Det er jeg som er sjefen i eget liv. Det er jeg som har siste ordet. For jeg har min egen rett til å bestemme selv over egen kropp og liv. Det har tatt veldig mange år å forstå det. For jeg lot meg overkjøre i mange år. Jeg lot ting skje som aldri burde skjedd. Jeg tillot å bli trådd ned på. Det er det helt slutt på. Jeg har satt strek. Og det føles vanvittig deilig! Jeg er så stolt over at jeg klarte å stoppe det livet. For det var ikke bra for meg eller mine nærmeste. Det var på tide å trekke i nødbremsen. Det ble hardt og vanskelig. Men det var riktig, og det var helt på sin plass!

Vi lever alle sammen bare en gang. I løpet av livet vårt opplever vi mye forskjellig. Vi opplever mange gode øyeblikk. Vi møter også på prøvelser av ulike slag. Noen er langvarige og brutale. Andre er fort overstått, og man glemmer de lett. Uansett så former de livene våre. Vi får erfaringer på godt og vondt. Jeg vet at mine erfaringer er smertefulle. De har satt veldig dype spor. Men jeg vet også at jeg er sterk nok til å leve videre på en fin og god måte. Så lenge jeg får skrive og prate, så kommer jeg meg videre. Det er min vei gjennom denne prosessen.

Nå styrer jeg skuten selv. Med god hjelp og støtte av min kjære mann. Sammen manøvrerer vi oss fremover i livet! Sammen tar vi de valgene som er riktige for vår familie. Og jeg vet at jeg blir møtt med respekt og kjærlighet. Selv om vi diskuterer, så blir vi alltid enige. Og jeg blir hørt. For jeg bestemmer selv over egen kropp og eget liv. Det er en deilig følelse. Jeg blir sterkere for hver eneste dag. Selv om jeg stadig har vonde stunder, så er jeg likevel enormt sterkere enn før. Det er jeg stolt over!

Vi blogges!