Man kan velge hvordan man vil forholde seg til sannheten. Vil man akseptere den, eller fortrenge den? Vil man innse hvordan livet har blitt, eller gjemmer vi oss bak masse unnskyldninger? Er det lettest å skygge unna sannheten rett og slett fordi den smerter for mye? Blir det for tøft å faktisk erkjenne hvordan livet ditt eller andres liv har utartet seg? Blir du feig? Eller våger du å ta kampen? Bretter du opp ermene, og kjemper tilbake?
Jeg har valgt å kjempe! Jeg har valgt å akseptere mitt liv, og hvordan det utviklet seg! Det betyr ikke at jeg godtar at det ble sånn. Men jeg har valgt å akseptere det, slik at jeg kunne få komme videre i livet mitt! Bli ferdig med all dritt og urett, og komme meg fremover! For jeg kan ikke endre noen verdens ting på min fortid. Det som har skjedd, blir stående for alltid! Slik er det for oss alle sammen! Men det som kommer i fremtiden, kan vi styre til en viss grad! Og jeg har tatt styringen selv! Jeg tar egne valg, og kjemper for det som jeg tror på!
Jeg har svelget mange kameler! Jeg har grått uendelig, mange tårer! For livet har vært smertefullt, og til tider umenneskelig! Men heldigvis er vi bygget slik at det går an å reise seg igjen! Det går an å prøve på nytt! Gi deg selv en ny sjanse i livet! Jeg klarte å gi meg selv en ny mulighet! Og akkurat nå er livet i ferd med å bli ganske bra! Det fortjener jeg! Og du fortjener også en ny sjanse dersom livet ditt har gått skeis! Men du må være villig til å se sannheten i øynene, og bygge deg opp derfra!
Livet er ikke en dans på roser! Vi møter stadig på prøvelser alle sammen! Noen av oss får mer enn andre, men det styrer vi ikke selv! Jeg har bestemt meg for å bruke mitt liv til noe positivt! Jeg har vært på bunnen, og tar steg for steg opp igjen mot en god hverdag! Sårene har svidd skikkelig underveis, men de er i ferd med å gro! Det er jeg meget glad og takknemlig for! For det har vært, og er fortsatt tøft i perioder! Livet går utrolig nok videre! Og for hver dag som går, er jeg ett steg nærmere å legge alt bak meg! Minnene vil alltid være der, men smerten med dem vil bli mindre med tiden! Det er en god trøst og motivasjon til å stå på videre! Tiden leger ikke alle sår, men det gjør mindre vondt med tiden!
