortsette med. Men jammen meg har jeg lyst til å jobbe litt mer med utsiden også!

Jeg glemmer alt det som er vondt når jeg leker med farger og klær! Så det kommer jeg til å fortsette med. Jeg kombinerer nye og gamle plagg! Det er viktig med gjenbruk, og jeg forsøker å tenke over at det jeg kjøper kan kombineres med mange plagg! Håper Dere liker min lille hobby! Kommenter gjerne på Facebook! 

Vi blogges!

Den som intet våger, intet vinner!

Jeg har røpet for Dere at jeg ønsker å komme videre med bloggen min! Det er faktisk litt skremmende å si det høyt og tydelig. Men den som intet våger, intet vinner! Det er ikke sikkert at jeg når alle målene og drømmene mine, men jeg skal i hvert fall forsøke så godt jeg bare kan. For jeg har mål som jeg vet at jeg kan oppnå. Det handler om tålmodighet, og ta et steg om gangen. Man kommer ikke til et ferdig resultat, her må der jobbes hver eneste dag. Jeg liker å ha denne bloggen. For den lever med meg, og utvikler seg sammen med meg. Det er liksom en egen dagbok som jeg deler med hele verden. Det er både skummelt og spennende på samme tid! Når jeg skriver bloggen min, så blottlegger jeg meg veldig mye. Men der bor så mye mer inni meg som ikke har kommet frem på bloggen enda.

Jeg driver med sang og musikk. Jeg elsker klær og mote. Jeg liker å være i fysisk aktivitet. Jeg er kreativ. Alt dette skal også få mer plass på bloggen fremover. Rett og slett fordi det er viktige elementer i livet mitt. Og det er viktige verktøy som jeg bruker som terapi. Når man skal bygge seg opp etter en slik smell som jeg har vært gjennom, så må man ha mer enn en ting som hjelper. Jeg er heldig som har fått finne frem skjulte skatter i min egen skattkiste. Og jeg tørr å vise de frem til alle Dere! bloggen kan nok endre seg litt, men dybden vil alltid være veldig viktig for meg. Jeg er i utvikling, og da er det naturlig at bloggen også følger meg fremover.

Jeg er spent på hva fremtiden kommer til å inneholde! Jeg gleder meg til å vise Dere en stor del av det som skjer. Jeg gleder meg til å ta et steg om gangen videre i livet. Jeg føler meg trygg på at jeg kommer meg gjennom alt. Om det er blytunge dager innimellom, så kommer solen tilbake igjen og vil varme sjelen min igjen! Jeg gleder meg til å dele den med Dere!

Vi blogges!

Jeg har ambisjoner!

Selv om jeg er syk, så ønsker jeg å kunne utrette ting. Jeg vil videreutvikle denne bloggen. Jeg vil holde foredrag foran mange mennesker. Jeg vil nå ut med min historie og erfaring. Men jeg vet at min helsetilstand setter begrensinger for meg. Men jeg har ikke mistet håpet om å få ting til i fremtiden. Gjennom målrettet arbeid vil jeg oppnå resultater. Det gjelder både fysisk og psykisk. For jeg kommer ikke til å legge meg ned. Selv om jeg ikke kan ha en vanlig jobb, så vil jeg likevel holde meg i aktivitet. Det er faktisk veldig viktig for meg å ikke miste motet! Jeg trenger mine ambisjoner som jeg kan jobbe målrettet mot.

Jeg vet at veldig mange mennesker ofte gir opp drømmene sine når livet butter i mot. Jeg nekter å gi opp mine drømmer! Jeg vil få til noe som er helt mitt eget. og som jeg kan være stolt over. Jeg er hele tiden i bevegelse, og jeg trenger å bidra med noe til samfunnet vårt. Denne bloggen gir meg den muligheten. Og jeg skal jobbe meg fremover til nye sjanser. For den som jobber målrettet, oppnår nye muligheter i livet! Jeg aner ikke hvordan livet mitt ender. Men jeg vet at jeg skal gjøre mitt ytterste. For jeg vet selv at jeg er en ressurs som bør brukes til noe fornuftig. Men med en sjanglete kropp og en såret sjel, så må jeg ta hensyn når jeg velger tempoet.

