De siste årene har jeg tatt mange valg. Valg som ikke bare berører meg alene. Valg som har ført til enderinger for små og store. Rett som det er så dukker det opp nye valg som jeg må ta stilling til. Valg som kan lage nye stormer. Noen små stormer, og noen store stormer. Det hender at jeg må bruke veldig lang tid på å ta et valg. For jeg vet at der kommer reaksjoner i etterkant som jeg må kunne ta imot, og stå inne for.
Likevel er jeg ikke veik. Jeg tar de valgene som behøves for at livet skal gå i riktig retning. Men jeg kjenner på et stort ansvar. Noen ganger er det vanskelig å vite hva resultatet av mitt valg vil bli. For jeg må som alle andre ta noen sjanser i livet. Jeg har meg noen runder i tenkeboksen. For det er ikke alltid jeg ser løsningen med det første. Jeg må ofte gå mange runder med meg selv før jeg lander ned på hva jeg gjøre.
For å ta slike valg må man stå trygt i seg selv. Jeg står nå på en trygg og god grunnmur. Jeg har solide mennesker rundt meg. Jeg vet at jeg har støtte og varme rundt meg. Så derfor klarer jeg alltid å komme meg gjennom de vanskelige periodene som dukker opp. For jeg kan ikke ta feige valg. Jeg må ta riktige valg. Uansett hva som kan skje etterpå, så må jeg vite med meg selv at jeg har gjort det som er riktig på lang sikt.
Så derfor står jeg stødig på mine valg. De er gjennomtenkte, og nøye vurdert. Jeg drøfter og diskuterer før jeg bestemmer de viktigste tingene. For mitt hode tenker ikke alltid best alene. Jeg har lært meg å ha stødige bein. For der vil komme flere stormer og vindkast mot meg.
Vi blogges!
