Endelig følte jeg meg vel!

Jeg var i selskap i helgen. Og som vanlig hadde jeg store kvaler på forhånd angående klær. For jeg er ikke noe glad i finkjoler. Det endte med at jeg faktisk gikk på shopping. Jeg kjøpte meg drakt. Bukse og blazer. Jeg hadde aldri trodd at jeg ville finne noe som passet, eller som jeg likte. Men jeg har aldri følt meg mer vel noensinne i et fint antrekk. Det stemte helt for meg. Plutselig likte å kle meg opp. Jeg brukte faktisk en gammel bluse som jeg hadde hatt i skapet mitt i mange år. Det var en veldig annerledes stil enn tidligere, men jammen likte jeg endelig meg selv!

Det var så deilig å ha på de klærne hele kvelden. Jeg slappet av, og stresset ikke med noen ting angående antrekket hele kvelden. Det har aldri skjedd før. Jeg har alltid slitt med altfor stramme strømpebukser, eller følt meg tykk og rund i kjoler. Nå kunne jeg bare kose meg, og jeg var stråkende fornøyd med valget mitt. Min kjære mann likte det også, og vi er helt enige om at dette nok var mer min stil. Nå skal jeg etter hvert se meg om etter flere drakter i andre farger. For jeg digget å gå i det. Endelig et antrekk som jeg trives i.

Det er nok en mer maskulin stil enn jeg har hatt før. Men det passet jeg skikkelig godt. Nå har jeg en drakt som jeg kan bruke i mange ulike arenaer. Det er ikke noe problem å skifte ut topper, Jeg gleder meg til å kle meg opp igjen ved neste anledning. Det var en deilig løsning for min del! Jeg trivdes godt med en slik stil, og føler jeg har knekt en kode på hvordan jeg liker å kle meg fremover! Det gjør meg glad!

Vi blogges!

Bloggen min motiverer andre!

Det gjør sterkt inntrykk på meg når andre mennesker forteller meg at min blogg motiverer dem. Jeg får mange gode klemmer, og mange gode ord. Det setter jeg utrolig stor pris på. Når de forteller om hvordan min blogg har motivert dem, så blir jeg varm i hjertet mitt. For det er godt å kjenne at man gjør en liten forskjell for andre mennesker. Når noen kommer i gang med fysisk aktivitet, eller tørr å innse at man trenger hjelp. Når noen faktisk oppdager nye sider ved livet og seg selv. Det er sterkt. Det er veldig koselig. Det gir meg energi og lyst til å fortsette å skrive.

For noen dager lurer jeg jo på om det er vits i å fortsette. Men jeg ser at jeg har en fast leserskare som følger meg. Og selv om den ikke er så utrolig stor, så er jeg veldig glad for hver enkelt leser. Det er viktig for meg å være ærlig på bloggen min. Noen liker det, og noen liker det ikke. Slik er livet. Men det varmer hjertet mitt når jeg møter Dere. Når jeg får direkte tilbakemeldinger om at bloggen min hjelper Dere videre i livet. Jeg er ydmyk og takknemlig for slike tilbakemeldinger. Takk for at Dere forteller meg det! Jeg setter utrolig stor pris på alle tilbakemeldingene som kommer min vei!

Jeg er ikke noe annet en vanlig dame som har levd livet mitt. Jeg har dessverre opplevd veldig store utfordringer i livet. Men ved å bruke bloggen min som et verktøy, så har jeg kommet meg videre. Det er derfor en bonus å få lov til å hjelpe andre mennesker samtidig. For vi er ikke alene. Hver enkelt av oss har våre egne utfordringer. Da er det stor støtte i å hjelpe hverandre videre! Ved å være åpen om mine mentale og fysiske utfordringer, så er jeg med på å vise ansikt.Jeg er glad for å hjelpe!

Vi blogges!

Tur til Neset Camping!

Nå skal vi ha noen fine dager på Neset camping i Byglandsfjord. Det har vært mange turer til Egersund i det siste, men nå skal vi være litt i campingvognen vår. Deilig med en fridag i morgen, og langhelg. Barna har skolefri på fredag, så da blir det en liten mini ferie på Neset. Det gleder jeg meg veldig til. Det er så ubeskrivelig deilig å få være der i fred og ro. Vi håper på brukbart vær. Siden jeg lå syk hele påsken, så håper jeg nå å få nyte disse dagene til fulle! Det er et deilig sted å være, og skuldrene mine synker langt ned med en gang vi er fremme.

Det er viktig å ha slike steder hvor man virkelig kan slappe av. Vi kan hjelper hverandre på campingen med dugnad, men likevel ha det veldig koselig og morsomt. Jeg er svært heldig som har familien min også på sammen campingplass, og det er alltid kjekt de gangene vi er der samtidig. Denne helgen er ikke alle på plass, men vi skal kose oss likevel. Satser på fine dager med grillmat og fine stunder sammen med mine kjære! Jeg gleder meg veldig. Vi trenger noen dager i sammen. De siste ukene har flydd av sted. Nå må vi ha det litt rolig rundt oss.

Så jeg tar med hekletøyet, og håper på fine dager. Det er alltid ganske kaotisk når man skal pakke seg av sted, men det er verd alt sammen når man kommer seg opp. Da er det liksom helt ok. Vi kommer til å kose oss sammen, det er jeg sikker på! Jeg er glad og takknemlig for at vi har dette stedet å reise til. Det har gitt oss mange minner. Og det var på campingen jeg traff min kjære mann også. Neset camping har betydd masse for oss!

Vi blogges!

Det er lov å bli sint og redd!

Så smalt det igjen. Denne gangen på en konsert hvor uskyldige unge mennesker koste seg med sin favoritt musikk. Plutselig ble en kjekk og minnerik konsert omgjort til et terrorangrep. Foreldre har mistet sine barn, og barn har mistet sine foreldre. Mange av ungdommene var der alene, og ble løpende alene utenfor med alvorlige skader, og sår i sjelen som aldri vil gro skikkelig. Det er tragisk. Det er smertefullt. Det er hjerteskjærende for oss alle sammen. For selv om angrepet ikke skjedde i vårt eget land, så angriper det vår frihet til å leve et vanlig liv.

Eksperter og politikere uttalte nok en gang sin medfølelse, og budskapet om at vi må fortsette å leve som før. For terroristene skal ikke få lov til å vinne. Jeg forstår at det er et viktig budskap. Men jammen er det ikke lett å gjennomføre i praksis. For jeg innrømmer det glatt. Jeg er blitt redd. Jeg er blitt livredd for at noe slikt skal skje mot mine barn eller mine kjære. Hvor er vi egentlig trygge? skal barna få lov til å dra av sted på konserter fremover? Skal vi oppsøke store folkemengder? Jeg er sikker på at det kommer tilbake til vårt lille land igjen en gang. Vi slipper ikke unna.

Det provoserer meg faktisk litt av det forventes at man skal leve som før. For jeg ønsker ikke å havne i samme situasjon som mange familier er i akkurat nå. Bunnløs sorg og fortvilelse. Mange klamrer seg til et håp om at deres barn blir funnet i live. Men altfor mange mennesker sitter i dag med en uendelig sorg. De har mistet sine kjære. Hvorfor kan ikke uskyldige ungdommer få lov til å nyte en konsert uten å være i livsfare? Denne gangen gikk terroristen for et ufattelig og grusomt mål. Å ta livet av flest mulig av ungdommene som feiret livet og musikken!

