Noen ganger er det nødvendig å prate om vanskelige ting. I løpet av helgen hadde jeg en slik samtale med mine kjære foreldre. Det ble sterkt og tårevått. Men det var rolig og fredelig. Vi fikk pratet sammen om veldig vanskelige ting. Det kom litt uforberedt på meg, men det gjorde godt i etterkant. Hva praten hadde av innhold, forblir privat mellom oss. Men det var viktig for både dem og meg.
Det er viktig å tørre prate sammen selv om det er vanskelige emner. Følelsene blir så sterke, og man må sette ord på ting man har båret på altfor lenge alene. Jeg tror at jeg kom noen steg videre i livet mitt etter denne praten. Det er jeg glad for. Og de gode , varme klemmene jeg fikk av mor og far etterpå, de betød veldig mye for meg. Vi har god stemning mellom oss.
Selv om jeg deler mye, så har det vært lettere å skrive enn å prate. Gjennom bloggen har jeg klart å formidle opplevelser , tanker og følelser . Min familie leser alt. Og dermed forstår de så mye mer hva jeg går gjennom. Jeg er sikker på at bloggen har hjulpet oss til å kunne ha en slik prat sammen. Det var så godt å kunne tørre si det jeg trengte å si.
Vi kommer til å fortsette å prate sammen. For det har vi alle sammen behov for. Da kommer vi oss videre sammen. Det er jeg takknemlig og glad for❤