I mange år jobbet jeg altfor mye. Jeg hadde jobber som krevde meg hele tiden, og jeg klarte ikke å gi meg selv pauser. Jeg jobbet så iherdig for å være flink og oppnå resultater. Jeg pendlet i flere år, og hadde altfor mange timer borte fra hjemmet. Det angrer jeg på i dag. Jeg skulle gjerne ha gjort det litt annerledes. Jeg har fått lære en dyr lekse på grunn av det.
Jeg ville så inderlig bevise for alle sammen at jeg var flink. At jeg kunne drive butikk, og skape resultater! Det var viktig for meg å ha noe vise til! Det var veldig kjekt å ha disse jobbene også! Jeg lærte masse, og utviklet meg innenfor arbeidslivet. Men det kostet for mye. Jeg er glad jeg hoppet av akkurat den karusellen. Det er greit å ha en viktig jobb, men ikke for enhver pris. Familien og hverdagen kommer først.
Jeg har tenkt mye på de valgene jeg tok. Jeg var nødt til å tjene penger, så det var helt nødvendig med fulltidsjobb på det tidspunktet. Men jeg ble veldig opptatt av å skulle bevise noe for alle sammen. Jeg var ikke dum. Jeg var dyktig. Det ble til slutt altfor mye. I dag er jeg mye mer avslappet på dette området. Jeg er glad i å jobbe, og trives med det! Kanskje blir det mer jobbing på meg etter hvert! Vi får bare se hva som skjer! Men jeg vet at uansett så er det på hjemmebane det betyr aller mest at det går bra!
