Det hender jeg må kjempe litt ekstra. Det hender jeg virkelig må ta tak i viktige utfordringer. Og det hender jeg blir skikkelig sint og kvass. I går måtte Løve mamma frem igjen for å ordne opp! Hva som skjedde helt nøyaktig vil jeg ikke dele her. Det forblir privat. Men jeg ble skikkelig fortvilet og veldig sint. Det fikk de forskjellige involverte høre. For jeg nøler ikke. Når jeg oppdager at jeg som mamma må ordne opp i vanskelige ting, så gir jeg gass uansett hvor sliten jeg er. For jeg firer ikke når det kommer til de kjæreste jeg har i livet mitt.
Jeg er ikke nådig dersom jeg føler det er nødvendig å slå i bordet. Og denne gangen ble jeg skikkelig sint og frustrert. Det ble heldigvis mottatt på en god måte. Og jeg kommer ikke til å slippe taket før alt er på plass. Det er min plikt å hjelpe til. Og det firer jeg aldri på. Jeg snakker med etater, og involverer alt det som behøves for å få ting på stell. Sånn er det bare. Jeg er en Løve mamma. Og det er jeg stolt over å være. Livet går opp og ned for både små og store. Det er helt naturlig å hjelpe til når det behøves.
De som kjenner meg privat vet at jeg har krutt. Jeg kan bli veldig sinna. Men det kommer alltid av en viktig årsak. Og i dette tilfellet hadde jeg ingen tvil om hva som var riktig å gjøre. Derfor slo jeg skikkelig i bordet. Jeg er glad for at jeg gjorde akkurat det. Nok en gang er jeg i kampen for de som jeg elsker aller mest. Det er ingenting som er viktigere akkurat nå. Jeg er mamma. Det kommer først.
Vi blogges!
