Det har noen ganger blitt veldig tydelig her hjemme at der forekommer et motepress også blant gutter. Jeg opplever til stadighet at der er spesielle merker som jeg får klar beskjed om at er best og mest populært. Men jeg er ikke blant de som løper etter spesielle merkeklær selv om naboen kanskje bruker det. Det handler om mange ting. For det første handler det om egne verdier. Jeg har aldri vært opplært til å shoppe det dyreste. Det er mye viktigere at plagget er funksjonelt, og riktig størrelse. Jeg mener også at det er viktig å ikke a seg rive med dette vanvittige kjøpepresset som foregår rundt oss. Jeg har gjentatte ganger arvet klær til mine barn. Det mener jeg må være fullt godtatt her i samfunnet vårt. Vi sparer også miljøet ved å gå for gjenbruk. Det er blitt mer til at jeg kjøper klær nå til barna, men jeg drar ikke på merke jakt.
Dersom ungene vil bruke sparepengene sine på klær, så er det opp til dem. Men jeg er glad i klær som kan brukes, vaskes og som gjør nytten sin. Alle har selvfølgelig sine favoritter, og det er helt i orden. Hver sin økonomi spiller også inn. Slik er det bare, og alle får velge selv. Men jeg synes det er trist når barna på barneskolen opplever et slik fokus på merker. Jeg ønsker ikke slikt fokus blant så små barn. Men slik er samfunnet vårt blitt, og jeg burde nok ikke bli så overrasket over det. Jeg forsøker å finne klær som passer vårt bruk, og vår økonomi. Så får de som vil bruke mer av lønnen sin på klær til ungene. Så lenge vi er varme og tørre, så er det meste i orden!
Jeg håper at du tar poenget mitt. Jeg håper du ikke føler deg altfor angrepet dersom du velger dyre merkeklær til dine barn. Vi gjør alle slik som vi selv ønsker, og det er helt greit. Men vi må ikke glemme å lære de små om verdiene i livet. Det som virkelig betyr noe, og som man bør fokusere på hos hverandre. At lekekameraten ikke har de samme klærne gjør absolutt ingen ting!