Jeg blir rasende. Jeg blir så sint at jeg nesten ikke finner ord. For det er så uendelig hjerteløst og skremmende. Jeg vet at det ikke nytter å gjemme oss bort i en krok. Vi må leve videre. Men jeg er sint fordi min trygghet forsvinner! Verden blir bare skumlere og skumlere for hver dag som går. Det finnes ikke lenger grenser for hvor de kan angripe oss. De tar fra oss friheten vår. De tar fra oss gleden ved å kunne bevege oss fritt. Jeg tror ikke at jeg er den eneste som blir redd. Og da oppnår jo de det som de ønsker. Det liker jeg heller ikke. Så jeg går ut. Jeg fortsetter livet. Jeg låser oss ikke inne.

Men jeg føler meg ikke trygg lenger. Ingenting er sikkert lenger. En fare som vi ikke kan kontrollere fullt ut finnes i samfunnet vårt. Mennesker som ønsker å drepe. Mennesker som ikke lenger tenker slikt som et vanlig menneske.  De finnes der ute, og det skremmer meg skikkelig. Jeg er livredd for at mine barn skal bli deres ofre. For verden har blitt slik at man faktisk ikke kan vite hva morgendagen bringer. Alt vi kan gjøre er å leve. Det viktigste vi kan gjøre er å trosse denne redselen så godt vi kan.

Men jeg kommer til å være ekstra forsiktig. For jeg er glad i familien min, og jeg er glad i livet mitt.

Jeg overvinner frykten!

Jeg merker at jeg stadig klarer mer og mer. Det er utrolig godt å merke at jeg stadig blir sterkere. For jeg tørr mer og mer. Jeg er med på flere ting. Noen ganger har jeg en del kvaler på forhånd, men så klarer jeg det likevel. Det er deilig. Det er fortsatt ting som jeg ikke makter. Men det blir heldigvis færre av dem etter hvert som tiden går. Jeg forsøker derfor å holde fokuset på de positive tingene. Da får jeg energi og overskudd til å fortsette på alle mine prosesser. Jeg vet at det er enda en lang vei å gå. Men nå er der ikke bare motbakker hele tiden.

Jeg har brukt en del år på mine prosesser allerede. Det har vært fryktelig vondt og slitsomt i perioder. Derfor er gleden desto større når ting ser ut til å ordne seg etter hvert. Jeg blir fylt med takknemlighet. Jeg kjenner at jeg endelig klarer å se litt lysere på fremtiden vår. Det er jeg veldig glad for. Vi trenger å se fremover, og finne de positive øyeblikkene i vår hverdag. Da samler vi krefter til de vonde dagene som kommer i blant. Jeg skal alltid kjempe for en god hverdag for oss alle sammen.

Det enste virkemiddelet som nytter, er å møte det vonde for å overvinne det med godhet. Jeg vet at selv om det kan være fryktelig vanskelig, så bør jeg forsøke å overvinne de tingene som jeg frykter aller mest. Gradvis blir jeg sterkere. Det er jeg glad og stolt over!

Vi blogges!

Musikk er terapi!

Når jeg lytter til musikk, så blir jeg roligere. Når jeg spiller piano, så roer jeg meg ned. Når jeg mestrer å synge og spille selv, så glemmer jeg tid og sted. Det er ubeskrivelig deilig for meg å oppleve. For jeg lever med tankekjør. Og iblant er det derfor viktig å finne de verktøyene som hjelper meg til å ta en pause. Musikk er et slikt verktøy. Det har fulgt meg i mange år. Det har en beroligende effekt på mine følelser. Jeg kan få slappe av. Jeg kan få ut tårer. Jeg kan sovne. Jeg kan glemme alt det vonde som herjer med meg innvendig.

For min mentale helse har det vært helt avgjørende å bruke musikk. Jeg trenger de pausene som jeg kan få i min hverdag. Det er jeg ikke alene om. Jeg vet at veldig mange mennesker har gode erfaringer med musikk som terapi. Det har hjulpet mange til å komme i kontakt med egne følelser. Man kan få formidle det man bærer på inni seg selv. Ved å lytte kommer man i kontakt med noe dypere i seg selv. Musikk setter i gang prosesser. Både gode og vonde prosesser. Men for meg har det veldig god effekt.

Jeg kommer til å benytte musikk fremover i stor grad. Jeg vil kombinere min formidlingstrang med musikk. Jeg drømmer om å opptre igjen. Men jeg må være helt trygg på egne valg og ferdigheter. Musikken gir meg en selvtillit som jeg sårt trenger. Når jeg er i ett med musikken, så er jeg ikke redd for noen ting. Da bare er jeg til. Da lever jeg. Da svever jeg litt. Da oppnår jeg en følelse av trygghet og mestring som er viktig for min prosess. Jeg styrer skuten selv, og jeg formidler det jeg ønsker på egen hånd.

Det er ikke alle som verken kan eller vil synge. Men ved å lytte, så kan man få god effekt av musikk. Ta deg en stille stund med den musikken som du liker. Fokuser på musikk og pust. Glem alt annet rundt deg. Det er verd det.

Vi blogges!

Sliten, men fornøyd!

I dag har jeg vært veldig sliten. Det var en fin helg, men den kostet mange krefter. Jeg er derfor skikkelig sliten i hele kroppen og hodet. Det har vært en rolig dag. Jeg har ikke pushet kroppen min. Det var på tide med en pust i bakken. Jeg gjennomførte en helg i Egersund, og var i stort selskap lørdag kveld. Det gikk bra, men jeg brukte veldig masse energi på å komme meg gjennom det. Jeg vet at slike begivenheter vil koste masse energi å gjennomføre. Men familien er veldig viktig for meg, og jeg ønsker ikke å være feig. Det gikk heldigvis veldig fint.

Men i dag kom reaksjonen. En veldig sliten kropp, og jeg orker ikke så mye. Det nytter ikke å kjempe så mye imot det i dag. Jeg bevilget meg derfor en rolig dag. Det er det som jeg har måtte lære de siste årene. Når jeg blir så utslitt, så må jeg innse at kroppen trenger hvile. Jeg hadde planlagt sykkeltur i dag. Den får jeg ta en annen dag. Akkurat i dag var det godt å kunne roe ned kropp og sjel. Skrive litt. Hvile litt. Rydde litt. Handle inn litt mat. Slike hverdagslige ting som likevel krever masse energi når man er sliten.

Jeg tror dette er noe av det jeg liker aller minst ved det å være revmatisk syk. Å bli så fryktelig sliten. Den følelsen av å ikke orke noen verdens ting. Å sovne i stolen med mobilen i hånden et kvarter etter ungene har dratt på skolen. Når øynene bare vil gli igjen, og ingenting fungerer. Det liker jeg ikke. Det gjør meg litt trist. Men jeg er fornøyd med egen innsats i helgen. Det var viktig å gjennomføre. Så får heller denne dagen gå med til restitusjon. Sånn er min hverdag. Gir jeg gass i to dager, så kommer smellen etterpå.

