Ord kan gjøre mye med ett menneske. Ord setter i gang følelser, og kan sette seg fast i minnet. Ord kan være svært positive, og gjøre dagen kjempegod og trivelig. Ord kan gi varme og trøst til noen som trenger det. Ordene vi velger å bruke gjør noe med oss. Noen ganger klarer jeg å finne de riktige ordene, og man føler seg forstått. Andre dager klarer man ikke å få frem det man egentlig ønsker å få sagt.

Kommunikasjon har ikke alltid vært så enkelt for meg. Jeg har vært utadvendt og smilende i alle år. Men inni meg har det alltid vært mange ord som egentlig ville ut. Ord som jeg aldri turte å si høyt. Jeg har vært redd for å ikke bli tatt på alvor. Redd for å ikke bli hørt. Redd for at jeg skulle miste meg selv litt hvis jeg pratet om de vondeste tingene høyt. Jeg har gjemt meg bak en maske, og gjort alt jeg kunne for at andre skulle se at jeg mestret livet.

Til slutt gikk det ikke lenger. Ordene måtte få komme ut. Jeg hadde, og har, behov for å frigjøre ordene. Da er det godt å skrive. Godt å kunne få ut de ordene som jeg ikke turte si høyt! Sannheten svir fortsatt hos meg, men jeg har det likevel mye bedre nå. Jeg føler en stor lettelse, og jeg synes ikke det er så tungt lenger. Noen dager er fortsatt veldig mørke, men jeg er ved godt mot. Jeg vet at jeg fremover skal gjøre en jobb for å bearbeide minnene fra livet mitt! Samtidig skal jeg forsøke å gi meg selv positive opplevelser og minner som hjelper meg å glemme det vonde!