Det er spennende å se hvor man kan ende! Jeg har tro på at jeg skal nå ut til veldig mange mennesker. Jeg håper inderlig at livet fører meg dit. Jeg kommer til å ta et lite steg hver eneste dag. Jeg skal gjøre det som jeg kan for å nå mine mål. Det er veldig viktig for meg å kunne bety noe for andre. Det setter mine egne sår litt i skyggen, og jeg får andre tanker i hodet mitt. Jeg skal brette opp ermene mine, og stå på!

Vi blogges!

Jeg vil samarbeide!

Jeg vil veldig gjerne utvikle denne bloggen videre. Det medfører at jeg ser etter samarbeidspartnere. Jeg vet at bloggen min engasjerer, og jeg har en del faste lesere. Det vil være spennende å kunne gi noe tilbake til alle dere som følger meg. Jeg jobber derfor med å finne ulike samarbeidspartnere til bloggen min. Jeg når ut til 7-8000 lesere hver eneste måned. Det er jeg stolt over, og jeg vil veldig gjerne ha enda flere lesere. Når jeg forsøker å videreutvikle min blogg, så er jeg likevel veldig opptatt av å beholde min profil. Det er derfor veldig spennende å se hvem som eventuelt kan bli med i et samarbeid.

Jeg håper at jeg kan komme med noen nyheter angående dette etter hvert. Men jeg er i gang med å lete etter ulike partnere. Det er mange ting som interesserer meg, og mine lesere. Så det burde absolutt være en spennende arena. Jeg får finne frem litt gamle erfaringer, og forsøke å finne noen som vil bidra! Det er kjekt å kunne tenke fremover når det kommer til blogg og sosiale medier. For jeg er mer og mer aktiv på Instagram, og bloggen oppdateres tre ganger hver eneste dag. Det er god aktivitet, og jeg håper at det vil bære resultater etter hvert som tiden jobber med meg!

Jeg skriver ikke blogg for å tjene penger. Men det skader ikke å tenke litt over hvilke muligheter man faktisk kan ha. Jeg er i en fase hvor flere valg skal tas. Bloggen vil jeg satse videre på, for den kan jeg jobbe med når kreftene tilsier det. Alt ordnes jo hjemmefra, så da har jeg mulighet selv om jeg er syk. Jeg håper virkelig at jeg får litt mer fart på bloggen etter hvert. Det er et spennende prosjekt som kommer til å ta veldig lang tid. Men jeg skal jobbe langsiktig og i riktig tempo. 

Bloggen min er kommet for å bli! Det skulle bare mangle at jeg forsøker å finne de mulighetene som er der ute! Takk for at Dere følger meg videre!

Vi blogges!

Naken i speilet....

Å se seg selv naken i speilet er ikke det jeg liker best. Men det skjer. Og når man sliter med dårlig selvtillit og selvfølelse, så er det trasig. Men jeg har merket at det begynner å gå bedre. For jeg må gå forbi speilet mitt hver eneste morgen og kveld. Og noen ganger kaster jeg et blikk når jeg skynder meg forbi. Jeg vemmes ikke like mye lenger. Jeg blir ikke like uvel. Jeg skjemmes ikke så mye over egen kropp lenger. Det handler ikke om at kroppen er blitt mindre. Det handler faktisk om at jeg er i ferd med å godta min egen kropp. Mitt eget speilbilde. Til og med uten klær. Det har aldri skjedd før i hele mitt liv. 

Det er deilig. Det er befriende. Det er faktisk veldig overveldende. For det har vært en hard kamp etter at speilet kom inn i huset mitt. Men jeg har klart å godta det. Eksponeringsterapien hjelper, og jeg gjør fremskritt! Det har blitt en del tårer underveis disse ukene, men jammen meg klarer jeg å smile litt også! Det blir garantert flere vonde opplevelser i blant, men jeg tror den verste speil skrekken er overvunnet. Det føles veldig deilig, og som en veldig stor seier i min private kamp for en god hverdag!

