I disse dager er jeg glad for at vi ikke vet på forhånd hva som venter oss i livet. Da er jeg ikke sikker på om jeg hadde klart det. Akkurat nå er det utrolig vanskelige dager for meg. Jeg vet at det kanskje ikke er så vanlig å innrømme slike ting. Men sånn er livet mitt akkurat nå. Det er tungt og vanskelig. Jeg er glad for at jeg fortsatt klarer å komme meg gjennom dagene på ett vis. Og jeg må kjempe meg videre. Kjempe for det som jeg mener er riktig. Kjempe for det som betyr aller mest i verden for meg. Og jeg er i kampmodus. Og da er sinne et av mine verktøy som kommer til overflaten. Det er ikke min fineste egenskap, men den er nødvendig for å holde hodet over vannet.
Jeg er med mine fulle fem, og jeg er absolutt klar i topplokket. Men smerten over livets utfordringer er for øyeblikket fryktelig store og vonde. Så jeg går helgen i møte med såre øyne og et hjerte som er ganske smertefullt. Heldigvis skal vi være sammen hele familien i helgen. Jeg håper så inderlig at vi får noen gode stunder.
