Etter noen ukers intens tankevirksomhet, er første utkast til foredrag ferdig ! Jeg mangler bilder/videoer, men det skal jeg få hjelp til å flette inn i opplegget! Det er virkelig en spennende prosess! Jeg har gått i meg selv, og kommet meg gjennom livets oppturer og nedturer! Jeg er utrolig spent på hvordan dette blir mottatt av omgivelsene, og hvordan jeg takler å by på meg selv fra en scene på denne måten! Det blir dønn ærlig, sterkt og sårt, men med innslag av latter, glede og håp for fremtiden!

Her snakker vi om å lære seg selv å kjenne! Å tenke gjennom hver epoke i livet til nå, har vært godt, vondt, tårefylte øyeblikk, frustrasjon, sinne, kjærlighet og håp! Alt til sin tid! Nå skal jeg la dette synke ned litt, før jeg fokuserer på å gå gjennom bildene. Akkurat det er vanskelig. Esken ble tatt ned fra loftet for noen uker siden. Esken ble satt på rommet vårt, men jeg ble så urolig at vi måtte flytte den til kjelleren. Jeg har enda ikke kikket i esken. Der er minner. Gode minner. Smertefulle minner. Knuste drømmer. Jeg trenger stor styrke for å ta tak i dette. 

Jeg virker kanskje sterk, men jeg møter stadig på tøffe utfordringer i hverdagen min. Jeg blir aktivert og urolig av mange ting. Når angsten herjer, har jeg ikke sjanse til å stoppe den. Følelsene må få komme ut, og så kan man bearbeide og komme seg videre. Men jeg er ikke redd for angsten. Den rår ikke over livet mitt. Jeg styrer livet mitt selv. Angsten kommer på besøk, men får ikke lov å bo fast hos meg!  Ved å ta frem bildene, aktiveres hjernen min og minner aktiveres. Jeg må gjennom den bøygen før eller siden. Jeg skal klare det, litt om gangen!