Det er utrolig deilig å føle seg trygg. Det er godt å våkne opp i et hjem hvor jeg alltid trives. Jeg tusler rundt her hjemme, og nyter å være her. Det er trygt og godt. Jeg har endelig funnet meg til rette på en ordentlig måte. Så langt det går an for meg å finne ro. Jeg nyter å være her i Mandal. Jeg tusler rundt på amfiet eller i sentrum uten å tenke så mye. Jeg skanner ikke omgivelsene. Jeg koser meg ute blant folk, og er sosial igjen. Jeg tørr å la mennesker komme inntil meg igjen. Selv om jeg til tider går på noen smeller, så er jeg likevel trygg nok til å forsøke igjen.
Her på Sørlandet slapper jeg av på en helt annen måte enn jeg gjorde før. Jeg sliter enda med indre uro, men det skyldes helt andre faktorer i livet. Hjemmet mitt har blitt en solid og trygg havn hvor jeg slapper av og finner styrke til nye dager. Det er en vidunderlig følelse for meg. Å kunne si til barna mine at her skal vi bo. Her skal vi være. Dere trenger ikke frykte at vi skal flytte på oss noe mer. For her har små og store det veldig godt. Jeg er glad for at jeg er i stand til å nyte en slik ro nå.
Når man bryter opp fra hjemstedet sitt, så tar man en stor sjanse. Det vet jeg. Men jeg var sikker på at jeg valgte riktig denne gangen. Vi valgte riktig tidspunkt, og vi kom oss helskinnet gjennom alle forandringene. Barna har fått venner, og jeg er også i ferd med å få et lite nettverk rundt meg. Det var veldig viktig å flytte vekk fra alt det vonde og vanskelige. Vi trengte fysisk avstand. Samtidig er det nærme nok til en dagstur på besøk. Jeg er så uendelig takknemlig for at min kjære inviterte oss hit. Det var akkurat det vi trengte!
Vi blogges!
