Så kom der en liten smell på tampen av helgen! Smertene i kroppen ble vel sterke, så sofaen er inntatt og teppet funnet frem. Smertestillende er tatt, og middag spist. Nå er det avslapping på sofaen resten av kvelden. Jeg sliter med smerter i skuldre, armer og føtter. Men sånn er det bare. Jeg ser frem til ny dag i morgen. Satser på at kroppen er litt bedre etter nattens hvile. Jeg blir litt motløs og trist iblant, men jeg velger å fokusere på det jeg klarer.
Å leve med kroniske smerter er vanskelig å forklare. Det er ikke enkelt å forstå for andre. Å våkne hver dag med smerte er ikke gøy. Det er slitsomt både mentalt og fysisk. Man kan bli både sint og lei seg i perioder. Nå vet jeg ihvertfall hva som er galt i mitt tilfelle. Jeg må leve med det, men lærer hvordan jeg kan mestre hverdagen så godt som mulig! Jeg satser på at trening og positivitet vil hjelpe meg fremover. Jeg må trene for å ikke stivne fullstendig. Jeg er innstilt på tøffe perioder, men er villig til å kjempe for en aktiv hverdag!
For tiden er jeg veldig sliten. Jeg kjenner at det tærer på kropp og sjel. Man må venne seg til andre måter å fikse ting på. Jeg må hvile innimellom slagene. Skulle gjerne orket alt mulig, men det går ikke for øyeblikket. De neste ukene skal jeg pleie meg selv slik at jeg blir en strålende brud, og kan være oppegående og aktiv på vår familieferie etter bryllupet.
