Jeg var i ferd med å la hele livet mitt rakne. Da jeg valgte å bli alene i 2012, måtte jeg starte livet helt på nytt. Jeg hadde aldri stått alene på egne bein noen gang. Det var på tide å få livet mitt tilbake igjen. Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli så tøft og vanskelig. Men jeg var helt nødt til å foreta endringer i livet mitt. Jeg bestemte meg for å ta tak i de problemene som vi hadde med oss. Jeg startet en beintøff reise. Heldigvis vet vi ikke hva som venter på oss rundt neste sving. Men jeg tok en dag om gangen.

Underveis har jeg både bedt om hjelp, og tatt imot hjelp, Jeg har lagt alt annet til side, og fokusert på mine barn og mitt liv. Det er jeg veldig glad for. Nå kan jeg nemlig se at det har kommet fremgang. Jeg vet at det var verd alt slitet og alle tårene. Jeg har fokusert på å lage trygghet og stabilitet. Forutsigbarhet i alle ledd. Jeg måtte erkjenne, og godta situasjonen. Dermed kunne jeg legge listen slik vi trengte å ha den. Jeg måtte godta at vi ikke lenger kunne gjøre det slik som før. Alt måtte være nøye planlagt, og det var ikke rom for utskeielser.

Det var viktig å vite hva vi skulle gjøre hver dag. Det var viktig å ha en middagsmeny, og holde den. Hadde jeg lovet pølser til middag, ja så måtte det bli pølser den dagen. Dersom noe gikk skeis, ble det masse uro i lang tid. Men selv om det har vært slitsomt, så har det båret frukter på lang sikt. Nå er vi alle sammen mer stabile og trygge. Vi jobber oss gjennom hverdagen på en rolig og trygg måte. Jeg holder kontrollen på ting, og forsøker å slippe taket når det er best å  gjøre det. For prinsene mine må få utvikle seg litt på egenhånd også. Med en løvemamma i bakgrunnen som alltid ønsker å passe på.

Det har gått snart 5 år siden jeg tok valget. Jeg har ikke angret en eneste dag. For det var riktig og viktig. Livet som ventet på meg gav meg mange overraskelser underveis. Blant annet en kjæreste som jeg elsker så høyt. Tenk at jeg skulle få oppleve kjærlighet. Det har vært den viktigste støttespilleren av alle. Jeg har hatt en trygg favn å søke trøst og styrke hos. Nå er jeg endelig i stand til å kunne gi mer tilbake. Det er det største man kan få. Trygghet, kjærlighet og respekt. Det ble et godt liv til slutt!

Vi blogges!