Denne helgen skal vi være i Egersund. Det er alltid en stor utfordring for meg personlig. Det er jo hyggelig å møte min familie igjen, men jeg kvier meg alltid for å være i min hjemby. Det er trist å erkjenne at det nok alltid vil være slik. Men jeg er fast bestemt på å klare meg så godt som overhodet mulig. Jeg er klar for å gi kroppen en god opplevelse. For nå er jeg sterkere, og takler ting bedre. Men jeg er i beredskap hele tiden, og er alltid urolig når jeg drar til Egersund. Kroppen min husker nemlig så altfor godt hva som har skjedd der før.

Men vi satser på at helgen går bra likevel. Jeg skal forsøke å ha en så god helg som mulig sammen med mine kjære. Jeg tar meg kanskje en liten tur i sentrum dersom formen tillater det. I så fall er det jo koselig å møte gode venner igjen! Jeg regner med at vi rekker litt av hvert denne helgen. Men vi skal ha fokus på å ta det rolig. Ikke stresse meg opp for mye. Det er viktig å beholde roen i seg selv. Vi håper på en fin helg sammen med familien. Og guttene får møte kompiser også i løpet av helgen.

Noen ganger må jeg virkelig jobbe hardt for å mestre en slik situasjon. Og det koster meg masse krefter å gjennomføre en helg i min tidligere hjemby. Slik er det bare. Jeg skulle ønske at det var annerledes for meg. Men jeg håper og tror at jeg skal komme meg over det ved å gjennomføre fine besøk fremover. Jeg er svært takknemlig for at min bror er gjestfri, og har god plass til oss. Det gjør ting veldig mye enklere for oss. God plass til å slappe av i rolige omgivelser. Det er kjempeviktig for oss.

Vi blogges!