I alle år har jeg vært Flink Pike! Jeg gjorde alltid lekser, og pugget som besatt til prøver! Jeg leverte innleveringer til riktig tidspunkt, og med korrekte marger og rettskriving! Jeg sluntret ikke unna når det gjaldt skole! For det var forventet av andre at jeg skulle gjøre det. Og jeg skulle ikke bli tatt for å være dum eller unnasluntrer! I yrkeslivet mitt har jeg alltid jobbet masse, og vært ivrig! Jeg hadde i flere år jobber som krevde masse, og jeg hadde til tider tatt meg vann over hodet! Men jeg sa ikke nei, og jeg innrømmet aldri at det var for mye! For jeg hadde sjefer som forventet dette av meg! Og når det forventes noe av en Flink Pike, så gir man seg aldri!
Det som er rart å tenke på nå, er at det er enklere for meg å få til noe i de tilfellene andre forventer noe, enn når det “bare” er for min egen skyld! Så lenge det kreves i jobben at jeg har en fin klesstil, så nøler jeg ikke med å ta grep om situasjonen . Jeg går inn i det med hud og hår! Men jeg må også gjøre det for min skyld! Jeg tenker allerede masse på hva andre forventer at jeg skal få til med mitt foretak. Men hva vil jeg oppnå ? Hva er mine mål? Jeg må ta meg selv litt i nakken, og ta litt mer hensyn til meg selv i denne prosessen! Hvordan vil jeg ha det i min fremtid? Hvordan gjør jeg dette på best mulig måte for meg og min familie ?
Å alltid streve etter det som forventes, er slitsomt. Og ihvertfall hvis du er slik som meg. For jeg er en mester i å forestille meg hva andre kan forvente av meg! Og dermed setter jeg skyhøye krav til meg selv, og sliter meg ut når jeg skal tilfredsstille alle kravene! For det sitter igjen ifra barndommen. Ingen skal kunne si at jeg ikke fikser det! Det er ikke bare bra å ha slike ambisjoner. For man kan ikke være best i alt! Det har jeg lært før! Så nå må jeg ta meg selv i nakken, og ikke falle i samme fellen denne gangen! Jeg må ta ett steg om gangen, og lære underveis! Jeg må våge å kaste meg uti nytt farvann!
Men jeg velger å ha en positiv holdning, og tenker at den som intet våger, intet vinner!
