I går kveld deltok jeg på ett planleggingsmøte angående Folkehelse uken i Mandal som skal være til høsten! Det er kjekt å være sammen med masse engasjerte mennesker, som ønsker å sette Folkehelse tilbudene i Mandal på kartet! Vi jobber bredt, og det er veldig mye spennende på gang. Praten gikk livlig rundt bordet, og jeg forholdt meg ganske stille. Jeg var litt usikker på min egen rolle, og trengte litt tid før jeg turte å snakke.
Etter hvert gikk det greit for meg å delta i praten, og vi utvekslet ideer og tanker om de ulike arrangementene. Etter hvert kom vi inn på hva min rolle skal være denne uken. Det er spennende og fortsatt hemmelig! Dere får bare lure! Men jeg ble litt stresset og urolig underveis på møtet. Heldigvis oppfattet resten av gjengen det, og gav meg varm støtte og tiltro til mitt prosjekt! Det varmet veldig.
Ved møtets slutt fikk jeg en god og varm klem fra en av de andre. Den varmet skikkelig og gjorde veldig godt i ett litt urolig hjerte! Å gi en annen en klem, kan bety en stor forskjell. For meg var det positivt og beroligende i denne settingen. Jeg opplever stadig at jeg pusher meg selv ut av komfortsonen, og gir meg selv nye utfordringer. Av og til blir jeg ganske skjelven, og usikker. Men når man da opplever å bli møtt av unisont varme fra andre rundt meg, så faller skuldrene ned, og jeg gleder meg til fortsettelsen! Det er godt å kjenne at jeg kan engasjere meg i dette prosjektet! Det er en fin måte å bli kjent med mennesker som bor her. Jeg får nye venner og bekjente, og knytter kontakter!
På toppen av det hele får jeg bidra til at Mandal kommune sin befolkning får en unik uke i høst hvor byen kommer til å bugne av folkehelserettede tiltak og tilbud for alle aldersgrupper! Dette blir spennende!!
