Jeg har tatt et valg om å være så ærlig som jeg kan være her på bloggen og i mine foredrag. Jeg velger ærlighet istedenfor en fin fasade. Og derfor blir jeg beskrevet som tøff og modig. For i 2016 pynter man på fasaden. Man innrømmer ikke til hele verden at man kan være svak eller har vonde erfaringer. Det et så viktig hva andre tenker om oss, at vi velger å leve bak hver vår maske. Vi er forskjellige, og det er helt iorden. Men jeg har virkelig tenkt mye på dette. For når jeg forklarer mennesker hva jeg forsøker å jobbe med, så fatter ikke de at jeg tørr. Og da lurer jeg på hvorfor det er så fryktelig skummelt å bare være oss selv? Er det et vågestykke ??
0 kommentarer