Vi blogges!

Jeg blir så fort på gråten....

Det er rart hvordan man kan produsere tårer. De siste årene har jeg felt så mange tårer. Det har vært både av smerte, men også av lykke. Jeg er blitt veldig emosjonell. Jeg er blitt veldig sensitiv, og tar veldig fort til tårene. Det er sikkert egentlig en god ting. Men jeg skjemmes litt iblant. For det er vanskelig å holde tårene tilbake i mange ulike settinger. Det har tatt tid å godta akkurat dette. Jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal håndtere det egentlig. For jeg liker ikke å slippe tårene løs overalt heller.

Jeg kan gråte fordi jeg blir veldig stolt eller glad. Jeg kan gråte fordi jeg har smerter som aldri slutter. Jeg kan gråte fordi jeg ser en fremgang som jeg har lengtet etter. Noen ganger gråter jeg fordi jeg rett og slett er mentalt sliten. Det er lov å gråte. Jeg vet det er en helt naturlig ting. Men likevel sliter jeg med å godta at jeg er blitt ekstra følsom etter de siste årenes kamp. Men kampen har satt sine spor. Det må jeg bare erkjenne. At man er sensitiv, er helt naturlig etter alle påkjenningene jeg har vært gjennom i livet mitt.

Jeg vet at det kan gjøre godt etter at man har fått gråte. Men det er ofte en vond vei dit. Jeg forsøker å se positivt på det faktumet at jeg har følelser. Det hjelper meg til å være et godt menneske. Og jeg tror det egentlig er en god egenskap. Jeg forsøker å se så positivt på det som jeg kan. Følelser er ofte både uhåndterbare og vanskelige. Men de er med på å forme oss som mennesker. Livet er ikke en dans på rose. Det er viktig å lette på trykket i blant. Det har hjulpet meg gjennom alle utfordringene til nå i livet mitt!

Vi blogges!

Jammen klarer jeg å bli bedre!

Det er mange ganger i livet mitt jeg har hatt lyst til å gi opp. Men jeg har aldri tillat meg selv å gjøre det. Fordi jeg har to barn og en ektemann som jeg elsker over alt på denne jord. Jeg har en familie som jeg er veldig glad i. Men jeg har mange ganger vært i tvil på om jeg virkelig kunne komme meg videre i livet på en bra måte. For det har vært så mange mørke stunder. Det har vært så mye å komme seg gjennom. Jeg er enda ikke ferdig med alle prosessene. Men en vesentlig ting har endret seg. Jeg vet at jeg kommer til å lykkes!

Nå er jeg faktisk i stand til å se den fremgangen som er kommet. Jeg er i ferd med å se litt lenger frem i livet mitt. Jeg har så smått begynt å drømme meg litt bort i egne tanker og ideer. Jeg har mange ting som jeg ønsker å oppleve i livet mitt. Det føler jeg meg mye tryggere på nå. Med tiden til hjelp skal jeg få oppleve mange gode øyeblikk i livet. Det er ubeskrivelig deilig å kjenne på den følelsen. For jeg har virkelig hatt mine tvil i lange perioder. Jeg har måtte snu på hver eneste stein. Bytte ut nesten hele livet mitt. Starte helt på nytt igjen.

Det viser at det går an! Det er fullt mulig å komme seg på beina igjen. Man kan oppleve de verste ting, men likevel lande på beina til slutt. Det er jeg stolt over at jeg klarer. Min hverdag er i ferd med å bli bedre! Sakte men sikkert går jeg gjennom prosessene som fører meg til en sterk og god fremtid. Jeg kommer til å snuble underveis. Det blir flere utfordringer underveis. Men jeg vet med meg selv at jeg skal komme meg helskinnet gjennom! Det er en god følelse å ha i hjertet mitt!

Vi blogges!

Jeg vil kombinere min sang og WeLG Foredrag!

Jeg har den siste tiden tenkt veldig masse på en konkret ide. Jeg ønsker å formidle mine erfaringer og tanker. Jeg ønsker å få bruke mine evner på best mulig måte. Jeg har tatt opp igjen mine musikalske evner. Jeg er i ferd med å finne igjen min store glede og terapi i sang og musikk. Jeg ønsker å kunne kombinere mine verktøy på en fornuftig og god måte. Jeg har derfor en ide som jeg ønsker Deres synspunkt på. Jeg har lyst å lage et opplegg hvor jeg kombinerer det å fortelle min historie samtidig som jeg opptrer med sang/piano. En slags konsert med små innlegg mellom hver sang.

Jeg ser for meg en setting med meg og pianoet. En rolig stemning hvor jeg forteller om mitt liv, og hvordan de ulike sangene har hjulpet meg videre i livet. Jeg lurer på om ikke det kunne blitt en fin kveld både for meg og de som hører på. Jeg er i ferd med å forsøke å finne steder som kan tenke seg å ha meg på besøk! Ta svært gjerne kontakt dersom dette er interessant for deg! Jeg håper å få til noe i løpet av høsten her i Mandal. Det kjennes ut som en spennende prosess å være i.

Jeg elsker å synge. Jeg liker å prate om egne veivalg og erfaringer. Musikken har hjulpet meg gjennom de hardeste periodene av livet mitt. Når jeg sitter ved pianoet mitt, så finner jeg en ro som jeg har lengtet etter. Jeg tror at dette kanskje er min beste mulighet til å få formidlet det jeg ønsker til Dere! Musikk berører de aller fleste mennesker. De berører følelser og tanker. Jeg vet fra tidligere konserter at mennesker har fått utbytte av å høre på meg. Det har jeg lyst til å oppleve igjen.

Kanskje forblir dette også bare en ide/drøm. Men jeg skal jobbe videre med den fremover. Nå tørr jeg lufte denne ideen høyt for Dere! Gi meg gjerne en kommentar på Facebook, eller send meg en privat melding. Jeg håper dette kan bli noe som folk liker, og som hjelper andre på sin ferd gjennom livet!

Vi blogges!

Jeg har blitt flinkere!

Jeg sitter ved pianoet mitt nesten hver eneste dag. Jeg spiller og synger her hjemme så ofte jeg har ork og mulighet. Det gir meg veldig mye ro. Jeg får dempet den konstante uroen som jobber inni meg. Jeg glemmer tid og sted. Jeg får ut følelser og tanker. Jeg gleder meg over å stadig bli flinkere på pianospillingen. Jeg lærer meg nye akkorder via internett, og gir meg ikke før de sitter i fingrene mine. Det er veldig gøy å merke fremgangen. Jeg blir stadig tryggere på meg selv. Det er godt å kunne spille selv til sangen min. Jeg styrer alt selv. Det blir en sammenheng mellom sangen og musikken. Jeg glemmer både tid og sted!

Helt siden jeg var liten jente drømte jeg om å kunne spille piano. Det ble ikke noe av før jeg kom på Solborg Folkehøyskole. Der fik jeg noen pianotimer, og jeg likte det veldig godt. Men så ble det ikke så veldig mye mer brukt i årene som kom. Jeg håper at jeg kan få kose meg med pianoet i mange år fremover. Det er utrolig kjekt å få det til selv. Nå føler jeg meg bra ved pianoet. Jeg er så glad for at jeg valgte denne gaven til bursdagen min. Det var på tide å sette denne drømmen ut i virkelighet!

