Å leve med revmatiske lidelser!

Jeg er snart 40 år gammel. En kvinne i sin aller beste alder, er det ikke slik de sier?? Joda, jeg klarer meg ganske fint. Jeg har mer trygghet i meg enn noensinne før i livet. Jeg tørr å være meg selv, og jeg tørr å snakke høyt. Likevel er livet blitt  veldig annerledes enn jeg både trodde og håpet på. For jeg har fått noen fysiske utfordringer de siste årene. Jeg har revmatiske lidelser. Sykdommer som gir meg smertefulle dager, og jeg blir fort sliten. Jeg føler meg stiv og mørbanket store deler av tiden. På morgenen kan jeg se ut som ei dame på 80 som er preget av tidens tann. Jeg har noe som heter Podagra(Urinsyregikt). Og jeg har Fibromyalgi. Begge to er kroniske lidelser som jeg må leve med. Men på begge to kan man ha gode perioder. Heldigvis er jeg flink til å justere kosthold slik at jeg slipper unna de aller verste smerteanfallene så ofte. Jeg har også måttet ta imot sterk medisin i perioder for å holde betennelser i sjakk.

Jeg forteller ikke dette for at du skal synes synd på meg. For jeg klarer meg fint. Men jeg lever med smerter hver eneste dag. Det er mange ting jeg ikke klarer lenger. Og det gir meg noen dager en tristhetsfølelse. En slags sorg over å ikke kunne mestre alt som jeg ønsker. Og jeg er ikke alene. Vi er mange som lever med revmatiske lidelser. Og vi trenger at det prates om, og der er forståelse for oss. Jeg er ikke hjemmeværende fordi det er så veldig lettvint og morsomt. Jeg er hjemmeværende fordi jeg faktisk er syk. Jeg har smertefulle netter. Jeg har dager hvor jeg verken klarer bøye meg ned, eller bruke hendene noe særlig. Jeg kan sitte med hovne knær, og ankler som ikke vil holde meg på beina. Jeg kan ha dager hvor en ostehøvel føles som et knivblad. For det gjør fryktelig vondt. Det er ikke tull. Det blir mange tårer på de verste dagene.

Men jeg lar meg ikke knekke! Jeg holder meg så aktiv som jeg bare klarer. Jeg går tur eller trener. Å bare sitte stille hjelper ingen verdens ting. Jeg utfordrer meg selv stadig vekk, og løper motbakkeintervaller så ofte jeg klarer. For jeg skal leve lenge med disse utfordringene. Og jeg skal leve et aktivt liv. Derfor engasjerer jeg meg i revmatikerforeningen. Vi må hjelpe hverandre. Sette fokus på hva som kan hjelpe oss videre. Spre informasjon til alle som sitter hjemme med lidelsene sine, og vise at vi finnes! Jeg føler at jeg kan hjelpe andre ved å skrive åpent om mine utfordringer i hverdagen. For det er kjedelig når man ikke klarer å rive osten selv til tacoen, eller ikke klarer å ta opp sokkene fra gulvet. Slik er hverdagen. Og jeg har gått til anskaffelse av ulike hjelpemidler i hjemmet som jeg trodde kun var for pensjonister. Så jeg bruker min lange klype for å få ting opp fra gulvet. Og jeg får hjelp av andre her hjemme til å fikse osten. For jeg må ta vare på meg selv. Brød maskin er kommet i hus, da jeg ikke lenger klarer å skjære brød.

Men jeg er likevel en sprudlende og glad dame! En dame som elsker livet, og som har lyst å fungere fint sammen med de jeg er glad i! Så mine revmatiske lidelser skal ikke få ta ifra meg livskvaliteten min. Jeg skal gjøre mitt for at fremtiden blir så god som mulig!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg