Dypt inni hvert menneske ligger det en sjel. Et sted hvor alle følelsene og opplevelsene blir lagret. Hvor minnene formes til gode eller vonde følelser. Og hver enkelt av oss har sine spor i sjelen. Noen er svært vanskelige å akseptere. Mens andre er vi veldig takknemlige for å ha opplevd. Det er livet. Det er arrene som vi bærer med oss på godt og vondt. Så er det opp til oss hvordan vi velger å leve med disse følelsene. Klarer vi å legge ting bak oss, eller blir bitterheten altoppslukende. Jeg er veldig glad for at jeg kjenner jeg er på vei videre i livet mitt. Sakte men sikkert går jeg veien fremover. Jeg tar de valgene som må til for å sikre oss en god fremtid, og har valgt å legge mange vonde dager bak meg.

Men jeg har sett hvordan bitterhet kan ødelegge ett menneske fullstendig. Og det er bare trist. Å legge ting bak seg er en utfordring. Noen dager er fortsatt vanskelige for meg. Men jeg har de siste dagene erfart at jeg virkelig har kommet langt. Det er en god følelse som sprer seg i kroppen min. Inni meg er det en barnslig glede. En glede over et nytt liv. En ny mulighet til å skape gode minner. Jeg er så heldig som har fått denne muligheten. Og hver eneste dag jobber jeg for å beholde den gode fremdriften. Jeg har det fint. Jeg er elsket og ivaretatt. Jeg får lov å yte omsorg til de som jeg elsker. Det gjør livet mitt rikt. Rikt på kjærlighet og respekt.