Vi lever i en verden hvor presset øker på oss alle sammen. Man skal ha materielle goder, fast jobb med solid inntekt, ha en god cv, være sosialt aktiv. Vi skal liksom skinne midt i en kaotisk verden med enorme forventninger. Forventinger som vi raskt setter selv, eller som vi får servert i fleisen av eget samfunn. Midt i dette kaoset skal vi ha kontroll på vår egen mentale helse. Vi skal være i balanse. Vi skal stå stødig, og være super sterke kvinner og menn!
For veldig mange av byr dette på store utfordringer i hverdagen. En hverdag som ofte fremkaller angst og uro. Som stadig vekk gir oss triggere. Som hele tiden påminner oss om hvordan vi bør være. Hvordan vi bør se ut. Hvordan vi skal klare å lykkes i verden. Hvordan vi stadig kan oppnå mer suksess. For det er jo så utrolig viktig å lykkes? Midt i dette kaoset sitter vi. Med mentale utfordringer som ingen ser. For mentale utfordringer vises ikke alltid på utsiden!
Jeg er en av disse. En av dem som har en psykisk diagnose. En av alle dem som kjemper litt ekstra for å klare hverdagen. Og jeg er ikke alene. Vi er veldig mange. Det kan være deg, eller din nabo. Din venninne, eller din onkel. Alle kjenner noen som har ekstra utfordringer i hverdagen. Det er ikke noe å skjemmes over. Jeg er opptatt av at vi ikke skal se ned på oss selv. Det har vi faktisk ikke noen grunn til.
Når jeg går i gaten, så kan ingen se på meg at jeg sliter mentalt. Jeg klarer meg fint i det offentlige rom. Men jeg kan likevel kjenne på en sårhet. Jeg tar på en maske for å beskytte meg selv. Jeg ønsker ikke å vise alle andre hvordan jeg kan ha det. Jeg kan prate om det i foredrag, og her på bloggen. Men jeg ønsker jo ikke å få angst slik at alle ser det. Rett og slett fordi jeg da vet at fordommer og uvitenhet vil gjøre mine medmennesker utrygge.
Jeg pleier å si at min mentale diagnose er ikke smittsom. Det er ikke på noen måte farlig å være sammen med meg. Jeg elsker å være sosial, og møte mennesker. Slik er veldig mange. Ikke vær redd for å bli en god venn med oss. Vi trenger det faktisk, og det vil bare være godt for oss alle sammen!
Vi blogges!