Noen ganger blir jeg sint. Jeg blir sint på systemer. Jeg blir sint når man uttaler seg uten å vite hva man prater om. Jeg blir sint når jeg blir redd. Jeg blir sint når gamle traumer blir aktivert på grunn av andres tankeløshet. I dag ble jeg sint. Og jeg liker det ikke. Jeg liker ikke når jeg merker at jeg er i ferd med å ville si ting jeg ikke bør si. Jeg sa litt, men holdt meg relativt rolig. Men i steden så ble jeg det andre voksne som fikk ta støyten. Jeg måtte få det ut av systemet, og heldigvis ville noen lytte. Takk og lov for at jeg har gode mennesker rundt meg som tåler min frustrasjon.
Jeg har fått roet meg ned nå. Heldigvis så kunne jeg være i fred en stund. Inni meg er det så masse følelser. Følelser som jobber konstant. Jeg kjemper intenst for et godt liv for meg og mine. Da kommer piggene fort ut når jeg aner fare. Og jeg er ikke nådig hvis lunta går av……
