Jeg sitter her i kveld, og er så takknemlig og glad. Det går opp og ned for oss alle her i huset. Og det er vanskelig for mamma å stå i. Men i dag fikk jeg en sms fra minstemann sin trommelærer i guttekorpset. Hun inviterte minstemann og meg til å få spille slagverk for aller første gang! Hun skulle øve med sitt korps, og tilbød seg å komne en time tidligere slik at minstemann kunne få et positivt avbrekk i harde dager. Jeg ble så rørt! Vi dro avgårde, og han elsket det! Han slo løs på alle trommene og cymbalene! Mamma fikk også prøve seg! Før vi dro hjem hørte vi litt på de voksne som spilte! Stemningen var på topp på vei hjem.
Å få en hjelpende hånd fra andre som virkelig bryr seg, gjør meg dypt rørt og takknemlig. Rørt fordi det varmer hjerteroten min å oppleve støtte og varme fra ett nytt bekjentskap. Takknemlig fordi noen andre ser min lille prins, og ønsker å hjelpe på sin egen måte! Vi har det godt her i Mandal, det er helt sikkert!
