I det siste har jeg gått mange runder med meg selv angående kroppen min. Jeg har vært deprimert fordi mine revmatiske sykdommer lager masse smerter og begrensninger. Jeg har vært trist fordi jeg aldri blir frisk igjen. Jeg har i tillegg mine utfordringer i forhold til eget utseende og mangel på selvtillit.

Men det var jeg som fikk denne kroppen. Det er jeg som må finne mine egne måter å klare hverdagen min på. For jeg kan ikke bruke min energi på ting som bare er slik det er. Det var jeg som fikk det runde ansiktet . Det var jeg som alltid har vært overvektig. Det er jeg som har revmatiske diagnoser.

Og vet dere hva? Det er også jeg som har kjempet meg gradvis ned i vekt! Det er jeg som trener hver uke selv om kroppen verker! Det er jeg som kjemper hver eneste dag for en god hverdag! For jeg er sterk. Jeg er tøff. På min måte kommer jeg meg videre. Og jeg vil vise andre at man kan klare det som kommer!

Derfor kommer jeg aldri til å gi meg! Derfor setter jeg meg stadig nye mål! Både fysiske og psykiske målsettinger! For jeg kan! Jeg vil! Og jeg gir meg aldri!