Jeg har nå bodd her i Mandal i over to år. Og det som virkelig merkes nå, det er at jeg føler fri som en fugl! Jeg har mindre tungsinn, og jeg har mer og mer glede over livet. Jeg føler meg fri, og jeg går overalt uten å tenke negativt om verken sted eller mennesker. Det er ubeskrivelig deilig for meg. Jeg føler at jeg lever så fritt som jeg har lengtet etter. Jeg kvier meg ikke for å gå på butikken. Jeg deltar på arrangementer uten store problemer. Jeg gruer meg ikke for å møte mennesker lenger. Og møter jeg noen fra min gamle hjemby, ja så takler jeg det også. For jeg bor her. Jeg har kun gode opplevelser fra min tid her. Det er så ubeskrivelig deilig for meg.
Jeg hadde selvfølgelig gode stunder i Egersund også. Men de siste årene føltes som et fengsel. Et sted hvor jeg ikke trivdes, eller kunne trekke pusten. Det ble ikke levelig for meg. Heldigvis fikk jeg muligheten til å komme bort. Min fremgang ville ikke kommet så raskt hvis jeg fortsatt hadde bodd i Egersund. Sånn er det bare. Jeg har god kontakt med min familie, og vi treffes. Og det fungerer fint å ta turen til dem iblant. Jeg klarer det noen dager, men så må jeg komme meg hjem igjen. Få trekke pusten, og være fri.
Her kan jeg brette ut vingene mine, og fly helt fritt! Ta inn alle inntrykkene som er rundt meg, og få nye opplevelser. Møte nye mennesker. Starte med blanke ark. Det kommer jeg alltid til å være takknemlig for. For noen ganger er en ny start helt avgjørende for ett menneske. Slik var det for meg, og jeg våget å gjøre det! Det er jeg stolt over. For det føles som om livet er i ferd med å begynne for alvor! Og det skal jeg leve fullt ut!