Nå gjelder det å overbevise meg selv om at jeg er flink nok til å kunne opptre etter hvert. Det er en nervepirrende prosess. Jeg vet ikke hvor lang tid den tar. Men jeg vet at jeg på et tidspunkt blir klar. Jeg får prøve og feile litt. Jeg spiller og synger veldig rolig. Så det blir i så fall en veldig rolig opptreden. Men jeg tror det kan bli fint. Jeg tror jeg kan få det til. Jeg tror jeg skal mestre det. For jeg har lyst til å tørre! Jeg har lyst til å nå ut til andre. Men det handler om riktig tid og sted. Men det skjer nok en gang.

Vi blogges!

Det er ikke alt som kan fikses!

Gjennom livet mitt har jeg tatt en del vanskelig valg. Og disse valgene har ført med seg store endringer i livet mitt. Mennesker har forsvunnet ut av livet mitt, og nye har heldigvis kommet inn i livet mitt. Jeg har tatt tøffe konfrontasjoner når det har vært nødvendig. Det har selvfølgelig satt dype spor i meg. Og det er en del skader som ikke kan fikses. Man får ikke muligheten til å reparere alt som er blitt ødelagt. Det må jeg bare godta som en del av denne opprydningen i livet mitt. For en person som ikke liker uvennskap, så er det tøft å takle.

Men jeg er likevel veldig glad for at jeg tok mine valg. Jeg kom meg videre. Det har kostet uendelig mange tårer. Men jeg har likevel fått oppleve en ny hverdag som jeg er utrolig takknemlig for å leve i. Det som jeg ikke kan fikse, må jeg legge bak meg. Det som jeg kan få til å fungere, må jeg jobbe videre med. Og gjennom disse utfordringene så opplever jeg et nytt liv. Det er mange år med mye smerte som jeg legger bak meg. Det tar tid å heles etter slike hendelser. Men jeg er på riktig vei videre i livet.

Når man bryter opp, og starter på nytt, så skjer det mye rart. Mange av tingene er utelukkende positive. Men jeg har virkelig fått kjenne på hvor vanskelig det er når mennesker ikke forstår. Jeg vet heldigvis at jeg gjorde riktig. Det har jeg aldri angret på i det hele tatt. Livet har vist meg gode og vonde sider. Nå skal jeg fokusere på det som gjør meg godt. De menneskene som er glad i meg, får blir med videre på ferden! Jeg orker ikke mer smerte. Jeg vil videre! Takk for at Du følger meg på denne reisen!

Vi blogges!

Se et annet menneske!

Jeg har de siste månedene blitt kjent med mange nye mennesker. Noen har jeg blitt bedre kjent med enn andre. Noen har blitt mine venner. Det er jeg utrolig glad for. Når man ser et annet menneske, så kan man få så mye tilbake! For mange sliter med ensomhet. Der er så mange sjeler der ute som bor alene, og som nesten ikke har et nettverk i det hele tatt. Og når disse menneskene endelig blir sett av deg, så gir de så mye varme tilbake til deg! Jeg har fått meg en skikkelig vekker. For jeg har sett hvor mye det betyr for mennesker å endelig bli sett!

Vi trenger ikke gjøre så veldig mye. Men det handler om vennlighet og imøtekommenhet. Det handler om å si hei, og gi et smil! Inviter med deg noen på en kaffekopp! For det hender ofte at disse menneskene har lyst til å delta på et arrangement, men klarer ikke tanken på å møte opp alene. Inviter dem med, og tilby deg å møte dem utenfor. Det kan faktisk være nok til at vedkommende tørr å delta på et sosialt arrangement, og kan få nye venner og bekjente. Jeg har nettopp erfart at noe så enkelt faktisk fungerer, og det hjelper dem.

Når jeg blir kjent med nye venner, så får jeg alltid noen nye tanker. For vi er så ulike. Men ved å gi litt av seg selv, så får man så uendelig mye tilbake. Jeg er veldig takknemlig for mine nye vennskap! Jeg er sikker på at jeg vil oppleve mange flotte stunder sammen med dem i årene som kommer! Det gjør meg glad, og jeg føler meg sett! Jeg virker nok veldig utadvendt og sosial. Men sannheten er at jeg også er redd og usikker blant nye mennesker. Jeg har jobbet masse med å tørre invitere folk hjem til meg. Men så opplever jeg så flotte kvelder når jeg får besøk! Vi trenger å se hverandre!

Vi blogges!

Mestring gir meg glede!

Mestring er blitt en kjært verktøy for meg i hverdagen. Hver gang jeg mestrer en oppgave eller en utfordring, så gir jeg min selvtillit muligheten til å vokse. Det er veldig viktig for meg. For jeg har slitt med manglende selvtillit i alle år. Og jeg ønsker å bli kvitt det problemet. Jeg er nødt til å gi meg selv mange gode opplevelser. Når jeg opplever en situasjon som jeg mestrer, så blir jeg veldig glad og humøret stiger. Deprimerende tanker blir svakere hver eneste gang. Jeg trenger å ha fokuset på det positive. Jeg må finne de gledene i livet som gir meg energi.

Det handler ikke om å bli best i verden. Men det handler om helt enkle ting i hverdagen. Og når man setter fokuset på mestring, så får man mange positive opplevelser i hverdagen. Jeg har luket vekk de tingene som ikke hjelper meg. De bruker jeg minst mulig tid på. Jeg fokuserer på det som gjør meg godt. De tingene som får frem smilet, og tryggheten jeg trenger. Jeg har stor tro på mestring som et verktøy mot mentale lidelser. For vår mentale helse er så uendelig viktig. Vi møtes av så mange krav i samfunnet hver eneste dag. Det er fort gjort å føle seg mislykket! Nå kan jeg bli veldig glad dersom jeg lykkes med en god middag. Eller jeg opplever å mestre en ny sang ved pianoet mitt. Det skal ikke så mye til. Jeg har fokuset på at jeg skal gi meg selv oppgaver som jeg klarer å løse. Noen ganger må jeg jobbe litt ekstra før det ordner seg. Da blir gleden bare enda større når mestringen inntreffer! Hva du trenger for å oppleve mestring, det må du tenke over selv! Men ikke legg listen så fryktelig høyt. For det er de gode øyeblikkene i hverdagen som vil gradvis bygge deg sterkere. De dagene hvor alt er trist og svart, har det for min del blitt færre av. Det er jeg så glad for.

Positive opplevelser gir energi! Glede og smil gjør dagen så uendelig mye lettere. Jeg håper at Dere kanskje kan forstå hvordan jeg tenker. Jeg håper at Dere opplever gode øyeblikk i deres hverdag. Ta godt vare på de øyeblikkene!

Vi blogges!

Jeg må senke kravene til meg selv!

Som så mange andre så liker jeg ikke å måtte innse at kreftene og kroppen ikke strekker til. Det har vært vanskelig å måtte innse det. Selv helt dagligdagse oppgaver blir vanskelige å gjennomføre for meg. Det har vært en stor prosess å innse at man ikke lenger har muligheten til å klare alt sammen selv. Jeg har blitt nødt til å velge løsninger som frigjør meg fra en del oppgaver. Det er ikke så enkelt for meg å godta, men jeg forsøker å se så positivt på livet som mulig. Det viktigste for meg er å være en aktiv og oppegående mamma og ektefelle. Så får resten komme etter hvert.

Det nytter ikke å presse seg helt til bunns. Det har vært viktig å finne ut hvordan jeg skal ha det i hverdagen. For det er viktig for meg å fungere mest mulig normalt. Jeg ser at jeg har fått visse begrensninger, men det gjelder å finne en vei som likevel er spennende og god. Det skal jeg finne. Men jeg merker at det krever ganske masse tålmodighet for min del. Jeg trenger virkelig å godta min egen situasjon, og gjøre det aller beste utav dagene mine. Jeg har endelig innsett at visse ting må jeg overlate til andre.

Det er litt godt å endelig klare å gi slipp. For jeg har kjempet lenge, og vil være så uendelig sterk. Men for å klare mine utfordringer, så må jeg lytte til kroppen min. Det nytter ikke å bare gi gass. Noen ganger må man bremse litt, og se hvordan man kan løse situasjonen best mulig. Jeg håper at jeg etter hvert slutter å ha dårlig samvittighet for de tingene jeg ikke lenger klarer. For jeg er fortsatt et menneske med mange kvaliteter. Selv om kroppen hangler, og jeg ikke orker så mye som før. Jeg er likevel Wenche. Det må jeg ikke glemme!

Vi blogges!

Viktig å oppleve motstand i livet!

Der finnes ingen mennesker som går gjennom livet uten å møte på motstand. Slik er det bare. Og faktisk så mener jeg at det er utrolig viktig. For gjennom de vanskeligste prosessene lærer man utrolig mye. Man opparbeider seg ulike erfaringer som virkelig er med på å forme deg som menneske. Det har stor betydning for resten av livet ditt. Jeg har lært utrolig mye på grunn av alt det smertefulle og vonde jeg har vært gjennom. Jeg unner absolutt ingen å gå gjennom det samme. Men likevel må jeg si at jeg er takknemlig for den erfaringen jeg nå kan bruke til å hjelpe andre mennesker.

Man kan nemlig ikke bare se det negative i den motstanden man opplever. Alle opplevelser har et snev av fornuftig lærdom i seg. Men veldig ofte ser man det ikke før det har gått en stund siden det skjedde. Jeg er en helt annen dame nå enn jeg var før smellen kom. Jeg har lært hva som bor i meg av styrker og svakheter. Jeg vet nå at jeg tåler ufattelig masse av mentale påkjenninger. Jeg står fortsatt oppreist. Det hender jeg faller sammen som et korthus. Men jeg reiser meg alltid opp igjen.

Når man opplever motstand, fylles vårt liv med verdifull erfaring. Det er viktig å ta vare på den informasjonen. For det vil hjelpe deg når neste utfordring dukker opp. Jeg vet at jeg har verktøy liggende som gjør at jeg kommer meg gjennom en ny depresjon. Det vil fortsatt være tungt og smertefullt. Men jeg kan likevel komme meg raskere til hektene igjen fordi jeg vet hva jeg må gjøre. Jeg har erfart. Jeg har lært hva som vil hjelpe meg gjennom det. For meg er det verdifull erfaring som jeg ønsker å videreformidle til andre.

Jeg har blitt et bedre menneske. Jeg har endret syn på mange ting gjennom disse prosessene jeg har vært gjennom. Jeg har fortsatt en vei å gå. Men jeg vet at jeg lever fortsatt. Jeg er her. Jeg fungerer. Jeg lever et trygt og godt familieliv med mann og barn. Jeg overlevde. Jeg har en fremtid. Det er jeg glad for. Motstand gjør mennesker sterkere enn man tror!

Vi blogges!

Når har man egentlig lykkes i livet?

Hva er det egentlig som avgjør om man har lykkes i livet? Er det materielle goder og høye lønninger? Er det flotte eiendommer og hytte ved sjøen eller på fjellet? Eller er det en fasade utad som til enhver gir oss andre inntrykk av at alt er på stell? Jeg tror det ikke finnes et fasit svar på dette spørsmålet. Men jeg tror det er viktig å tenke litt over det en gang i blant. For der finnes uendelig mange fallgruver som man kan gå i underveis i livet. Hvor legger man fokuset i livet? Blir karriere jaget altfor stort og gjennomtrengende? Glemmer man de egentlige verdiene som fines i livene våre?

Jeg hadde en periode i livet mitt hvor alt handlet om jobb. Jeg gav full gass, og ville på død og liv få en flott karriere. Jeg skulle bevise for hele verden at jeg var veldig flink. Og jeg håpet at det i lengden ville føre til en sikker og god økonomi. På mange måter så skjemmes jeg i dag over denne perioden. For jeg glemte så mye annet som var viktigere. Men det var jeg som var hovedforsørger, og det ble et press jeg ikke maktet å holde styr på underveis. Jeg skulle veldig gjerne ha hatt en jobb i dag. Men kroppen min streiker fullstendig. Jeg har måtte finne andre måter hvor jeg kan føle meg verdifull.

For meg handler den største lykken i livet om familie. Om mine to deilige sønner som jeg elsker over alt på denne jord. På min kjære mann som jeg elsker. Om det å få være noenlunde frisk, og i mulighet til å være sosial. Å oppleve at fysisk aktivitet faktisk hjelper meg gjennom en hard hverdag. Jeg har mange utfordringer i min hverdag. Men jeg trenger ikke økonomisk velstand for å være god nok i livet. For meg handler det om helt andre ting. Jeg har lært en beinhard lekse i livet mitt. Familien kommer først. Da lykkes jeg i mine øyne med livet.

Vi blogges!

Tannlegeskrekken er borte!

I dag har jeg time hos tannlegen. For noen år siden ville jeg hatt en søvnløs natt, og jeg ville vært hele morgenen på toalettet. For jeg var i mange år helt satt ut av tannlegeskrekk. Nå er jeg nesten helt kurert. Jeg gruer meg ikke på samme måten som før. Jeg kjenner det litt i magen , men jeg har ikke problemer med å gjennomføre avtalen. Det er fordi min tannlege er fantastisk. Jeg er ikke redd for å frem snakke min tannlege. For Irene Kleven er helt fantastisk! Hun har hjulpet meg gjennom mange tøffe tak.

Jeg skal fortelle deg hvorfor jeg ikke er redd lenger. For det første så var jeg dønn ærlig mot min tannlege, og hun respekterte min redsel. Hun tok min skrekk på alvor. Steg for steg gikk vi gjennom alt jeg skulle gjøre. Hun har taklet å måtte vente mens min angst fikk slippe taket. Hun har tørket tårer når redselen tok overhånd helt plutselig midt i en behandling. Når angsten tok tak, og jeg måtte finne tilbake til pusteankeret mitt. Jeg har kommet meg gjennom behandlinger av mange hull, og jeg har til og med kommet meg gjennom tanntrekking.

