I dag har jeg nådd et veldig etterlengtet mål i treningen min. Og det på en dag hvor kroppen var blytung å få i gang. Jeg var skikkelig lemster etter gårsdagens treningsøkt, og restitusjonen hadde slettes ikke vært optimal! Men jeg hadde bestemt meg for å gjøre en real innsats i dagens trening sammen med revmatikerne, og det var kjekt å møte de andre! Vi savnet de som vanligvis pleier å være med, men som ikke dukket opp i dag! Da denne treningen er lagt spesielt for mennesker med revmatiske lidelser, bruker vi heldigvis alltid god tid på oppvarming, og det var viktig for meg! Jeg skal erkjenne at jeg følte meg skikkelig tung i kroppen, og det var vanskelig å få opp dampen.
Vi trener ved Lysthuset i Furulunden i Mandal. Der er det blant annet en ganske hard bakke son vi løper intervaller i! Og vi løper eller går i 45 sekunder. Vi forsøker å komme like langt eller enda lenger for hver gang. Jeg har kommet ganske langt i bakken hver gang, men ikke nådd helt opp til toppen. Og det har ikke de andre greid heller. I dag klarte jeg det på den aller siste intervallet! Jeg gav alt jeg hadde oppover bakken, og jammen klarte jeg å komme helt på toppen innen tidsfristen! Da ble det jubel blant de andre, og jeg hadde begge henda over hodet og gav et jubelbrøl! Endelig klarte jeg det! Jeg er så stolt over innsatsen min, og alle de andre som trente sammen med meg! Vi hjelper hverandre fremover, og det er så gøy å se fremgang! Det var rett før jeg begynte å gråte da jeg gikk nedover, og fikk ros fra de andre pluss en ganske giret trener!
Det handler ikke om å være best. Men det handler om å jobbe seg fremover, pushe seg litt mer for hver gang! Se at det faktisk er mulig for meg å nå mine mål i treningen! Jeg som aldri jogget før! Nå klarer jeg løpe til toppen! Jeg er skikkelig glad og fornøyd! En helt deilig mestringsfølelse har jeg tatt med meg videre ut i dagen! Jeg gleder meg til hver eneste trening med revmatikerne! Dere er en helt fantastisk gjeng! Og treneren vår, Irene Skuland Reilev, er en fantastisk motivator!
