Noen dager kommer fortiden tilbake som en iskald vind. En vind som går gjennom marg og bein. Som gjør meg kald og urolig. I dag har jeg en slik dag. En dag som ikke har vært så god. En dag hvor jeg har jobbet beinhardt med meg selv. Forsøkt å la angsten komme, og så la den dra igjen. Forsøkt å finne roen tilbake inni meg selv. Den roen som jeg elsker, og som har en stor plass i meg de aller fleste dager. Jeg vet at jeg klarer det etter hvert. Jeg vet at det vil gå bedre utover ettermiddagen, og kvelden. Jeg kom meg avgårde på et lite møte, og kom meg ut i bitende kald vind! Det var ubeskrivelig friskt og kaldt, men det gjorde faktisk veldig godt med en liten spasertur. Jeg fikk luft, og jeg fikk bevege kroppen min. Det er alltid like bra for min kropp.
Jeg håper du tåler at jeg er åpen om angst. Ikke fordi jeg synes det er så veldig morsomt å ha angsten i livet mitt. Jeg er ikke glad for å ha den i livet mitt. Men det er en gang sånn at jeg ønsker å ha en ærlig blogg, og alle dager er ikke like gode. Sånn er det bare. Det som er så utrolig godt, det er at det hjelper både meg og andre at jeg tørr være åpen om dette temaet. Jeg har fått så mange gode klemmer, og så mange gode ord. Jeg har blitt kjent med mange mennesker, og vi kan dele våre erfaringer på godt og vondt. Vi kan smile og le sammen, eller felle en tåre dersom dagen er vanskelig å takle. For vi er mennesker. Mennesker som tørr å erkjenne at vi har sterke følelser som jobber i oss. Jeg vil så gjerne hjelpe andre mennesker videre i livet. Hver dag fører oss ett skritt videre på ferden.
Jeg vet godt at noen mennesker mener jeg burde holde munnen min igjen. At dette burde jeg holdt privat. Det er helt greit at noen mener motsatt av meg. For jeg har mine egne grenser, og jeg respekterer andres privatliv. Bloggen er min. Den handler ikke om andre. Jeg utleverer ikke andre. For det er en privatsak hvem som vil omtales på internett. Min blogg er min plass hvor mine tanker kan spres. Så er det kjekt at noen vil lese dem. Takk til hver enkelt av dere som leser min blogg. Jeg håper at vi sammen kan hjelpe hverandre gjennom hverdagen. Vi har alle våre oppturer og nedturer. Det er det som er livet. En salig blanding av gode og vonde dager. Summen av disse dagene skal være positive. Vi fortjener alle sammen å ha det godt. Jeg vet at jeg kommer til å ha en bedre ettermiddag enn formiddag i dag. Rett og slett fordi jeg tar i bruk de verktøyene som jeg trenger for å få en god dag. Jeg har fått i meg mat, jeg har fått frisk luft og jeg har vært kreativ. Så nå føler jeg meg mye bedre. Og jeg har fått skrive til dere. Fått noen tanker ned på maskinen min. Det hjelper. Det gjør meg klar i hodet mitt. Jeg får tømt mine tanker. Det blir helt sikkert en god kveld i stuen! Kos dere alle sammen!
