Når jeg skriver, rensker jeg hodet mitt. Jeg får formulert tanker og inntrykk som svirrer rundt i hodet mitt. Jeg forstår bedre hva som skjer. Jeg skjønner plutselig mye mer om meg selv når jeg leser det jeg har skrevet. Jeg leser alltid nøye gjennom før jeg publiserer, for å være helt sikker på at jeg vil la det komme ut.
Jeg er et ærlig menneske. Jeg sier det som det er. Men holder likevel mye for meg selv. Jeg vet at det til tider er sterkt å lese mine innlegg. Særlig for mine nærmeste familie. Jeg forstår at noen reagerer på det, og at det fremkaller reaksjoner hos dem iblant. Derfor er det ekstra godt å kjenne at de støtter meg.
Familien min har visst om mine utfordringer. Men de har aldri fått de beskrevet så i detalj. De har egentlig aldri helt visst omfanget av det. Selv om jeg holder detaljene tilbake, så forstår de bedre hva jeg har gått gjennom, og hvor jeg er i dag! Det er faktisk lettere å kommunisere det frem skriftlig.
Jeg velger å blogge fordi jeg vil vise verden at man kan komme seg videre i livet uansett hva som skjer! Jeg vil vise at jeg har det bra! Jeg vil vise verden at jeg kan! Jeg vil vise verden at jeg mestrer ting! Jeg vil være ett ansikt for alle de menneskene som har opplevd lignende, og som ikke tør å gi seg selv ett godt liv! Det er nemlig fullt mulig å komme seg videre i livet! Men det kreves en stor innsats! Som dere ser går det fortsatt opp og ned for meg, men jeg er på rett vei!