Jeg ser meg i speilet hver eneste dag. Jeg snakker godt til meg selv. Noen dager tror jeg ikke på meg selv i det hele tatt. Mens andre dager så smiler jeg faktisk til meg selv, og er glad. Det hadde jeg aldri trodd i hele mitt liv! Men det beviser for meg at det er mulig å få til en endring dersom man ønsker det sterkt nok. Det koster meg tårer i blant, men seieren er veldig sterk og god! Nå tørr jeg å se meg i speilet på vei til sengen om kvelden. Og jeg vemmes ikke. Jeg gråter ikke lenger. Jeg kan til og med ta i magen min, og tenke at den er en del av et levd liv. 

Det er godt å være i starten av et nytt vennskap. At jeg skulle betegne kroppen min som en venn, det hadde jeg ikke trodd. Men denne kroppen har levd livet sammen med meg. Og det skal den fortsette med. Jeg kan ikke hate den. Jeg kan ikke vemmes over den. Det er meg. Det er befriende å endelig kjenne at vi er venner....

Vi blogges!

Jeg er annerledes enn før....

Jeg kjenner at jeg er i en forandring. Det foregår flere prosesser samtidig. Jeg er jo fortsatt meg, men likevel ikke meg. Veldig mange ting har forandret seg de siste årene, og jeg sliter litt med å henge med iblant. Jeg har kommet meg velberget gjennom mange skifter i livet. Det er i ferd med å ordne seg for meg og mine kjære. Men livet har satt veldig dype spor. Det er ikke til å lenge under en stol at det handler om svært alvorlige ting. Jeg verken kan eller vil fortelle dere alt. Men når jeg skal komme meg gjennom store endringer, så tar det veldig lang tid. Jeg kan ikke gjøre annet enn å ta et steg om gangen. Det er veldig viktig for meg å være et menneske som vil meg selv godt. Min viktigste oppgave nå er å jobbe med min selvfølelse. Den trenger virkelig å bli pusset opp.

Jeg skal pusse vekk alt det vonde som sitter fast i sjelen. Gradvis skal de vonde ordene forsvinne fra livet mitt. Jeg trenger blanke ark, og masse kjærlighet. Det er godt å kunne dele hverdagen min med min kjære. Han gir meg den tryggheten og kjærligheten som jeg trenger. Det er både spennende og skummelt på samme tid. For jeg vil svært gjerne videre i livet mitt. Men det er litt skremmende å bli kjent med meg selv på nytt. Jeg skal våge å like den nye Wenche! Det er en veldig stor oppgave. Noen ganger virker det altfor vanskelig. Men jeg må få jaget vekk alle de negative tankene som holder meg tilbake. Jeg må kutte de strengene som kveler meg. De må bort for godt!

Jeg har endret mitt utseende. Jeg har latt håret få gro, og jeg har min egen hårfarge. Jeg lakker neglene mine, og jeg tar bedre vare på meg selv. Jeg koser meg med klær og mote. Jeg føler meg friere enn noen gang. Men likevel har jeg en lang vei å gå. De vonde ordene inni hodet mitt tar altfor lett tak i meg, og kaster meg i bakken. Jeg skal jobbe beinhardt for å bli kvitt dem! Det blir en lang kamp med mange runder. Det er en seig motstander jeg kjemper mot. Men jeg skal vinne til slutt. Uansett hvor mange runder det måtte bli! Jeg skal være sterkest til slutt!

Vi blogges!

Vil DU hjelpe meg?

Jeg har et stort ønske å om få formidle mine tanker og erfaringer. Men det kan være utfordrende å finne de kanalene som fungerer aller best. Jeg tenkte derfor å spørre Dere som er mine lesere! for jeg ønsker å holde foredrag, og jeg ønsker å nå ut til mange flere mennesker. Jeg håper at Dere vil hjelpe meg videre på denne ferden. Kanskje du kjenner noen som kan ha glede av å lese bloggen min? Eller kanskje du jobber et sted hvor mine foredrag kunne være aktuelle? Jeg vil faktisk be Dere om en tjeneste. Jeg blir veldig glad dersom Dere kan spre ordet for meg! Hvis Dere kan dele mine innlegg, eller snakke om mine foredrag til andre som kan han nytte av det!

Jeg er tålmodig, og kommer til å jobbe med dette på langsiktig måte. Det tar veldig lang tid å etablere seg i et slikt marked, men jeg er godt i gang! Det er veldig kjekt å kunne se at lesertall stiger, og at flere kjenner til mine foredrag. Men jeg trenger at Dere snakker om meg, og sprer ordet! Det føles litt rart å be om hjelp, men det er faktisk slik at jeg ønsker litt hjelp! Det er veldig viktig med anbefalinger fra mennesker som har opplevd mine foredrag. Jeg gleder meg til å fortsette med denne ideen , og mitt bittelille firma!

Det er godt å ha noe positivt pusle med her hjemme! Jeg trenger det. For jeg kan ikke bare se på meg selv om en pasient. Jeg er sikker på at der finnes mange mennesker der ute som jeg kan gi noen ord til! Håper Du tipser dine venner eller arbeidsplass om min blogg og WeLG Foredrag! Det blir jeg veldig takknemlig for!

Vi blogges!

Jeg vil være MEG!

Jeg levde med en maske i så altfor mange år. Jeg latet som om alt gikk fint. Jeg lot folk tro at livet mitt gikk greit, og at alt var på stell. Men det var bare et evig kaos innvendig. Jeg var en skygge av meg selv. Til slutt var der ingenting igjen. Jeg bare eksisterte. Takket være ungene mine, så fant jeg krefter nok til å holde ut. Men jeg kjenner på en stor sorg. Ingen mennesker skal måtte føle at de ikke kan være seg selv! Jeg lot meg kue, og jeg lot meg selv bli ødelagt. Det er vanskelig å se tilbake på den tiden av livet mitt. Så altfor mange år av livet mitt som ble ødelagt. Jeg har mistet så uendelig mange muligheter.

Nå er jeg i ferd med å bygge opp igjen meg selv. Og denne gangen vil jeg være MEG! Jeg vil ikke være en kopi. Jeg vil være ekte og ærlig. For det fortjener jeg! Når man skal bygge seg opp igjen etter en slik fortid, så må man ta veldig små steg. For det er lett å miste motet. Veien tilbake har vært veldig lang å gå. Men jeg er så heldig at jeg går den sammen med noen. Jeg får masse omsorg og støtte underveis. Jeg vet at det er vanskelig for andre å skjønne omfanget av mine utfordringer. Men jeg måtte begynne helt på nytt!

Å være mamma har faktisk reddet meg! Rett og slett fordi prinsene mine gjør at jeg aldri gir opp! Uansett hvor vanskelig og tungt dette er, så gjør ungene mine det verd det. For jeg skal være en god mamma for mine barn! Det er min viktigste oppgave i livet, og det gir meg pågangsmot! Når jeg har mine aller tyngste stunder, så ser jeg på ungene mine. Da finner jeg nye krefter, og jeg kjemper meg videre! Men det er mange ganger jeg virkelig har lurt på om dette kommer til å bli bra igjen. Heldigvis så har jeg masse kjærlighet rundt meg.

Kjærlighet heler åpne sår. Den gir meg næring til å bli hel. Jeg vet at det er helt avgjørende for meg. Når man har en sjel som er såret, så trenger man å leve i en trygghet som favner vidt. Jeg vil være meg selv på godt og vondt! Jeg skal komme meg gjennom livet. Med mine åpne sår, og med mine arr. Jeg skal være meg, og jeg håper at mange vil følge meg videre! Jeg trenger faktisk all den støtte som jeg kan få!

Vi blogges!

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017
hits