Når man er gjennom mange prosesser, så er det viktig å ta små steg om gangen. For dersom man bare tar sats, så er det ikke alltid like enkelt å lande trygt. Jeg har derfor valgt å ta steg for steg i et tempo som gjør meg trygg på færre tilbakefall. For jeg ønsker meg en solid og sterk grunnmur som holder meg oppe resten av livet. Jeg har derfor tatt ulike grep. Jeg har valgt å ta imot terapi. Jeg har tatt tak i ulike traumer og problemstillinger i et rolig tempo. For jeg har et behov for å bearbeide ting ferdig før man jager på et nytt.
Det har tatt mange år. Og det vil fortsatt ta mange flere år. For jeg er ikke ferdig. Egentlig blir jeg nok aldri helt ferdig heller. Men jeg har nå kommet til et punkt hvor jeg virkelig ser og kjenner at livet er i ferd med å bli bedre på mange måter. Og jeg vet at de smellene som kommer fremover, de skal jeg klare å komme meg gjennom. For jeg er sterk. Jeg er modig. Jeg tørr å møte sannheten selv om den svir noe helt forferdelig. Det har vært utrolig mange tårer underveis. Og det kommer til å fortsette.
Jeg kan ikke velge fortiden min. Men jeg kan velge fremtiden min. Og jeg vil ha en lys og god fremtid sammen med mine nærmeste. Jeg vil oppleve alt det gode som livet har å by på! Derfor har jeg en drivkraft inni meg som ikke slutter. Jeg vil kjenne at livet er godt også for meg! Det vil bli masse spennende som kommer min vei! Jeg må være villig til å prøve og feile underveis. Men jeg er sterk nok til å reise meg igjen. Det har jeg bevist for meg selv i mange år allerede. Jeg gleder meg veldig til å se hva livet har å by på!
Vi blogges!