I går, og egentlig hele uken, har jeg vært på møter hvor jeg har måttet prate om min fortid, og hvilke konsekvenser det har fått for mine kjære. Frem med alt det vonde om igjen og om igjen. I natt sa det bare stopp. Jeg fikk ikke sove samme hva jeg forsøkte. Alt svirret rundt i hodet hele tiden. Gamle minner jaget gjennom kroppen i flere timer. Det er vondt. Det er slike netter som virkelig tærer på kreftene mine.
Jeg er på beina, og klar for en ny dag. Men det henger i kroppen kjenner jeg! Jeg vet at alle disse møtene må til å få en god fremtid, men jeg er bare ett menneske. Og kroppen sier klart ifra at nå må jeg hvile snart. Så i dag er jeg glad det bare er en avtale, og så er det PT time med herlige Irene Skuland Reilev! Det skal bli godt å trene disse følelsene ut av kropp og sinn!
Der kom noen tårer i natt. Jeg er sliten, og dette krever hele meg! Jeg er beredt på å stå løpet ut, samme hva det koster. Men jeg kjenner at jeg gleder meg veldig til en roligere hverdag! Den kommer en eller annen gang! Ha en strålende fredag!
