Jeg har min mentale helse. Det har du også. Selv om du kanskje ikke vil tenke så masse på det. Mange vil ikke tenke eller snakke om sin egen mentale helse. Det aksepterer jeg. Vi er forskjellige. Men alle har en mental helse, det er helt sikkert. For noen så går det veldig fint, mens andre møter på utfordringer som setter vår mentale helse på prøve. Jeg er blant dem som har opplevd masse vondt, og som må leve med ettervirkningene av  det. Men vet dere, det går faktisk også fint an å leve et godt liv med slik bagasje. Det som er viktig, det er å erkjenne situasjonen. Da kan man nemlig begynne å jobbe med egen mentale helse.

Jeg har erkjent mine svakheter og styrker. Jeg vet hvor skoen trykker for egen del. Det har tatt tid å komme dit, og jeg er ikke ferdig med prosessene. Det er ikke sikkert at jeg noen gang blir helt ferdig heller. For skadene er så store. Sårene er veldig dype. De tar lang tid å gro. Men jeg er godt i gang, og livet er faktisk veldig godt! Jeg er omgitt av en trygghet og omsorg som gjør at jeg klarer å kjempe videre. En kjærlighet som har gitt meg nok styrke til å bli glad i meg selv. Det har vært en veldig lang vei. Men jeg er så uendelig glad for at jeg valgte å ta sjansen.

Vår mentale helse er fortsatt et vanskelig tema. Det har blitt mye mer åpenhet rundt dette, og det er bra. Men jeg møter likevel på en del motstand fordi jeg prater så åpent om disse temaene på bloggen min. Jeg tror folk blir redde. Det blir nært og sterkt, og man setter opp en blokade for å skjerme seg selv. Man ønsker ikke å måtte forholde seg til slike utfordringer selv. Så derfor velger noen å ikke like det jeg gjør. Det er helt i orden. Men jeg tror likevel at min blogg er viktig. Jeg får nemlig stadig tilbakemeldinger fra unge og gamle. Bloggen min gjør en forskjell. Det varmer hjertet mitt veldig. Jeg blir glad. Jeg blir rørt. Jeg vet ikke om jeg klarer helt å forstå det. Men jeg forsøker.

Min blogg er liten. Men den er her. Her kan dere følge mine oppturer og nedturer. Jeg har valgt åpenhet. Det kommer til å være slik. For jeg gidder ikke å pynte så veldig på min fasade. Jeg er glad i livet, og gleder meg over dagene! Jeg liker å dele livet mitt med dere! Så jeg fortsetter min kamp fior åpenhet rundt mental helse. Det er noe jeg mener er viktig å kjempe for!

Vi blogges!