Å være glad i seg selv….

Jeg synes mange ganger at det er direkte vanskelig å være glad i seg selv. Vanskelig å godta egen kropp og utsende. Vanskelig å se seg selv i speilet. Irriterer meg over at kroppen ikke er slik jeg drømmer om. Det er egentlig ganske trist at jeg tenker slik om egen kropp og utseende. Men livet har gitt meg så mange smeller at jeg sliter med å legge det bort. For noen dager kommer det tilbake med full tyngde, og virkelig forstyrrer livet mitt. Og jeg vet at jeg er ikke den eneste som har det slik i perioder. For overalt hvor vi er, så blir vi påminnet om hvordan vi burde se ut. Hvilke klær vi bør kjøpe for å se absolutt best ut til enhver tid. Hvilke sminkeprodukter som vil skjule våre skavanker best mulig. Hvilke klinikker som tilbyr best resultat etter plastiske operasjoner og Botox.

Jeg har skikkelig dobbelthake. Og den har irritert meg i alle år. Selv om min kropp er annerledes nå enn før, så er den jo der. Den forsvinner ikke. Så jeg liker veldig godt å skjule den med jakken godt igjen eller skjerf nå på høsten. Og det er noe av det første jeg sjekker på bilder. I tillegg har jeg hengemage etter solid vektreduksjon. Tyngdefallet har gjort sitt inntog på puppene, så det står ikke så veldig sprekt til der heller! Men jeg må faktisk bare drite i hele greia! Jeg får bare godta at jeg er som jeg er! OK, så blir jeg aldri slik jeg drømmer om. Men jeg kan gjøre mitt beste for å holde meg i form. Det er bedre med hengemage enn å være fryktelig overvektig. Det er bedre å ha pupper som henger, enn å ikke ha noen. Og dobbelthaka får bare være der! Den ligger i genene, så den er kommet for å bli!

Jeg må jobbe med dette i alle år. Min selvtillit på dette området har alltid vært elendig, så det vil ligge der i bakgrunnen. Men jeg kan velge hvordan jeg vil leve med det! Og jeg har bestemt meg for å leve godt! Jeg vil holde meg i god form, og så får det holde! Jeg er i gang med å finne en mer feminin stil, og være mer dame! Men på min måte! Og sakte men sikkert har jeg begynt å bli glad i meg selv. Glad for at jeg er akkurat meg! Glad for at jeg har en mann som elsker meg akkurat som jeg er! Som oppmuntrer meg, og gir meg ros! Som gir meg ett puff i riktig retning når motivasjon og selvtillit forsvinner! Og det er helt avgjørende for meg å være elsket for akkurat den jeg er. Både på innsiden og utsiden.

Jeg har ikke vært veldig god på det å poste bilder av meg selv i det siste. Og det er nettopp på grunn av dette temaet. Og jeg må virkelig ta meg sammen. For jeg har ikke noe å skjemmes over i det hele tatt. Og jeg vil veldig gjerne være sterk og modig. Som blogger forventes det at man klarer den biten også, og det må jeg jobbe med. Det kommer til å gå opp og ned med akkurat dette. Så det håper jeg på forståelse for! 

 

9 kommentarer
    1. Konstruktiv kritikk er viktig og tåle og når Solveig gir det ett råd blir det for meg litt feil når du aviser det som stygt. Viss enn ikke tar til seg råd beveger enn seg aldri fremover.

    2. Hei! Du kjenner ikke meg, men jeg hørte foredraget ditt,- og har fulgt deg på bloggen 😊 jeg tar hatten av for deg!! Syns du er fantastisk ærlig og flott. Og du inspirer meg til å komme nærmere det å trene 😊😊 har lenge hatt lyst å prøve det opplegget med Irene, men kommer ikke igang 😉 det har du gjort, og det er supert! Skal ikke se bort fra at vi møtes der en dag 😊 fortsett å blogge, du er tøff!!

    3. SOLVEIG JØRGENSBORG EGEBAKKEN: Hei. Jeg kommer ikke til å blokkere deg. Men jeg må nok si rett ut at jeg kunne aldri uttalt meg slik til deg selv om du eventuelt hadde skrevet om deg selv. De grensene hadde jeg ikke trådd over. Så jeg blir faktisk litt trist av din kommentar! Men det er hver sin smak, og jeg liker mitt hår! Jeg velger å skrive åpent om egne tanker, så da må jeg tåle det som kommer. Men jeg hadde aldri sagt slikt til deg eller andre. Mvh Wenche

    4. Kjære Wenche
      Bilde av deg er pent, men slik jeg ser det kunne det kunne vært enda penere dersom du hadde forandret hårfrisyren.
      Dette skriver jeg ikke for å være slem, men fordi jeg mener det og vil deg vel.
      Når jeg ser på bilde ditt, virker ansiktet veldig avlangt. Dobbelhake og håret rett til værs. Jeg mener du burde spart til langt har. Med pannelugg og hår som faller ned på begge sider av ansiktet ditt, ville ikke dobbelhaka bli så dominerende. Jeg mener at hårstylen din er med på å framhever dobbelhaka som du skriver du ikke liker. Har aldri forstått hvorfor du har valgt å ha kort hår rett til værs. Når du nå skriver så åpent om kroppen din som du ikke liker, velger jeg å være ærlig og oppriktig..Du får heller blokkere meg dersom du synes jeg går deg for nær, men jeg mener det jeg skrivér, og hensikten er god. Du villé blitt mye penere.

    5. Veldig bra at “de tynne spirene” er et uttrykk du velger å bruke anonym. Du er tydeligvis veldig lite opplyst.

    6. hei Wenche! tenk at det er bare en som deg i hele verden.bare det er jo helt fantastisk og det er ikke utseendet det kommer an på,det er det som er på innsiden og der e du jo gull og det vet alle som kjenner deg,det er det som teller.Vi må bare godta at me er blitt skapt som vi er,me e jo noen fantastiske sjeler oppi alt mylderet,så la oss takk for at me e friske og sunne og får stå opp hver dag te nye gleder,så får alle de tynne spirene kave for sitt,syns synd på de mange ganger for at de tror kropp betyr så mye,men det hjelper lite hvis sjelen er aldeles syrnet,de har det ikje godt med alt jaget etter det perfekte.og hva er det perfekte???? jeg har aldri sett noen oppskrift på det noen plass.Så la oss kose oss med de ekstra kiloene og dobbelhakene og hva ellers vi måtte ha.Det er det indre som teller når det kommer til stykket.Klem fra Grethe <3 Du e skjønne <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg