Hva tenker du om psykisk helse?

Jeg er åpen om at jeg har en psykisk diagnose. Det gjør meg ikke til et “ko-ko” menneske. Jeg har opplevd vanskelige ting i livet som har satt varige spor hos meg. Det har ført til diagnosen Post Traumatisk Stress Lidelse. Det betyr at deler av hjernen min er traumatisert. Jeg er likevel i fin form, og oppfører meg slik som andre mennesker. Men i visse tilfeller og situasjoner slår angsten til, og kapteinen forlater skipet. Hva tenker du når du leser dette? Blir du nysgjerring? Blir du bekymret? Tenker du at jeg er annerledes enn deg? Og i så tilfelle, hva er det som gjør at du blir skeptisk?

Jeg opplever til stadighet at psykisk helse er tabubelagt. Det sårer meg faktisk ganske mye. For jeg vil bli behandlet som alle andre rundt meg. Jeg vil bli sett på som en ressurs, og ikke en byrde. Jeg ønsker å bidra til et bedre samfunn. Jeg opplever at man i dag er opptatt av mangfold. Norge skal være et inkluderende land for oss alle. Jeg føler likevel at jeg blir stigmatisert i visse miljøer. For man skal ikke snakke så høyt om psykiske lidelser. Man skal ha på seg den flotte masken overalt hvor man ferdes. Det klarer ikke jeg å gjøre. Jeg vil være meg selv på godt og vondt. Det er ikke min feil at livet har gitt meg denne bagasjen. Men jeg må ta ansvaret med å bære den videre, og gjøre det beste ut av situasjonen min. Derfor velger jeg å være åpen. Derfor velger jeg å jobbe med foredrag rundt disse tingene. For noen må tørre å prate! Noen må vise ansiktet sitt! Noen må fortelle hvordan hverdagen er!

Jeg ønsker åpenhet og respekt. Og stort sett så møter jeg flotte mennesker som tar godt imot meg og min historie. Og jeg ønsker så inderlig at vi skal være mottakelige og rause mot hverandre. Jeg har veldig mye å lære av andre mennesker, og deres historier. Og da ser jeg ofte hvor heldig jeg er. Jeg har holdt meg borte fra rus, og jeg har alltid hatt familie rundt meg. Jeg har fått meg ny ektemann, og vi har fått en ny start i livet sammen med barna. Jeg blir fylt opp med respekt når jeg prater med mennesker som har slitt med rusproblemer i tillegg til psykiske lidelser. Likevel står de der, og lar meg få høre om livene deres. Jeg blir ydmyk, og jeg blir stolt av jobben de har gjort for å holde seg rusfrie. Disse menneskene har jeg fått møte fordi jeg har valgt å være åpen selv om mine ting. Da kommer man plutselig i kontakt med flotte mennesker som har levd ett hardt liv på sin måte. Og jeg ser med egne øyne at verden er annerledes enn jeg trodde.

Sannheten er at vi alle har mye å lære av hverandre. Men man må tørre å prate om det. Jeg håper at dere kanskje kan tenke litt annerledes om psykisk helse etter hvert. Mange har fjernet tabuet, og forstår mer av hva som skjer rundt oss. Det er bra. Vi må jobbe sammen for å komme lenger i denne prosessen. Jeg ønsker å hjelpe andre mennesker. Jeg ønsker å bruke min historie til noe positivt for andre. På den måten hjelper jeg meg selv og mange andre. Ved å være åpne for andres historier kan man se verden med nye øyne!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg