Det kan godt hende at mitt forrige innlegg var litt overaskende for mange. Jeg vet ikke hva dere tenker om meg og mitt. Men jeg vet at jeg er nødt til å gå min egen vei gjennom livet. Jeg er nødt til å finne mine egne svar, og min egen mening i livet. Jeg kan ikke leve eller tenke slik som andre mener jeg burde. Det har jeg gjort i alt for mange år. Jeg må stake ut min egen vei sammen med mine nærmeste.
Jeg har tatt mange valg. Jeg har engasjert meg i ulike organisasjoner. Jeg har funnet min måte å komme meg videre på. Du ville kanskje gjort det annerledes. Det er helt i orden. Men jeg gjør det på min måte. For det er det som hjelper meg videre. Vi har ulike måter å takle livet på. Jeg har fått mine smeller, og forsøker å unngå flere. Da har jeg måtte ta grep, og snu opp ned på det meste.
Det har gitt meg gode resultater. Jeg har det så mye bedre nå enn tidligere! Å finne sin egen vei har vært tøft både fysisk og mentalt. Men jeg er sikker på at jeg går riktig vei nå. Jeg er klar for å oppleve masse mer i livet mitt. Jeg gleder meg til å se hva som venter rundt neste sving. Jeg har positive tanker inni hodet mitt, og er klar for å mestre nye situasjoner! Jeg er stolt over den veien jeg har gått. Jeg er stolt fordi jeg tørr å være meg selv på godt og vondt!
Jeg er sikker på at de tøffeste årene i livet har lært meg aller mest. Jeg vet hva som er godt for meg, og hva jeg ikke skal godta. Jeg kan verne om meg og mine på en helt annen måte nå enn tidligere. Det gjør meg trygg. Trygg nok til å gå mine egne veier!
Vi blogges!