Jeg er så ubeskrivelig heldig. Min kjære mann hjelper meg med alt mulig her i denne verden. Han er en suveren støtte, og min store kjærlighet. Han takler mine mentale utfordringer, og vi hjelper hverandre med stort og smått i livet. Jeg har siden jeg startet med å blogge, hatt pc stående på spisebordet midt i stuen. Det har vært litt irriterende, og jeg har kjent på at jeg er litt i veien. Jeg må liksom flytte på alt hele tiden, og det så ikke så bra ut når vi ønsket å ha det ryddig i stuen vår. Så da kom ideen fra min kjære mann om at jeg burde få egen kontorkrok i gangen vår. Vi har hatt planene en liten stund, og nå kunne vi endelig gjennomføre dem. Så i hele dag har vi min mann snekret. Jeg er så utrolig stolt over resultatet. Bildet av det finnes på min Facebook side.
Nå har jeg min egen plass hvor jeg kan sitte i rolige omgivelser. Jeg kan skrive bloggen min, eller planlegge andre ting. Jeg kan jobbe med mine foredrag. Nå trenger jeg ikke å endre på noen ting. Og så har han laget pulten slik at den kan settes opp inntil veggen dersom vi må overnatte i gangen ved besøk. Det er så godt å ha en skikkelig handymann i huset som virkelig kan lage fine løsninger for oss. Jeg er så stolt over alle hans evner. Nå kan jeg virkelig slappe av, og ikke føle at jeg tar unødvendig plass midt i stuen når jeg skriver. Dette føles utrolig godt.
Det har heldigvis vært en mye bedre dag i dag. Angsten har ligget og ulmet. Men jeg har fått snakket ut om gårsdagen, og lagt noen brikker på plass i mitt puslespill. Så jeg håper det går bedre neste helg når vi skal gjøre ferdig listingen av stuen. Selv om det til tider er svært smertefulle dager jeg går igjennom, så blir det bedre. Jeg har valgt å face alle disse utfordringene, og jeg har valgt å være åpen om det. Det føler jeg er viktig. For jeg skal ikke skjemmes over meg selv, og mine utfordringer. Det er selvfølgelig en forklaring på hvorfor jeg har så mange senskader etter fortiden, men jeg ønsker ikke å skrive eller fokusere mer på den tiden. Det er fortid. Og for hver gang jeg kommer meg helskinnet gjennom et panikkangst anfall, jo nærmere er jeg å bli friskere. Det er det som er det viktigste for meg fremover . Jeg ønsker dere alle sammen en flott kveld, og takker for all støtte som Dere gir meg!
