I dag hadde jeg en avtale som jeg egentlig grudde meg veldig til å gjennomføre. Jeg skulle møte opp på en formiddagsaktivitet her i Mandal, og jeg visste ikke hva jeg skulle være med på eller gjøre! Alt jeg visste var at jeg skulle bli møtt av en kjekke dame på utsiden. Så jeg var veldig skeptisk til hva som ville møte meg! Egentlig var jeg negativt innstilt, men heldigvis ble det bedre enn forventet. Jeg har i dag vært sammen med rause og varme mennesker. Mennesker som delte av livet sitt på godt og vondt. Det var koselig, og vi var ikke mange. Vi ble godt kjent, og sammen laget vi plommesyltetøy!
Alt man kan lære av mennesker mens mang lager syltetøy! Ikke liker jeg syltetøy, og jeg var ikke så veldig opptatt av selve prosessen. Men det var spennende å bli kjent med menneskene som jeg møtte. Jeg fikk starte på å bygge et slags nettverk! Ikke bare med tanke på firmaet mitt, men også for meg selv! Jeg vet ikke hva som kommer ut av dette, men jeg har sagt ja til å komme neste uke også. Da skal vi gå tur sammen. Jammen har vi godt av å komme oss ut av komfortsonen. Å møte mennesker som har en bagasje som er veldig ulik min egen, men som likevel forstår masse av hva livet kan by på av utfordringer og vanskeleligheter. Jeg opplevde å bli engasjert, meget rørt og takknemlig i løpet av disse timene. Jeg håper det går bra med alle de som jeg traff i dag. De var helt ukjente for meg, men allerede kjenner jeg at jeg ønsker dem det aller beste.
‘Jeg lærer masse for tiden. Både om eget liv og egne reaksjoner. Men jeg lærer mye om hva livet innebærer. Hva som er skjebnen til mange mennesker! Og det trenger vi å høre og lære om. Jeg blir ydmyk og takknemlig for at jeg har det trygt og godt.
