Jeg får veldig mange tilbakemeldinger om at jeg er så tøff som står frem her på bloggen og på videoer. Tusen takk for hyggelig ord. Jeg kan nok virke tøff og sterk. Og ja, jeg er nok det på mange måter. Men sannelig er jeg svak innimellom. For det koster å utlevere seg selv. Det er hardt å få seg en ny start. Og noen dager klarer jeg nesten ingenting. Jeg har heldigvis mange flere gode dager nå enn før. Men jeg føler meg til tider både liten og svak. For jeg er følsom og sensitiv. Jeg blir preget av det som skjer rundt meg. Det er tøft å få harde blikk, og en kald skulder.
Jeg prater i det offentlige rom. Jeg har en egen blogg og egen kanal på Youtube. Jeg har valgt det helt selv. Jeg utsetter meg selv for mye oppmerksomhet. Jeg vet selv at det kan være litt hardt til tider. Men jeg brenner for mine saker, og tenker at det er de kampene jeg skal ta. For det er ikke mange andre som virkelig tar tak i dette. Jeg er bare laget slik at jeg må gjøre noe med ting. Jeg vil gjøre en forskjell. Dermed blir jeg svak når jeg blir alene, og de vonde tankene overtar hodet mitt. Men jeg har faktisk aldri vært mer trygg på meg selv enn det jeg er nå.
Jeg er ærlig. Jeg er sterk. Jeg er svak. Jeg er ett vanlig menneske med erfaringer som bør brukes fornuftig. Andre mennesker trenger ikke å gjøre mine feil om igjen. Jeg har aldri gitt opp livet. Det er for mye verdifullt i livet mitt til å gi det opp. Så selv om jeg føler meg svak, så er jeg sterk nok til å kjempe. Sterk nok til å stå opp for mine egne valg og meninger. Og da gjør det ikke så mye at jeg må føle meg svak iblant for så å komme sterk tilbake!
