I løpet av de siste årene så har jeg deltatt på masse møter! Møter som kan være positive! Møter som kan være beintøffe! Møter som gjør meg sårbar og sliten! Møter som må til for at hverdagen vår skal gå så bra som mulig! Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg klarer å gjennomføre alle disse avtalene hver uke! Hva gjør jeg for å holde hodet fokusert, og følelsene i sjakk?
For det første så har jeg ikke noe valg! Samme hvor tungt og vanskelig det er, så er det min selvsagte plikt som mamma å følge opp det som behøves for mine barn og min familie! Det viker jeg aldri fra! Når jeg skal på møter så bruker jeg endel tid på mentale forberedelser! Jeg tenker gjennom hva vi skal snakke om! Hva er mine synspunkter i forhold til saken! Hva må jeg huske på å få gjennomslag for? I noen tilfeller noterer jeg ned stikkord på forhånd! Jeg forbereder meg også på hvem jeg skal møte! Noen ganger er jeg tryggere enn andre ganger!
I de vanskeligste møtene går jeg inn i min egen mentale boble! Jeg er i kampmodus, og er til tider en smule bestemt og litt hissig! Jeg bruker min mentale boble til å distansere meg fra mennesker eller sak! Som oftest klarer jeg meg veldig fint! Reaksjonen kommer i etterkant! Det må være lov! Jeg kan også felle tårer i selve møtet hvis det blir for hardt, men forsøker iherdig å holde fokus på saken!
Jeg er ingen maskin! Jeg er et menneske med følelser! Så det er naturlig å reagerer sterkt! I dag skal jeg ha et møte som jeg må forberede meg godt til! Jeg har hatt en solid treningstur i morges, spist godt og slappet av her hjemme nå! Nå skal jeg notere noen punkter før møtet! Håper å få sagt det jeg har på hjertet, og at det blir et bra resultat for oss! Jeg skal ihvertfall gjøre mitt beste!