Når julekaloriene vekker skammen…

Det er advent. Det nærmer seg jul. Det dufter nybakte julekaker i de tusen hjem. Man baker de sortene som man har spist i alle år, og som har blitt en tradisjon. Men ser masse gode oppskrifter på julesnop og godsaker. Jeg kjenner at jeg får lyst på masse godt. Jeg vil kose meg med kaker og god mat. Jeg vil fråtse i kaloribomber. Jeg vil nyte delfiakake, med tusenvis av kalorier. Jeg vil, men jeg får det ikke til. For inni meg er det noe som sier nei. Noe som sier at det har jeg ikke godt av. Noe som sier at jeg heller må trene. Som sier at dette må du ikke finne på å gjøre. Noe som presser meg til å legge inn trening så ofte som mulig. For jeg trenger trening. Jeg må få ut stim. Men jeg trenger også å kose meg. Bare litt. 

Skamfølelsen over egen kropp og vekt forsvinner ikke selv om det er advent og jul. Den blir bare sterkere. For vi skal kose oss, alle skal ha det som de liker aller best. Ungene vil at alle tradisjoner skal holdes i hevd, og julekaker skal bakes. Man går på juleavslutninger, og det florerer med julekaker og brus. Jeg kan høflig takke nei til alle typer småkaker, for jeg er svært allergisk og må produsere egne julekaker. Det blir respektert. Jeg kam jo ta med egne kaker, men da sier mine strenge tanker at det er best å la være. Så sparer jeg de kaloriene til helgen. Jeg blir veldig streng med meg selv i perioder. Og i disse ukene hvor de aller fleste tar seg lov til å kose seg litt ekstra, da har jeg en tendens til å bli ekstra streng.

Jeg laget havreflarn i dag. Jeg liker dem kjempegodt. Jeg smakte på to. Da jeg tok den tredje kom skyldfølelse og skammen frem fra glemselen. Den gav meg beskjed om å slutte å spise. Den gav meg ikke lov til å nyte den lille biten med kalorier. Fader jeg blir frustrert og irritert over det. Jeg blir både sint og lei meg. Jeg pakket kakene ned i en boks, og satte dem vekk. Det er ikke det at jeg ønsker å fråtse. Men jeg vil ikke ha slike destruktive tanker om mat og kropp. Jeg vet at jeg trener hver eneste morgen i løpet av uken. Og da har jeg en bedre kropp og mer energi. Men jeg blir også mer sulten, og jeg sliter med å gi meg selv lov til å spise så ofte. Det høres helt teit ut, og ja det hører til spiseforstyrrelsen min. Derfor er jeg bevisst på å jobbe med det hver eneste dag. For jeg har jo lov til å spise, og til å kose meg i blant. I fjor jul kjøpte jeg inn ingredienser til å lage delfiakake. Den ble aldri laget. Rett og slett fordi jeg ikke gav meg selv lov til å ha det i julen i fjor. Det er flaut å innrømme, men alle ingrediensene gikk i søppelet. Jeg har en vei å gå. Jeg er usikker på om det blir delfiakake på meg i år. 

Det er ikke lett å skrive dette innlegget. Jeg vet at mange blir både triste, og bekymret av å lese dette. Men jeg har valgt å være ærlig. Både ovenfor meg selv, og her på bloggen. Adventstiden er en vanskelig tid på mange måter. Men jeg merker at jeg er flinkere i år enn i fjor. Det går fremover med meg. Jeg trener, og jeg baker. Jeg smaker litt. Jeg har bestemt meg for at vi skal ha de julekakene som vi pleier å ha. Så får vi se om jeg spiser litt. Målet er å kose seg i normale mengder. Jeg tar en dag om gangen.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg