Det er masse skam forbundet med overvekt og mat. Det fikk jeg erfare som liten jente. Allerede på barneskolen ble jeg mobbet fordi jeg var overvektig. Det var fryktelig vondt for meg. Det er en vesentlig årsak til at mitt spisemønster har vært vanskelig i alle år. Jeg kan huske hvordan jeg gjemte frokosten bak radioen. Jeg orket ikke å spise mat før skolen, fordi jeg gruet meg så enormt til bussturen og skoledagen som ventet. Så dermed gikk jeg på skolen uten å ha spist noe særlig i det hele tatt.
På skolen klarte jeg ikke å spise nistematen som mor hadde sendt med meg. Jeg følte jeg ble tykkere for hvert eneste bit jeg tok. Jeg kjente på en skam inni meg, og var sikker på at spiser jeg nå, så blir jeg enda tykkere og de mobber meg enda mer. Så i lange perioder spiste jeg ikke i løpet av en hel skoledag. Men jeg turte ikke å kaste nistematen i søppelen. Jeg lot den ligge nederst i ranselen, og så la jeg den i kommodeskuffen hjemme på rommet mitt. Etter hvert ble jo det en stinkbombe. Min søster fant ut hva som skjulte seg i kommodeskuffen min gang på gang.
Jeg har ofte lurt på hvorfor jeg tok nistematen med meg hjem igjen. Jeg ble jo oppdaget etter hvert hjemme. Men jeg fikk fortsatt med nistemat hver eneste dag, og jeg spiste ikke. Dermed overspiste jeg noe enormt med middagsmåltidet hver ettermiddag. Jeg spiste mer middag enn min far. Etterpå orket jeg nesten ingenting. Jeg spiste kveldsmat, men ikke så veldig mye. Det ble helt feil, og det holdt seg slik gjennom hele grunnskolen. Det var først når jeg som voksen begynte å jobbe, at jeg fikk i meg flere måltider.
Jeg forteller ikke dette for å legge skyld på andre. Men jeg forteller det fordi jeg tror barn som vokser opp med mobbing i dag kan gjøre det samme. For det er sårt når man allerede som barn opplever mobbing angående kropp og vekt. Jeg gikk i så mange år og bar på en skam. En skam over mitt eget utseende. En skam over alt det jeg hadde puttet i munnen min. Det er farlig for et menneske å tenke slik. Jeg har heldig vis fått god hjelp med dette nå i voksen alder. Men jeg sliter enda med spisemønsteret mitt i perioder.
Ta en prat med barnet ditt dersom du oppdager at det ikke spiser. Det trenger ikke være så alvorlig som i mitt tilfelle. Men det er verd å sjekke hvorfor barnet ditt ikke klarer å spise med de andre elevene på skolen!
Vi blogges!