Hele tiden har Irene vært rolig og positiv. Null stress, og ingenting klaging. Hun kjefter aldri. Det er jeg så takknemlig for. For jeg trengte å få fikset tennene mine, og er glad for at min kjære visste om Irene. Så i dag skal jeg gå rett inn, og sette meg i stolen. For jeg stoler på min tannlege. Tenk at det går an å komme over en slik skrekk. Det er flott å tenke på. Og jeg er stolt over det jeg klarer i dag! PS innlegget er ikke sponset!!!

Vi blogges!

Jeg drømmer om naturopplevelser!

Jeg skulle så gjerne ha opplevd mer av den flotte naturen som er rundt oss i dette vakre landet. Jeg har veldig lyst til å se så mye mer av Norge. Jeg elsker Vestlandet. Der har min kjære vist meg mange nydelige steder. Jeg drømmer om å komme meg nordover. Jeg har lyst å oppleve hele kysten opp mot Nordkapp. Det er en stor drøm for meg, og min kjære deler den drømmen med meg. Han har vært litt nordover før i jobben sin, men aldri på ferie. Vi håper å oppleve det sammen når barna har blitt større.

Jeg drømmer om å gå på fjellet. Jeg har lyst å nå flere topper. Jeg elsker fossefall. Når jeg får komme ut i slike omgivelser blir jeg nesten helt euforisk av glede og adrenalin. Jeg elsker å oppleve norsk natur . Jeg har kjempet meg opp til Gaustatoppen. En hard, men utrolig kjekk opplevelse for oss. Vi trosset våre fysiske begrensninger, og kom oss til toppen. Det glemmer jeg aldri. En nydelig utsikt over store deler av landet vårt. Nydelig solskinn, og strålende vær. Selv om hele kroppen verket i flere dager etterpå, så var det virkelig verd det.

Det handler ikke om å nå de vanskeligste toppene. Jeg vet jeg må ta hensyn til kroppen min. Men det er likevel viktig å gi seg selv muligheten til å oppleve naturen. Fysisk aktivitet er bare bra for oss alle sammen. Men jeg må nok begrense meg litt. Jeg forstår det. Men jeg gir ikke opp drømmen om å oppleve nye ting. Jeg og min kjære kommer nok til å forsøke oss på nye eventyr etter hvert.  Tiden vil vise hva vi makter å få til. Det mangler ikke på viljestyrke, det er helt sikkert.

Vi blogges!

Jeg går med strak rygg!

Det hender jeg møter på mennesker som tidligere var en del av mitt liv. Og det som ofte skjer, er at de snur seg vekk og vil ikke se meg i øynene. Dette er voksne mennesker, og jeg synes det er feigt. Men det er opp til hver enkelt hvordan man møter andre mennesker. Jeg har bestemt meg for å leve livet mitt med verdigheten i behold, og er ikke villig til å gjemme meg vekk. Jeg går videre, og jeg forsøker å gå med rak rygg. For jeg har ingen grunn til å verken skjemmes eller føle meg liten.

Selvfølgelig gjør det vondt. Det er veldig vanskelig å takle i blant. Men jeg har bestemt meg. Jeg vil leve slik et vanlig liv her i Mandal. Jeg vil gå på kiosken eller butikken uten å bekymre meg for hvem jeg møter på min vei. Dersom andre mennesker ikke klarer å se meg i øynene, så er det faktisk de som har det aller verst. Det er synd. Det er trist. Men det er ikke mitt valg. Hvert menneske bestemmer selv sin egen oppførsel. Det får heller være slik. Jeg klarer meg veldig fint. Jeg er faktisk veldig stolt over hver gang jeg takler et slikt tilfelle på gaten her hjemme i Mandal,

Jeg er nødt til å mestre slike opplevelser. For det er faktisk noe jeg opplever til stadighet. Min fortid er slik at jeg inne kan unnslippe det i perioder. Men jeg kan lære meg å mestre det. Jeg greide det denne gangen uten noen tårer. Jeg fullførte planen min, og lot det ikke ødelegge dagen min. Det betyr masse for meg. Små seire over egen angst. Det er viktig. Det er mestring i praksis. Jeg er faktisk veldig stolt over min egen fremgang! Endelig føler jeg meg sterkere!

Vi blogges!

Ukene flyr avsted!

Jeg tok en liten titt på kalenderen for å se på planene våre fremover. Det er helt utrolig hvor fort ukene flyr av sted for øyeblikket! Vi har planer for mange helger fremover, og plutselig kommer sommerferien rett i fleisen på oss! Vi har veldig mye som skal gjøres her hjemme også før sommeren, så jeg kjenner på stresset som kommer krypende mot meg. Men vi kan ikke gjøre annet en å ta en uke om gangen. Planlegge godt hver eneste uke slik at tryggheten og forutsigbarheten er tilstede i stor grad. Da kommer vi oss nok velberget gjennom det aller meste som skjer.

Mye av det som skjer er kjekt. Så det skal nok bli mange gode øyeblikk. Men inni mellom alt dette skal jeg også ta vare på mine barn, mann  og meg selv. Det er veldig viktig at vi finner en rytme som passer for oss. Det har blitt veldig mange turer til Egersund, og vi skal ha to til før sommeren. I tillegg må vi få brukt campingvognen på Neset Camping en del fremover også. Da flyr helgene fort av sted. Vips så er sommeren her for fullt. Jeg sliter med å henge helt med. For der er noe hele tiden, og jeg kjenner på meg selv at det blir heftige perioder. Så da må jeg legge inn tid til hvile og restitusjon pluss trening. Da kommer jeg meg gjennom det som måtte komme. Det er veldig bra at jeg er sta og sterk. For med vilje kommer man langt. Denne våren har likevel vært i overkant travel selv for meg. Det må jeg nok innrømme. Jeg "glemmer" av og til at jeg ikke er i stand til å klare et slikt tempo. Så henger jeg med, og så blir det noen ganger vel mye. Jeg tar i hvert fall og planlegger så godt jeg kan. Jeg putter inn litt egentid og hvile mellom slagene. Vi blogges!

Store og små er slitne....

Da er vi kommet oss velberget gjennom denne nasjonaldagen også. Vi er alle sammen veldig slitne etter en dag med mange inntrykk. Det skal bli veldig godt med en kveld på sofaen nå.  Det er viktig å komme fort til ro i kveld da skolen venter i morgen tidlig. det er nemlig ikke fridag i morgen selv om man kunne trenge det etter en slik dag. Det er veldig deilig å være ferdig med denne dagen. Jeg er alltid ganske stresset og urolig foran en slik dag. Men vi er godt fornøyde med dagen, og tar kvelden med stor ro.

Jeg håper at Dere også har hatt en flott dag sammen med familie og venner. Det er alltid hyggelig å være sammen med sine nærmeste en slik dag. Det viktigste for meg er at barna koser seg denne dagen, og er fornøyde med feiringen selv. Det blir alltid masse god mat, og kvoten med is og brus er overfylt i dag! Slik skal det være på 17.mai! Nå er det ro og frem her i heimen, og det skal nytes. Godt å ha min kjære hjemme i kveld. Føles nesten som en fredag, men uken er ikke over enda.

