Jeg er så lei uroen inni meg….

Inni meg er det ofte en uro. En uro som lager kramper i magen min. En uro som gir meg problemer med å puste rolig. En uro som ikke vil slippe taket. Som sniker seg innpå meg stadig vekk. Og jeg hater den. Jeg vil at den skal forsvinne. Gi meg fred til å leve et vanlig liv sammen med mine kjære. Jeg vil ha fred i sjelen min. Jeg vil ha ro inni meg. Jeg vil ha vekk angsten. For jeg liker den ikke. Jeg har ikke lyst å ha den i livet mitt. Den gjør meg både urolig og trist. For den passer ikke inn i livet mitt. Den tilhører fortiden. Så se å kom deg vekk! Jeg vil ikke ha deg her!

Likevel kommer den. En setning eller et ord er nok. En lukt eller en situasjon tirrer den frem. Og jeg må puste. Puste rolig slik at jeg kan ta overtaket på angsten, og jage den langt vekk. Få angsten til å forsvinne like fort som den kom. La meg få puste fritt, og leve livet slik som jeg ønsker meg aller mest i livet. Det er en evig kamp. Men det er en kamp jeg bare skal vinne. For jeg nekter å la angsten ødelegge fremtiden min. Derfor kjemper jeg. Derfor løper jeg i skogen for å få ut stim. Derfor prater jeg med terapeuten hver eneste uke. Derfor skriver jeg ut følelsene mine her på bloggen min. For jeg nekter nemlig å la angsten gjøre meg skamfull over meg selv. For jeg har ikke bedt om å få angst. Og jeg liker den ikke. Men jeg kan ikke bruke energien min på å hate den heller. Jeg må bruke kreftene mine på å bekjempe den sakte men sikkert!

For jeg liker ikke når uroen kommer snikende. Jeg blir så trist når stresset og angsten tar overhånd i noen minutter. Det kjennes på kropp og sjel. Jeg kommer til å kjempe. For angsten får ikke lov å vinne. Den kommer, og den forsvinner igjen. Jeg er Wenche, og jeg er ikke annet enn et vanlig menneske med en usedvanlig tung bagasje. Og en dag skal angsten ta farvel med meg, og la meg få fred. Det er jeg nødt til å ha som målsetting. For det er tungt å måtte kjempe hver eneste dag.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg