I dag er det nøyaktig seks år siden jeg fikk den fæle beskjeden at jeg hadde fått livmorhalskreft. På denne tiden for seks år siden var livet mitt gått i tusen biter. Jeg var sønderknust og livredd. Tårene haglet, og jeg var sikker på at det kom til å ende helt galt. Som mamma til to barn var jeg så uendelig redd for fremtiden.
Så kom 16 dager i uvisshet før jeg ble operert ved Haukeland Sykehus. Operasjonen tok en hel arbeidsdag. De fjernet absolutt alt, og i en alder av 33 var jeg i full overgangsalder. Etterpå var det seks nye uker med uvisshet. Heldigvis fikk jeg da beskjed om at jeg slapp videre behandling. Jeg ble frisk! Jeg hadde vært veldig heldig! Jeg fikk lov å fortsette på livet mitt.
I de siste årene har jeg gått til jevnlige kontroller. Alt har vært fint. Det er jeg svært takknemlig for. Kirurgene sa til meg at hadde kreften fått være der i 14 dager til, så hadde jeg hatt måneder med cellegift og en usikker fremtid i vente. Jeg hadde ikke tatt celleprøve på 10 år da kroppen reagerte med blødninger. Heldigvis oppsøkte jeg legen akkurat tidsnok.
Det er ikke alle som overlever livmorhalskreft. Unge mennesker dør. Jeg har mistet mennesker som jeg kjente godt på grunn av livmorhalskreft. Jeg gikk til legen. Jeg overlevde kreften. Sjekk deg! Livet er verd å leve❤️
