2.påskedag om kvelden da var det nok. Etter en hel påskeferie med influensa, var jeg svært redusert. Jeg hadde da slitt i noen dager med pusten. Ingenting ville hjelpe, og jeg ble skikkelig utslitt av å gå få meter. Til slutt kom tårene. Det var så tungt å få puste. Så da kom jeg meg av sted til Mandal legevakt. Jeg er veldig glad for at jeg dro dit. Jeg fikk svært god hjelp, og ble raskt koblet opp til astmamedisin og ekstra oksygen. Etter en stund med medisin, så var jeg et nytt menneske. Jeg sliter fortsatt med hoste, men for en forskjell! Astmaen min hadde tydeligvis gått i vranglås, så det var visst godt at jeg fikk hjelp.
Det var så godt å endelig kunne puste tilnærmet helt normalt igjen. Nå gjenstår bare å bli kvitt hosten, og få igjen matlyst og smaksans. Jeg blir fortsatt fort sliten. Dette vil sitte i en hel stund. Så jeg skal følge legens råd om å ta livet fullstendig med ro de nærmeste dagene. Takk og lov for at vi har flinke helsepersonell som raskt kan fikse våre utfordringer. Jeg følte meg veldig trygg og ivaretatt på legevakten. De jobbet raskt, men var smilende og imøtekommende mot en sliten sjel. Jeg er så takknemlig for at de hjalp meg. Jeg har i hvert fall fått erfare at jeg må ta min astma på alvor. Jeg skal ikke vente så lenge med å oppsøke lege en annen gang.
Så nå er det rekonvalesens som er viktigst . Jeg har derfor kansellert dagens planer for min egen del. Jeg får se an formen utover i uken før jeg legger planen videre. Men håper at formen vil stige betraktelig etter hvert. Nå puster jeg i hvert fall godt, og det er befriende for meg! Håper dere andre er friske!
Vi blogges!
