Hvis det er noe jeg virkelig har lært de siste årene, så er det viktigheten av å kunne prate om ting! Å velge tausheten kan være direkte farlig for ett menneske. Å bære absolutt alt inni seg helt alene, er skadelig over tid! Det er selvfølgelig vanskelig å prate om alt, men det hjelper på lang sikt. Å bare feie ting under teppet, har aldri vært en god løsning! Til slutt blir det for fullt.
Man skal selvfølgelig velge helt selv hvor åpne man vil være! Det passer ikke for alle å skrive en blogg. Jeg skjønner at folk kanskje synes jeg er vel åpen. Men jeg velger min vei, og dere velger deres vei! Når man velger å prate om et problem, plukkes det på en måte i små biter, og så kan man bygge det sammen igjen på en litt annen måte etterpå. Problemet er der kanskje enda, men ikke like stort og vondt.
En av grunnene til at jeg skriver her på bloggen, er at jeg vil hjelpe andre. Jeg vil vise at selv om livet har vært vanskelig, så kan man komme videre og få det godt! Å velge åpenhet fremfor taushet har vært viktig for meg i veien videre! Jeg holder masse utenfor bloggen, fordi det er bare mitt. Slik vil det alltid være. Men å prate om følelser er ikke farlig. Jeg er ikke redd for å dele av mine følelser, for jeg er ett vanlig menneske som er på vei videre i livet! Der vil komme solide oppturer og nedturer! Det blir spennende å se fremover hva livet vil bringe!
Her hjemme prater vi sammen om både gode og vonde opplevelser. Sammen hjelper vi hverandre videre! Det er viktig for meg å ha det slik. Her skal det være takhøyde nok til å kunne si det man mener og tenker på! Noen ganger kan det være veldig sårt og vondt, men som oftest er det glede og smil! Det er godt å både le og gråte sammen! Vi vil alle møte på utfordringer i livet, og vi velger selv hvordan vi vil håndtere dem! En fasit hjelper ikke for alle. Finn din egen måte å fikse dem på! Men å tie dem i hjel er ikke noe sjakktrekk!
