Jeg får mange fine kommentarer av mine lesere via Facebook. Det er veldig hyggelig, og jeg er veldig takknemlig for alle tilbakemeldingene. Jeg får stadig kommentarer om at jeg er så tøff! Tusen takk. Jeg kan kanskje virke som en tøff dame. Det stemmer til en viss grad. Men det er hardt å være tøff! Det er ikke alltid like enkelt å være meg. For jeg har et stort behov for å formidle mine tanker og følelser. Og det er ikke alltid like enkelt å skulle gjøre det selv. Jeg er veldig glad i å skrive. Men noen ganger så gjør det jammen vondt også.
For selv om jeg er ganske tøff, så er jeg også sårbar og sensitiv. Jeg formidler med følelsene mine på godt og vondt. Jeg blottlegger mye, men ikke alt. For meg har det vært viktig å være ærlig. Jeg forsøker å ha en ryddighet på min blogg. Jeg forsøker å si minst mulig om andre mennesker. For bloggen er min, og det er mine meninger som kommer frem der. Jeg har valgt å blogge. Jeg har valgt å ha en egen arena som bare er min. Den er jeg glad i. Noen ganger er det i tøffeste laget for meg. Men da gjelder det å trekke pusten, og senke skuldrene ned.
For jeg skriver ikke om noe jeg ikke kan dele. Jeg har skrevet godt over 1000 innlegg, og jeg angrer ikke på noen av dem. Det er ikke alle som er like gode, men ingen av dem har jeg ønsket å slette. For jeg står inne for det som jeg skriver. Samme hvor tøft det blir. Jeg klarte ikke å ha kommentarfeltet mitt åpent. Men jeg er veldig glad for at kommentarer kommer til meg på Facebook. Da får jeg i hvert fall kommunisert med de fleste av mine lesere. Og jeg håper at Dere vil fortsette å henge med på bloggen min fremover.
Livet mitt er nå veldig godt. Men det er samtidig tøffe tak i hverdagen. Derfor er jeg ikke alltid like sterk som jeg skulle ønske. Men jeg kommer meg gjennom dagene på en ganske god måte, og jeg blir stadig friskere. Tusen takk for at Dere heier meg fremover, og løfter meg opp når jeg faller litt sammen!
Vi blogges!