Nå får jeg rette fokuset mot en ny helg hvor vi skal av sted. Så klesvasken venter, og bagger skal pakkes atter en gang. Men ikke nå. Nå skal jeg ta livet helt med ro. Det fortjener jeg.

Vi blogges!

God følelse å hjelpe andre mennesker!

Det er en utrolig deilig følelse som sprer seg i kroppen min når jeg får vite at min blogg hjelper et annet menneske. Det gjør veldig inntrykk på meg når jeg får slike tilbakemeldinger, og gode klemmer. Da får jeg en bekreftelse på at jeg når ut til mennesker som trenger det. For bloggen handler ikke bare kun om meg og mitt liv. Jeg vet så altfor godt at mange mennesker der ute sliter med mye av de sammen tingene som jeg gjør. Og at mine tanker og ord kan hjelpe andre i deres prosesser, er svært rørende å tenke på for min del.

Jeg trenger å få ut mine tanker og følelser. Derfor har jeg valgt å skrive på min egen blogg. Det er ikke alltid like enkelt å dele alt sammen med dere. Det koster for meg iblant. Men jeg føler likevel at det er riktig for meg. Jeg kommer steg for steg videre. Mine innlegg er min versjon av livet. Noen vil kjenne seg igjen. Noen nekter å kjenne seg igjen. For noen er det fjernt. Men det handler om at vi er alle sammen ulike mennesker. Og vi har hvert vårt liv som vi skal komme oss velberget gjennom. Ingen er like, men vi kan ha opplevd lignende situasjoner.

Det er ikke en konkurranse om hvem som har hatt det verst. Jeg føler det blir feil å sammenligne vonde opplevelser. For vi har våre grenser, og vi tåler ting ulikt. Det viktigste vi kan gjøre er å gi hverandre forståelse og omsorg. Respektere hverandre for den vi er. Være rause, og imøtekommende mot de menneskene som er gode mot oss. Og søke avstand fra de menneskene som ikke ønsker oss godt. Det kan være umenneskelig tøft i perioder, men det er viktig å ta vare på seg selv.

Når jeg formidler mine tanker og følelser, så gjør jeg det ikke for å bli sett på som en slags helgen eller supermenneske. Men jeg har valgt å være ærlig mot meg selv, og dele det jeg føler er riktig å dele fra min hverdag. Tydeligvis betyr det mye for andre å lese mine erfaringer og tanker. Det er jeg takknemlig og glad for. For jeg ønsker å hjelpe andre til en bedre hverdag. Kanskje kan man bli litt bedre kjent med egne følelser når man leser om andre. Takk for at dere prater til meg, og oppmuntrer meg!

Vi blogges!

Gratulerer med dagen!

Så er nasjonaldagen her igjen! Gratulerer med dagen alle sammen! Vi er nok en gang heldige som kan leve i et fritt land, og feire vår egen nasjonaldag. Dagen feires med norske flagg, tog, korpsmusikk og barn som synger nasjonalsangen! I år har vi korpsgutt for aler første gang. Det blir nok rørende for mor når prinsen kommer marsjerende med Mandal Guttekorps. Det gjelder å ikke gråte så veldig mye, he he! Jeg blir veldig sentimental når ungene mine gjør slike ting, så jeg forbereder meg på en del følelser.

Etter barnetog blir det leker på skolen. Der pleier det å være masse folk som samles, og kjekke aktiviteter for ungene våre. Jeg tenker jeg deltar der en stund før jeg trekker meg tilbake. Så er det noen rolige timer for oss, før jeg må ned for å se borgertoget sammen med ungene mine. Da tenker jeg at vi alle sammen er rimelig slitne, og det er best å komme seg hjem på sofaen. Jeg er spent på hvor lenge min kropp holder ut en slik dag. Det blir mye ståing og gåing. Godt jeg har sikret meg veldig gode sko. Her kommer komfort før skjønnhet og mote!

Jeg håper alle sammen får en strålende dag sammen med venner og familie! Nyt dagen, og la barna spise masse iskrem for en gang skyld. Det er et år til neste gang, så mine får kose seg i dag. Det er barnas dag. Ta godt vare på deg selv, og kos deg med dine nærmeste! Vi er jo heldige, og kan kose oss en slik dag i hele landet vårt!

Vi blogges!

Er jeg klar for morgendagen?

Så er det kvelden 16.mai. Kvelden da alt vi trenger til morgendagen må være ferdig. Alt av klær er planlagt, og ligger klart. Jeg forsøker å stresse minst mulig. For det smitter så fort over på de små. Derfor er det nå en rolig stemning i huset vårt. Jeg håper at en spent liten korpsgutt faller i søvn tidlig i kveld. Han trenger kreftene sine til i morgen. Jeg vet at mange sommerfugler flyr inni magen hans. Og jeg skal innrømme at mamma er også spent på hvordan dette kommer til å utarte seg i morgen. Der kommer nok en tåre i øyekroken når han passerer oss med korpset.

Det som jeg har lært fra tidligere år, er at planlegging er veldig viktig. Vi planlegger logistikk, og hvordan vi skal komme oss gjennom de ulike punktene på programmet. Vi har lært av feil som er blitt gjort før. Jeg er heldigvis veldig rolig på at dette skal gå fint. Vi klarer oss alltid, og tar en rolig feiring i trygge omgivelser. Jeg husker så altfor godt hvordan mor stresset disse dagene. Jeg forsøker å unngå akkurat det her hjemme. Jeg skal derfor nyte en fin kveld her hjemme sammen med min kjære.

Morgendagen kommer. Det skal nok gå bra. Vi hjelper hverandre gjennom alle utfordringene som dukker opp underveis. Det er viktig å kose seg. Det blir nok masse is og brus på samtlige. Nå gil jeg bare senke skuldrene, og nyte kvelden. Vi er så klare som vi kan bli til 17. mai 2017! Vi blogges!

Ikke alle barn gleder seg til 17.mai!

Rundt om i de tusen hjem finnes der mange barn som gleder seg veldig til i morgen. De gleder seg til å feire 17.mai sammen med familie og venner. Fin klær skal tas på, og is og brusk skal det bli nok av! Men der finnes også noen barn som ikke gleder seg til denne dagen. Kanskje fordi de ikke har fått nye klær da foreldrene ikke hadde nok penger til det i år? Eller kanskje gruer de seg veldig for de vet at den dagen kommer mamma eller pappa til å drikke alkohol, og bli farlige! Sannheten er at mange barn er livredde for slike høytidsdager! Det er så uendelig trist. Og jeg lurer på om vi SER disse barna?

Noen barn sliter veldig på en slik dag. Angst og uro preger dem fra morgen til kveld. Det er ikke alle som takler all bråket og uroen i barnetoget. Det blir mange tusen blikk som rettes mot et lite barnesinn. Jeg håper at vi ser disse barna. Jeg håper at vi kan bli mer observante på at disse barna finnes rundt oss. For dem er det kanskje en veldig vanskelig og skummel dag! Vi må våge å se andre enn bare oss selv. Vi må våge å bry oss om våre medmennesker. Jeg vet at jeg både gruer og gleder meg til denne dagen. Men jeg er en voksen dame, og vet hvilke verktøy jeg skal bruke for å mestre denne dagen.

