Lille speil på veggen der….er du min venn i dag, eller er du slem med meg i dag? Blir jeg glad eller trist? Gir du meg følelsen av å være fin, eller blir det en påminner om at jeg er for stor? Tørr jeg se i deg, lille speil? 

Lille speil på veggen der….jammen har jeg vært redd for deg mange ganger! Har gjort Alt jeg kunne for å unngå deg! For jeg taklet deg ikke! Det ble for mye å ta inn! Setningene jeg hadde blitt fortalt om hvor stygg jeg var, ble bekreftet! Jeg kunne ikke rømme fra det! For i mitt hode var det jo sant det jeg hadde blitt fortalt i mange år som voksen! “Se deg godt i speilet! Du er så …..stygg at ingen vil ha deg!”

Kjære speil på veggen der! Jeg har bestemt meg for å bli venn med deg! For du er bare et speil! En ting på veggen! Du viser ikke hele meg! Du viser bare skallet! Du viser den kroppen jeg er skapt i! Den skal jeg være glad i! Det får ikke du ta i fra meg! 

Kjære speil på veggen der….en dag blir vi to ordentlig venner! Da ser jeg kanskje innom deg en ekstra gang, bare for å smile til deg!