Noen ganger har jeg ikke svar på noen ting. Når spørsmålene hagler mot meg, aner jeg ikke hvordan jeg skal svare! Hvordan skal jeg svare slik at det blir riktig? Forstår de hva jeg sier? Klarer jeg ordlegge meg riktig? Kan jeg svare uten å utlevere for mye? Blir det for privat? Går folk over grensen min?
Før svarte jeg altfor mye. Jeg klarte ikke å la være. Det var ikke alltid hele sannheten kom. Særlig hvis det gjaldt hvordan jeg hadde det innerst inne. Det forsøkte jeg å skjule. Noen ganger spør mennesker mer enn de burde! Å lære seg hvor sin egen grense går, kan være vanskelig. Men det er kjempeviktig! Mine aller innerste tanker er det kun mine aller nærmeste som får vite om! Slik kommer det alltid til å måtte være!
Spør meg gjerne om hvordan jeg har det! Ikke vær redd for å prate med meg! Det er som oftest bare koselig det! Men respekter dersom jeg ikke vil svare på det du spør om! La meg få holde på mine innerste grenser! Ikke forvent at jeg skal være som en åpen bok! Du har dine egne grenser, respekter også mine!
Jeg liker å prate med folk! Jeg er utadvendt og sosial! Jeg slår gjerne av en prat! Så lenge man bruker sunn fornuft, så er det bare greit! Så tenk litt over hva du egentlig spør om!
Fører ikke noe godt med seg å dele for mye til feil folk, det er sant.