Dagens overskrift har blitt brukt i mange ulike situasjoner. Og det kan jo selvfølgelig diskuteres. Ikke alle er enige i denne konklusjonen. Men jeg er blant dem som bruker det som en motivasjon. For jeg er nødt til å kjempe hardt for å klare min hverdag så godt som mulig. Og min familie fortjener at jeg kjemper videre. Jeg har mange ganger hatt lyst til å gi meg. Til ¨kaste inn håndkleet. Ikke orke en ny runde med ulike utfordringer. Men så kommer jeg på hva jeg egentlig kjemper for. Jeg kjemper for et godt liv for meg og mine nærmeste. Da kan jeg ikke gi meg!
Jeg har vært skikkelig nede for telling i perioder. Og jeg har tatt imot hjelp for å komme opp igjen. Jeg har hatt det svært tungt, men jeg har lært utrolig masse. Jeg har lært at når man tror energien er helt brukt opp, så ligger det mer på lur. Og jeg har lært at det er ikke et nederlag å be om hjelp! Jeg er så glad for at jeg valgte å være mottakelig for hjelpen. For jeg trengte den. Det var helt nødvendig for å kunne bli sterk nok i meg selv. Jeg tar fortsatt i mot hjelp, men jeg trenger det ikke så ofte lenger. Jeg står stødigere nå i meg selv! Jeg har lært at jeg er sterk! Jeg har lært at jeg er sårbar, men kjemper som en løve! Og nå er jeg ikke så redd lenger. Jeg tørr å være meg selv. Enten så liker man meg, eller så lar man være. Jeg er opptatt av å være åpen og inkluderende. Jeg vil være et varmt og godt menneske som folk liker.
Men alle liker meg ikke. Noen er sinte på meg. Andre er bitre. Noen er rasende. Noen liker meg bare ikke i det hele tatt. Sånn er livet. Man kan ikke bli likt av alle som vi lever på jorden med. Men vi må likevel jobbe med å respektere hverandres ulikheter. Jeg tok et valg for noen år siden. Jeg satte strek, og begynte på nytt. Det har vært utrolig hardt, men jeg var nødt til å ta grep om eget liv. Da mister man mennesker. Det må jeg leve med. Men jeg har fått så utrolig mye mer. Jeg har fått kjærlighet og respekt. Jeg har fått trygghet og omsorg. Jeg har fått nye venner som liker meg slik jeg er i dag. Jeg får stadig nye utfordringer i hverdagen. Jeg opplever mestring! Det gjør så uendelig godt!
Jeg er glad for at jeg ikke gir meg! Jeg er klar for å kjempe videre. Hver eneste dag skal jeg oppleve nye ting som former resten av livet mitt. Og jeg skal leve i en varm og lun atmosfære som gjør meg godt. Jeg skal utfordre meg selv, og pushe meg ut av komfortsonen gang etter gang! Da er jeg ikke en dritt! Da er jeg et ekte menneske ,ed et levende og varmt hjerte!
Vi blogges!
