Som barn var jeg overvektig og passiv. Å bevege seg fysisk var et stort problem. Jeg hatet gym. Jeg hatet å sykle. Å gå på de årlige skoleturene med skolen var et mareritt. Jeg fikk etterhvert fritak på grunn av astma, og satt gladelig på skolen med undervisning for å slippe marerittet i skogen. Det er ikke gode minner. Jeg ble mobbet for overvekten, og jeg ble kalt Lille Trille, Bolla pinnsvin og Miss Piggy.
Jeg unner ingen å oppleve slikt. Det er helt sikkert. Men jeg er glad for at staheten min førte meg videre i livet. Jeg er stolt over å ha endret kroppsvekten min drastisk i løpet av mitt voksne liv. Og at det er samme personen som i dag trener en time hver morgen helt alene i stuen! Jeg er både stolt og glad! For min stahet har gjort det mulig å overleve. Og staheten min er jeg glad for at jeg fikk utdelt! Det handler ikke om å få drømmekroppen. Det handler om å føle seg vel innvendig! Ha en bedre holdning, og være glad i seg selv. Som barn klarte jeg ikke å være glad i meg selv. Jeg jobber fortsatt med det. Men jeg er på god vei❤️