Et lite barn vet ikke hvordan de skal komme seg gjennom redselen og angsten helt alene. Vi må la dem få en hånd å holde i hvis de ønsker det. Vi bør bry oss om hvor de er, og hvem de skal være sammen med. Vi må vise at vi har omtanke og forståelse for at enkelte dager ikke alltid er like enkle å komme gjennom. For noen barn er 17.mai den verste dagen i året! Vi liker ikke å tenke over det. For det skal jo være barnas festdag! Men det er faktisk en realitet for veldig mange barn. Store høytidsdager er ikke et høydepunkt.

Så vi skal ikke bare se de barna som koser seg på 17. mai. Vi skal ha et ekstra blikk på de som faktisk ikke har det så lett. De som virkelig gruer seg til å gå i tog. De som trenger å få være med trygge voksne selv om de egentlig er store nok til å gå på egenhånd rundt i folkemengdene. Vi skal gi dem trygghet og omsorg. Vi skal være der. Jeg vet hvordan det er. Jeg har aldri likt 17.mai som barn. Og jeg gjør mitt beste for at mine barn skal føle seg trygge i en slik kaotisk dag,

Vi blogges!

 

Vondt når jeg ikke strekker til!

Det er ikke alltid like enkelt å være syk. Å leve med flere kroniske lidelser i hverdagen byr på visse utfordringer. Vanlige gjøremål blir ofte helt umulige å få gjennomført. Og de gangene man presser seg gjennom det, så ender jeg på sofaen og er utslitt i lang tid etterpå. Noen ganger klarer å godta at situasjonen er slik for meg. Andre dager er det bare vondt og leit. For jeg vil så inderlig gjerne gjennomføre alt selv. Men kroppen min streiker rett som det er, og det er fryktelig frustrerende. Jeg klarer litt, men må ha lange pauser.

Å be om hjelp er ikke det kjekkeste i verden. Men noen ganger er man nødt til å finne gode løsninger som kan hjelpe oss. Det handler om å finne løsninger i fellesskap. Jeg snakker heldigvis åpent og ærlig med min kjære om disse tingene. Han er både hjelpsom og forståelsesfull. Med full jobb for ham i ukene, så er det begrenset hva han klarer å få gjennomført i helgene sammen med meg. Vi har valgt noen løsninger som passer for oss. det er det som er viktigst. vi må få det til å fungere for oss i hverdagen. Vi er på god vei.

Jeg er i ferd med å innse mine begrensinger. Jeg utnytter de ressursene som jeg tross alt har i behold. Det gir meg en følelse a mestring selv om jeg har måttet si avkall på visse ting. Hverdagen vår skal være best mulig for oss alle. Barna trenger en mamma som ikke er totalt utslitt. Det er derfor ekstra viktig å beholde energi nok til dem. Det er det aller viktigste for meg. Mann og barn betyr alt. Da firer jeg heller  litt på kravene jeg setter til meg selv.

Vi blogges!

Noen ganger gir jeg blaffen!

Jeg gjør av og til ting som man ikke forventer at jeg skal gjøre. Det hender at jeg gir blaffen i alt, og bare finner på noen uskyldige sprell. Men det går veldig lenge mellom hver gang jeg tørr. Men jeg tror at det er viktig, For man kan ikke alltid være like alvorlige og sindige. Det er viktig å pushe seg selv ut av komfortsonen jevnt og trutt. Også på ting som gjør at man virkelig må bryte egne grenser for egen del. Livet har vært tungt og vanskelig over veldig lang tid. Derfor er det ekstra viktig å unne seg noen kjekke ting innimellom.

Det er ikke lenge til min mor skal feire stor dag. Og vi har planene klare. De er hemmelige. Men jeg kan røpe at vi tror det blir både morsomt og sikkert litt flaut. Men nå skal det bli moro å gjøre noen sprell. Det gjelder bare at helsen spiller på mitt lag den kvelden slik at jeg kan bidra med mine sprell. Vi er en hel gjeng som har planene klare. Det blir artig hvis alt går i boks! Det som er viktigst av alt, er å ikke være så veldig selvhøytidelig til enhver tid. Man må av og til by på andre sider av seg selv.

Jeg vet at jeg nok kommer til å grue meg litt. Men alt er uskyldig moro. Så vi skal nok få det kjekt alle sammen. Halve moroa er jo å planlegge dette helt i skjul. Mor gav oss ansvaret for festen, så da får hun ta det som kommer! Men alt er tenkt ut i kjærlighet. Gleder meg til videre planlegging fremover. Dette blir artig!

Vi blogges!

Jåleri fra morgen til kveld!

Jeg er en dame som ikke bruker mye tid eller penger på eget utseende. Jeg bruker svært lite sminke og kremer. Jeg har hatt min tid i ungdommen hvor jeg smurte brunkrem i hele ansiktet, og knallblå øyenskygge på øynene mine. Jeg så ikke ut. Og jeg husker også en periode hvor jeg hadde fått lære hvordan jeg skulle legge på mange kremer og sminke i mange lag. For meg ble det altfor kunstig og innviklet. Heldigvis hadde jeg nok fornuft til å slutte. Det passet ikke for meg. Selv om jeg sliter med eget utseende og selvtillit, så orker jeg ikke å bruke masse sminke.

Jeg blir litt skremt når jeg hører foreldre fortelle om hvordan unge jenter bruker timevis på å lære seg hvordan man kan sminke seg. De sitter foran pc og ser på Youtube. De lærer at man bør styre med minst 20 ulike ting før man kan gå ut døren, og være fornøyd med eget utseende. Det er litt trist. Selvfølgelig er det opp til hver enkelt. Jeg kan ikke si at alle er fæle med sminke. For det er ikke sant. Men jeg tenker mye på hvordan vi er som mennesker. Må vi være perfekt sminket for å være gode nok i dagens samfunn? Må unge jenter henge seg på denne trenden for å bli godtatt?

For meg kommer skjønnhet innenfra. Det kan jo være pent med litt sminke, men ikke overdriv så veldig! Og det er viktigere å lære jentene at man ikke trenger å alltid være sparklet for å være god nok! Naturlig skjønnhet bør bli mer verdsatt. Det er godt å se at der nå er ulike kampanjer som fronter sminkefrie dager! Jeg slår et slag for naturlig skjønnhet, og bruker minimalt med sminke. Det er mitt valg! Jeg håper at flere tenker som meg i blant! Huden kan ha godt av litt luft til tider!

Vi blogges!

Jeg trenger kjærligheten ❤️

For min del er kjærlighet et av de viktigste tingene i livet. Å vite at man er elsket, gir en ro og trygghet som nesten ikke går an å forklare. Jeg er en selvstendig dame på mange måter. Jeg er sterk, og kommer meg gjennom utfordringer. Men jeg er samtidig veldig avhengig av min kjære mann. Å vite at han holder sammen med meg, betyr så mye. For jeg elsker hans ro og trygge væremåte. Han beholder stort sett alltid roen.

Ekte kjærlighet tåler avstand. Han er på jobb, og jeg er hjemme alene i ukene. Det går fint. Men helgene er viktige for oss begge to. Vi trenger å være tilstede for hverandre. Min fremgang har kommet fordi jeg lever trygt og godt med masse omsorg rundt meg.

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
hits