Er det noe jeg virkelig har fått oppdage, så er det at det er fullt av dommere i dette samfunnet. Mennesker som mener mangt og mye om hva andre gjør eller tenker. Min blogg er egoistisk. Min blogg er min arena til å dele det jeg måtte ønske om mitt liv. Jeg har ingen forventning om at alle dere som leser bloggen skal være enige med meg. Og jeg dømmer dere ikke. Dere får faktisk mene akkurat det dere vil. Men jeg har lov til å ha min arena hvor jeg skriver om mitt liv og mine valg. Likevel kommer der til stadighet frem ulike dommere, som dømmer meg og mitt liv nord og ned. Som mener mangt og mye om mitt privatliv, men som ikke kjenner meg personlig i det hele tatt. Jeg er faktisk ikke overrasket lenger over hva folk skriver til meg. Jeg tenker faktisk at jeg gidder ikke å bry meg om hva andre tenker lenger. Jeg kan godt ha saklige motargumenter til mine meninger, men ikke dritt og sjikanering.
Mitt liver faktisk mitt. Det er mine valg, og min måte å leve på. Om andre ikke liker det så får det faktisk bare være sånn. Jeg merker meg at det nesten ikke er grenser for hva andre kan mene om meg, og hva de tillater seg å si til meg. Sånn er verden dessverre. Det er synd, men jeg ser meg nødt til å stenge kommentarfeltet mitt. For jeg gidder ikke å bruke min tid og energi på å lese dritt om meg selv. Bloggen skal være mitt sted, og en plass som gir meg glede og energi. Det er derfor jeg gjør dette nå. Jeg ønsker ikke at fremmede skal få lov til å ødelegge min hverdag. Mange av mine faste lesere er på Facebook, og der kan vi ha kontakt! Noen ganger må jeg faktisk tenke på egen helse, og hva som er bra for meg. Det er derfor jeg gjør dette nå! Jeg ønsker å bevare den gode fremgangen!
